Barna 4 og 5 år vekker meg ofte om natten, hvordan sove bedre?

[AnonymBruker]

Har to barn på 4 og 5 år. Spesielt den minste har aldri vært spesielt "flink" til å sove, og det er unntaket hvis han sover en hel natt fra kveld til morgen i sin egen seng. Da er det nesten slik at jeg våkner om natta og lurer på hvorfor han ikke er der og må gå inn på rommet deres og sjekke at han lever...

Den eldste har sovet ganske bra fra 1-2-årsalder, med noen unntak. I det siste er derimot hun også blitt en nattevandrer... De siste ukene har begge barna kommet inn til meg nesten hver natt, på hver sine tidspunkt. Jeg våkner alltid når de kommer inn. De vekker gjerne hverandre også, og jeg blir liggende helt ytterst i senga i en vond stilling, må stå opp og prøve å skyve dem i bedre posisjoner så alle får plass, sovner igjen, så går det bare en time eller to så ligger begge to klemt inntil meg og jeg er på vei til å falle ut. Osv. Den minste liker også å ligge og "pille" på meg i søvne - prikke på meg med fingrene, sparke meg i ryggen osv.Når de sover i min seng våkner de også tidligere enn de ellers ville ha gjort. Søvnkvaliteten min er elendig... Barna er også trøtte og grinete. Tenker at jeg må gjøre noe med det, men orker jo ikke det midt på natta - lettere å bare løfte på dyna og prøve og sove videre.

Jeg har alltid vært for at de skal få komme inn i senga mi når de vil, tror det er bra med den tryggheten for dem. Men når det blir regelen mer enn unntaket går det jo ikke lenger. Prøver å forklare dem at vi alle sover best i våre egne senger, at vi alle blir trøtte av å bli vekket så mye/våkne så tidlig, at det fører til at vi blir i dårlig humør alle sammen, og at de kan komme inn til mamma hvis de har hatt mareritt, er redde/lei seg, syke osv, men at vi ikke kan ha det sånn hver eneste natt! Men selvsagt skjer ingenting...

Hva kan jeg gjøre?

Det blir ingen "skrikekur" der ungene nektes tilgang til sengen min, altså.

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

[Frisørdama]

Ingen råd desverre da jeg sliter selv med minsten som våkner et par ganger om natten og de andre som står opp grytidlig.

Men du får en sympati-klem og et 'det blir bedre når de blir større' :-)

[AnonymBruker]

Kanskje det kan fungere at du sover hos dem i en overgangsperiode?

Anonymous poster hash: a5e2f...e74

[Gjest Stjerner og planeter]

kvar gong dei kjem inn til deg tek du dei handa og leier dei tilbake i deira seng,utan å sei eit ord. Slik fortset du til dei har forstått det.

(eg veit det er surt å stå opp for å geleida dei inn att, men du får bruka den tida det trengs og du vil få betre søvn)

[SummerJoy]

Ta en prat med de på dagtid hvor du forteller at fra nå av er det slutt på at de skal ligge i din seng om natten. Fra nå av skal alle sove i sin egen seng. Ikke vær sur eller noe, men forklar rolig hvorfor.

De er 4 og 5 år og store nok til å forstå dette.

Det er såklart annerledes om de er oppriktig redde for noe, men det høres ikke ut som det er problemet?

Det kan også fungere å la dem jobbe for noe, i en overgangsperiode. Har de sovet i sin seng i så og så mange netter, så får de en liten premie. Dette for å bryte vanen.

[AnonymBruker]

Kanskje ungene kunne ha sovet i samme seng på samme rom? (et annet rom altså)

Anonymous poster hash: 5d6ef...165

[Amberleaf]

Hva med å ha en madrass på gulvet, som de står fritt til å bruke hvis de kommer stille inn uten å vekke opp resten av huset?

[Umuriel]

Prat med de om at de skal sove i sine egne senger, forklare hvorfor slik at de skjønner det, og lag kalender med klistremerker/kryss, der de får en premie etter et visst antall klistermerker/kryss? Premien kan jo være alt fra kinotur, en liten ting, en opplevelse osv.

Klistermerker har i alle fall fungert godt på min femåring når det har vært dårlige trender vi har villet snu. Da har han vært med å kjøpt de klistemerkene han likte best, og så har vi laget skjemaet sammen.

[AnonymBruker]

Takk for råd!

Jeg er litt skeptisk til dette med klistremerker/belønning. Har alltid tenkt at man må kunne klare å oppdra barna uten at man må premiere dem for alt mulig... Men innser at det kanskje kan ha noe for seg i dette tilfellet... Usikker...

Tror ikke det er noe de er redde for. Men den minste er veldig god til å spille på samvittigheten min (tror det er det han gjør, men man vet jo aldri, tvilen kommer han stort sett til gode) - han gråter og sier "mamm er sint på meg!" og lignende når han ikke får det som han vil... Jeg prøver å være streng på ting som leggetider og generell "normal" oppførsel, men akkurat det med at han er så innmari "kosete"/klengete er litt verre å korrigere... Han er jo en skikkelig mammadalt og elsker å sitte på fanget, kose, bli båret osv. Vil jo ikke nekte ham nærhet heller... Men må finne en balansegang her. Den eldste er mer rolig og selvstendig, men kan også bli lei seg hvis hun blir avvist, spesielt om natta, da er det gjerne våkning og gråt fordi hun ikke finner bamsen, drømte noe osv. Og så kan jeg jo ikke bare la minsten komme opp i senga fordi han er staest og vanskeligst å ha med å gjøre? Det ville jo være urettferdig.

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

[AnonymBruker]

"Nå er det natta og da sover vi i egen seng".

Anonymous poster hash: 3c450...bc8

[AnonymBruker]

"Nå er det natta og da sover vi i egen seng".

Anonymous poster hash: 3c450...bc8

Den setningen der kan jeg love deg at jeg har uttalt veldig mange ganger de siste årene. Er ute etter litt mer konkrete råd.

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

[SummerJoy]

Takk for råd!

Jeg er litt skeptisk til dette med klistremerker/belønning. Har alltid tenkt at man må kunne klare å oppdra barna uten at man må premiere dem for alt mulig... Men innser at det kanskje kan ha noe for seg i dette tilfellet... Usikker...

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

Jeg er helt enig med deg i dette med at man ikke skal premiere for alt mulig. Men jeg tenker at dette kan hjelpe i en liten overgangsperiode, for å bryte vanen, og gi dem motivasjon til å ikke komme inn til deg om natten. Dere er jo i en litt desperat situasjon siden ingen av dere får sove skikkelig.

[SummerJoy]

Den setningen der kan jeg love deg at jeg har uttalt veldig mange ganger de siste årene. Er ute etter litt mer konkrete råd.

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

Og da er det jo også veldig viktig at du følger opp hva du sier...

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg i dette med at man ikke skal premiere for alt mulig. Men jeg tenker at dette kan hjelpe i en liten overgangsperiode, for å bryte vanen, og gi dem motivasjon til å ikke komme inn til deg om natten. Dere er jo i en litt desperat situasjon siden ingen av dere får sove skikkelig.

Ja, det er som sagt mulig at jeg vil prøve det.

Og da er det jo også veldig viktig at du følger opp hva du sier...

Selvsagt. Men når man har konstant underskudd på søvn, er det ikke så lett

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

[Lou Salome]

Hver gang de kommer, HVER, løfter du dem opp og bærer dem tilbake til deres egen seng, "hysj hysj lille skatt, nå er det natt,, tull dyna rundt dem, kyss dem godnatt, og eventuelt syng en sang eller legg deg ned ved siden av barnet i h*ns seng til h*n sover. Det er ingen skrikekur, og det tar to til fire netter før de slutter å komme. De kommer allikevel inn om morgnen, og hvis de faktisk har mareritt eller er syke.

Funker som fjell her.

[Hedda-78]

Hørte et annet tips fra noen andre. Ha en madrass på gulvet inne hos deg. Førstemann som kommer inn og vil sove der, må ligge på madrassen. Andremann får ligge i senga.

Fører til at ingen av dem vil være førstemann....

Vi praktiserer ikke dette, vi leier dem tilbake til senga. Gjør det i halvsøvne, bare ett øye åpent, det andre øyet sover fortsatt...

Vi prøver å ikke lage noe styr rundt det, for eldstemann synes det er veldig stas med oppmerksomhet, han kan gjøre hva som helst for litt oppmerksomhet. Han synes det er veldig kjekt å bli leiet tilbake i sengen, vil gjerne prate, ha sang, en kos til, på og av med dyner og tepper og kosebamser og alle mulige unnskyldninger midt på natta. Han kan prestere å komme inn på soverommet vårt og be om å bli fulgt tilbake til rommet sitt...

[AnonymBruker]

Huff, ikke lett dette altså... sukk:

Tviler litt på om jeg vil greie å gjennomføre det. Ser for meg at minsten vil protestere veldig. Og gråte og trasse helt til jeg ikke orker mer, og så er vi like langt (eller enda litt kortere ).

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

[Nuith]

Hva med å bare låse døra?

[Redbull]

Huff, ikke lett dette altså... sukk:

Tviler litt på om jeg vil greie å gjennomføre det. Ser for meg at minsten vil protestere veldig. Og gråte og trasse helt til jeg ikke orker mer, og så er vi like langt (eller enda litt kortere ).

TS

Anonymous poster hash: 2b5ef...000

Ja da ødelegger du ennå mer for deg selv. Klart han gråter ig trasser når han vet det hjelper!

[Marsipan]

Hva med å bare låse døra?

Det er kanskje det dårligste rådet jeg har lest noen gang!

TS: Det skinner litt igjennom i innleggene dine at spesielt minstemann har deg litt rundt lillefingeren? Og at du syns det er fælt å avvise ham siden han er din lille kosegutt?

Jeg tror, at det første du må gjøre er å trygge deg selv på at det beste for alle er å sove i egne senger. Du er ikke slem mot gutten din selv om du lærer ham dette. Men så lenge han vet at han kan få deg til å tro det, vil han selvsagt utnytte det

Hadde alle trivdes med å sove sammen, hadde det ikke vært noe problem. Men så lenge det går ut over søvnkvaliteten til barna dine, i tillegg til din egen, er det faktisk ditt ansvar som voksen å sørge for at dette kommer til en løsning. Og dette ansvaret kan du ikke fraskrive deg selv om det gjør vondt å gjennomføre.

Noen ting må vi som voksne tørre å ta ansvar for, fordi det er til barnas beste på sikt.

I tillegg til blant annet kosthold, riktig påkledning og tannlege-/legebesøk, er søvn en av disse tingene.

Lykke til! Det vil nok ikke ta lang tid å gjennomføre dette, dersom du bare står trygt i deg selv underveis.