Delte signaler - NOEN som kan analysere?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et av og på forhold til min tidligere samboer i godt over et år nå. Vi har en alvorlig uenighet som er det eneste vi krangler om. Nå har det vært en av periode på vel to mnd som vi ikke har sett hverandre og bare noen dager før vi skulle møtes igjen (pga vår datter) forteller han meg at han dater med ei han kanskje kommer til å innlede et forhold til. Da vi så møttes var det en litt nervøs energi i luften og før jeg visste ordet av det var vi i full flørt. Etterhvert som jeg flørtet med, gikk det over i en mer seksuell vri og da jeg skulle gå spurte han om en klem. Siden han er av typen som ønsker å gjøre det som er rett, blei jeg litt forvirret. Etter ei uke sendte jeg han en sms der jeg spurte fint om vi kunne ta en prat om det som ikke fungerte mellom oss, men fikk ikke noe svar. Vi har hatt en stor uenighet der det mer og mer viser seg at jeg har rett og som han blånekter å uttale seg om. Etter et par dager ringte jeg han og prøvde så forsiktig jeg kunne å ta opp problemet, men da havnet han rett i forsvars modus, kastet noe urettferdig tøv i meg og la på røret. Han ringte ikke opp igjen, så jeg blei irritert og skrev en litt kvass melding til han. Ikke ufin, men bestemt. Denne fikk jeg heller ikke svar på... Da det dukket opp noe jeg (litt ufrivillig) måtte be han om hjelp til ang. vår datter, ringte han straks tilbake og var både behjelpelig og høflig. I senere tid hørte jeg fra seriøse kilder at hans interesse for daten hans var begynt å dabbe av og at han visstnok hele tiden hadde hatt unnskyldninger for ikke å gå til sengs med henne...

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Delte signaler i hytt og vær synes jeg. Er dette en normal og akseptabel oppførsel fra en vel voksen mann? Eller er det jeg som er helt på tyttebærtur?

Frk. forvirret

Anonymous poster hash: b5007...e7a

Anonymous poster hash: c75f6...865

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Det er noe som heter "hvis en man er glad i deg vil du vite det, hvis han ikke er det vil du være forvirret".

Du har vært pådriveren her hele veien (ikke avventet og sett om han tar kontakt) og flere ganger har han ignorert forespørslene dine. Han begynte å date en annen - hvordan det forholdet går har ikke noe med deg å gjøre. Vender han tilbake så er du en reserveløsning, og det skal du heller ikke finne deg i.

Siden du ikke vil si hva denne "uenigheten" går ut på, er det vanskelig å si noe mer. Men uansett hvem som objektivt sett har rett, så er han av en annen mening og det er ikke stort mer å gjøre med det.

Jeg ville kuttet ham ut og gått videre med livet. Når et par har vært "av og på" såpass lenge så går det uansett mot en slutt, og det er bedre å kutte nå enn senere.

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

[AnonymBruker]

Hvis dere er samboere, hvordan er det mulig å ikke se hverandre på to mnd? Hvor har han vært?

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

[AnonymBruker]

Hvis dere er samboere, hvordan er det mulig å ikke se hverandre på to mnd? Hvor har han vært?

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

Hun skrev "tidligere samboer". Regner med at dette er ekser som har holdt på igjen i 1 års tid.

TS: det blir vage svar uten å vite hva denne uenigheten går ut på. Men det virker som om han vil holde på til du glemmer saken. Jeg forstår det sånn at det er denne saken som hindrer dere i å bli sammen igjen. Hvis han ikke er villig til å løse det, så er det bare å kutte han ut. Ha kun kontakt med han når det gjelder barnet deres.

Når det gjelder den andre jenta, så virker det mer som om hun var en reserveløsning. En person han prøvde å gå videre med, men hvis du er sikker på at det ikke ble noe av allikevel, så er det nok fordi at han egentlig er investert i deg. Men han er nok ikke fullt investert likevel, for da ville han ha løst denne uenigheten for å få deg tilbake.

Ha en siste alvorsprat med han. Si at det er nå eller aldri. Enten så fikser dere problemet, eller så er det slutt. Flørting og alt må opphøre. Kun henvendelser om barnet blir gjeldende.

Anonymous poster hash: 8d178...6aa

[Havbris]

Litt vanskelig å svare siden vi ikke vet hva denne "uenigheten" går på. Om det dreier seg om helt grunnleggende uenighet om verdier, barneopppdragelse etc så handler det jo ikke om at den ene har rett og den andre tar feil. Da er det bare slik at man er uenige og så får man se om uenighetene er kompatible eller uforenelige.

Hvis det er en fillesak som har blitt til en kampsak for dere (deg) der det gjelder å vinne kampen så kommer dere iallefall ingen vei før dere legger ned stridsøksene og anerkjenner at dere har ulike synspunkter. Så kan dere starte en dialog istedetfor en kamp. Det virker som det er viktig for deg å "ha rett" og at du ikke legger denne saken død.

Endret 21. oktober 2013 av Havbris

[Tinka71]

Hvis dere er samboere, hvordan er det mulig å ikke se hverandre på to mnd? Hvor har han vært?

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

Tidligere samboer står det.

[AnonymBruker]

Hvis dere er samboere, hvordan er det mulig å ikke se hverandre på to mnd? Hvor har han vært?

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

Tidligere samboere står det..

Anonymous poster hash: c75f6...865

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Det er noe som heter "hvis en man er glad i deg vil du vite det, hvis han ikke er det vil du være forvirret".

Du har vært pådriveren her hele veien (ikke avventet og sett om han tar kontakt) og flere ganger har han ignorert forespørslene dine. Han begynte å date en annen - hvordan det forholdet går har ikke noe med deg å gjøre. Vender han tilbake så er du en reserveløsning, og det skal du heller ikke finne deg i.

Siden du ikke vil si hva denne "uenigheten" går ut på, er det vanskelig å si noe mer. Men uansett hvem som objektivt sett har rett, så er han av en annen mening og det er ikke stort mer å gjøre med det.

Jeg ville kuttet ham ut og gått videre med livet. Når et par har vært "av og på" såpass lenge så går det uansett mot en slutt, og det er bedre å kutte nå enn senere.

Anonymous poster hash: f5dff...bdb

Jeg deler ikke ditt syn på at det er så svart/hvitt. Det er ikke mer enn knappe tre uker siden han fortalte at han ikke 'kom seg videre' pga følelsene for meg og etter den siste på perioden var det jeg som trakk meg unna. Han kom da med et par hint som jeg høflig avslo pga at jeg trenger vite hvor han står ift ei barndomsvenninne som har med viten og vilje satt oss kraftig opp imot hverandre fra dag nr.1

Før jeg flyttet begynte jeg omsider å se hva denne 'supersnille' venninna egentlig hadde drevet på med bak vår rygg og vi hadde en heftig krangel der han tar hennes parti. Hun hadde da invitert han med på helgetur i fjellet og 'glemt' å invitere meg og hennes samboer... obs så uheldig av hun! Det vi ikke viste den gang var at hun lå paddeflat etter han og alt tyder på at det er derfor hun fremdeles bedriver en slags heksejakt på meg, med grove rykter i hytt og vær. Jeg har bestandig vært hyggelig mot henne, men nå har jeg henne helt oppi vrangstrupen. Han har i alle år skrytt hun opp i skyene, omtalt henne for sin ekstra søster og rådført seg med henne - og jeg forstår hvor inderlig flaut det må være å ha tatt så feil av en person en har kjent hele sitt liv. Hadde han kuttet fullstendig kontakten med henne hadde det vært en uttalelse i seg selv, men de er fremdeles venner - iallefall offentlig. Det at han ikke skal si et eneste ord om dette temaet gjør at jeg ikke hverken vet hvor jeg har han eller kan ha noe seriøst med han. Kun et godt samarbeid. Men jeg savner han og husker hvor utrolig fint vi hadde det før hun kom inn i bildet med løgnene og rampestrekene sine... Om han mot alle odds skulle gitt meg et par små uttalelser om saken slik at jeg vet han er på min side, tar jeg han glatt tilbake. Imidlertid får jeg nesten litt vondt av damen han dater, fordi jeg tror det er hun som er 'reserven' oppi alt kaoset. Puh, dette blei vist langt...

Anonymous poster hash: c75f6...865

[Bjørn82]

Jeg deler ikke ditt syn på at det er så svart/hvitt. Det er ikke mer enn knappe tre uker siden han fortalte at han ikke 'kom seg videre' pga følelsene for meg og etter den siste på perioden var det jeg som trakk meg unna. Han kom da med et par hint som jeg høflig avslo pga at jeg trenger vite hvor han står ift ei barndomsvenninne som har med viten og vilje satt oss kraftig opp imot hverandre fra dag nr.1

Før jeg flyttet begynte jeg omsider å se hva denne 'supersnille' venninna egentlig hadde drevet på med bak vår rygg og vi hadde en heftig krangel der han tar hennes parti. Hun hadde da invitert han med på helgetur i fjellet og 'glemt' å invitere meg og hennes samboer... obs så uheldig av hun! Det vi ikke viste den gang var at hun lå paddeflat etter han og alt tyder på at det er derfor hun fremdeles bedriver en slags heksejakt på meg, med grove rykter i hytt og vær. Jeg har bestandig vært hyggelig mot henne, men nå har jeg henne helt oppi vrangstrupen. Han har i alle år skrytt hun opp i skyene, omtalt henne for sin ekstra søster og rådført seg med henne - og jeg forstår hvor inderlig flaut det må være å ha tatt så feil av en person en har kjent hele sitt liv. Hadde han kuttet fullstendig kontakten med henne hadde det vært en uttalelse i seg selv, men de er fremdeles venner - iallefall offentlig. Det at han ikke skal si et eneste ord om dette temaet gjør at jeg ikke hverken vet hvor jeg har han eller kan ha noe seriøst med han. Kun et godt samarbeid. Men jeg savner han og husker hvor utrolig fint vi hadde det før hun kom inn i bildet med løgnene og rampestrekene sine... Om han mot alle odds skulle gitt meg et par små uttalelser om saken slik at jeg vet han er på min side, tar jeg han glatt tilbake. Imidlertid får jeg nesten litt vondt av damen han dater, fordi jeg tror det er hun som er 'reserven' oppi alt kaoset. Puh, dette blei vist langt...

Anonymous poster hash: c75f6...865

Det kan vel være så enkelt som at han vil ha litt tid for seg selv til å tenke på hva han vil. Kanskje vil han ikke ha noe forhold for øyeblikket. Kanskje han fortsatt elsker deg, men trenger tid på å finne ut av det.

Høres ut som han er real i forhold til at dere har en datter sammen og at han stiller opp for henne om det er noe, samt at han klarer å ha et respektfullt forhold til deg i den sammenhengen.

Gi ham litt tid.

[AnonymBruker]

Hun skrev "tidligere samboer". Regner med at dette er ekser som har holdt på igjen i 1 års tid.

TS: det blir vage svar uten å vite hva denne uenigheten går ut på. Men det virker som om han vil holde på til du glemmer saken. Jeg forstår det sånn at det er denne saken som hindrer dere i å bli sammen igjen. Hvis han ikke er villig til å løse det, så er det bare å kutte han ut. Ha kun kontakt med han når det gjelder barnet deres.

Når det gjelder den andre jenta, så virker det mer som om hun var en reserveløsning. En person han prøvde å gå videre med, men hvis du er sikker på at det ikke ble noe av allikevel, så er det nok fordi at han egentlig er investert i deg. Men han er nok ikke fullt investert likevel, for da ville han ha løst denne uenigheten for å få deg tilbake.

Ha en siste alvorsprat med han. Si at det er nå eller aldri. Enten så fikser dere problemet, eller så er det slutt. Flørting og alt må opphøre. Kun henvendelser om barnet blir gjeldende.

Anonymous poster hash: 8d178...6aa

Takker for vettuge ord. Det er det at vi begge har gitt ett siste farvel for ca 6 måneder siden. Jeg hadde da en følelse av at han sa det for å skremme meg til taushet, mens jeg virkelig hadde bestemt meg for å gå - inntil han evt. kom med en uttalelse. Dermed blir ord noe overfladiske... vi spøkte en gang om at vi var hverandres nikotin - altså avhengighet og det kan føles slik. Det vi er uenige om er en sak jeg praktisk talt ikke KAN la ligge (skrev nettopp en forklaring lengre oppe) og derfor blir jeg nødt for å stå på mitt. Hadde det vært en filleting skulle jeg vært førstemann til å feie det under teppe med en klistermerkelapp: Enige om å være uenige! Flørtingen kommer så automatisk at det blir vanskelig å slutte, men det er kanskje akkurat det jeg burde gjort for å understreke mitt budskap - atter en gang!?

Anonymous poster hash: c75f6...865

[AnonymBruker]

Helt ærlig, TS.

Jeg synes du gjør dette til mer av en kampsak enn det faktisk er. Se på det på en annen måte: Den gamle venninnen støtter din samboer mens deres forhold går dårlig. Kanskje går det dårlig hjemme hos henne også. At disse to kanskje ville ta seg en hyttetur for å få litt fri fra et tragisk hjemmeliv, er ikke så rart (oppi deres hode virket det kanskje som en god idè, de har vært venner lenge og har sikkert gjort slikt mange ganger før de møtte sine partnere).

Det er din eks som lot henne være viktig for seg i denne perioden. Hadde han hatt det fint hjemme, hadde han neppe gjort det. Hadde han villet kjempe for forholdet, hadde han ikke valgt å omgås en som var negativ til deg. Det er ikke hennes skyld at det ble slutt mellom dere. Det er hans skyld.

Så om du vil se om dere kan gå videre, må du faktisk klare å la dette med venninnen være. Hun støttet sin kompis i en tid som var vanskelig for han (og som kanskje var vanskelig for henne også). De har vært venner lenger enn du og han har vært kjærester, og det føltes naturlig å være der for hverandre.

Anonymous poster hash: 94ce1...480

[AnonymBruker]

Helt ærlig, TS.

Jeg synes du gjør dette til mer av en kampsak enn det faktisk er. Se på det på en annen måte: Den gamle venninnen støtter din samboer mens deres forhold går dårlig. Kanskje går det dårlig hjemme hos henne også. At disse to kanskje ville ta seg en hyttetur for å få litt fri fra et tragisk hjemmeliv, er ikke så rart (oppi deres hode virket det kanskje som en god idè, de har vært venner lenge og har sikkert gjort slikt mange ganger før de møtte sine partnere).

Det er din eks som lot henne være viktig for seg i denne perioden. Hadde han hatt det fint hjemme, hadde han neppe gjort det. Hadde han villet kjempe for forholdet, hadde han ikke valgt å omgås en som var negativ til deg. Det er ikke hennes skyld at det ble slutt mellom dere. Det er hans skyld.

Så om du vil se om dere kan gå videre, må du faktisk klare å la dette med venninnen være. Hun støttet sin kompis i en tid som var vanskelig for han (og som kanskje var vanskelig for henne også). De har vært venner lenger enn du og han har vært kjærester, og det føltes naturlig å være der for hverandre.

Anonymous poster hash: 94ce1...480

Takker for svar. Er enig i at det er viktig at venner støtter hverandre og da jeg trodde det var det hun gjorde satte jeg pris på det, men å bevisst gå inn for å lage splid mellom oss (som to foreldre) er ikke å støtte andre enn seg selv. Hadde hun vært på han side (og ikke bare sin egen) hadde hun heller prøvd med meglingsmetoden.der hun så situasjonen fra mitt perspektiv også. Hun er tross alt en psykolog som jobber på et krisesenter og kan sitt fag. Men det er helt tydelig å se at det eneste hun var ute etter var å få meg vekk slik at hun kunne få han for seg selv - og det at hun var stupforelsket i han sa hun taktisk nok ikke noe om før etter at jeg var flyttet. Hadde han visst det hadde hun nok ikke klart å manipulere han slik hun gjorde. Men for all del - det HAN skulle gjort var å høre på den han faktisk bodde med!

Anonymous poster hash: c75f6...865