Ny kjæreste- fellestid og egentid, prioriteringer. Hva synes dere

[AnonymBruker]

Jeg traff for 5 mnd siden "the love of my life". Vi har begge barn på hver vår kant og er rundt 40. Har med andre ord prøvd ut litt forskjellig og havarert ekteskap bak, derfor tør jeg påstå jeg har forutsetning for å si at dette forholdet er sjeldent bra. Både ift kjemi, bakgrunn, utdannelse og jobb, humor og felles interesser. Vi har det helt utrolig hyggelig sammen, og bra sex. Han er også mye av det jeg savnet før, og tar virkelig aktivt initiativ til masse hyggelige opplevelser. Og dette er ikke bare hva jeg synes, jeg vet han mener det samme. bare så det er klart at ikke jeg lever på min egen planet her... :-)

Så er det sånn at vi begge har høye utdannelser og krevende jobber, han har startet for seg selv for en stund siden, noe som naturlig krever mye. Han kjenner utvilsomt på den arbeidsmengden og ønsket om å få mer tid til å prioritere oss. Men at jobb tar mye tid, særlig hos han, har han ikke lagt skjul på. Vi har nok også hatt en vesentlig ulikhet i våre ekteskap, der han nærmest var fastlåst hjemme opplevde jeg en mann som alltid skulle alt annet. Det gjør at jeg nok er på jakt etter en som "er der", mens min nye kjæreste gjerne i tillegg ønsker større grad av "frihet" enn han hadde før. I den forstand at han ikke vil miste helt kontakten med venner slik det var før. Selvforskyldt selvsagt, ikke noe å skylde på partneren for, men han ser at det er viktig å ivareta vennskap. Hvem er vel uenig idet, det er jeg og.

Sånn det er nå så har vi helt ulike samværsordninger. Dvs vi har begge barneomsorg 50%, men vi bytter på ulike tidspunkt. Det medfører at vi kun har annenhver helg sammen uten barn (bortsett fra i sommer med mer tid). Ingen hverdager. Og da blir helgene eksklusive. Naturlig nok. Og her kommer vi til poenget.... vi har på de månedene vi har vært sammen stort sett da reist bort og gjort hyggelige ting de helgene. Men noen ganger ikke. Et par ganger har han reist og besøkt venner i utlandet, så også skal han førstkommende helg.

Og jeg vil naturlig nok være sammen med han hele tiden :-). Nå har barna våre hilst på hverandre, så det er lettere å gjøre ting sammen når en eller begge har barna også. Og vi er kreative på lunsjer mm. Men jeg kjenner jeg begynner å bli sliten av mye adhoc samvær og utforutsigbarhet, og trenger å kunne vite litt mer på forhånd hva jeg kan forholde meg til. Feks så spør han ikke, men bare nevner at denne helgen skal han reise til XX.

Jeg vil IKKE være kjip og krevende kjerring. IKKE. Men det må vel være greit å komme til en enighet om å planlegge og gi beskjeder litt mer i forkant, kanskje? For hva hvis jeg gjorde akkurat det samme...? Og kanskje ikke samme helg, men den to uker etter.... uten å forhøre meg.... da går det plutsetlig mye tid i mellom.

Det ble et langt innlegg for egentlig et kort spørsmål .Og jeg vil IKKE ha responser av typen "han er ikke egentlig interessert", for det ER han. Det VET jeg. Det handler mer om å finne former og balanser på samvær og egentid vil jeg si.

Noen gode tips? Som dere kanskje forstår er jeg skrekkelig konfliktsky, og hater å stille krav.... :-)

Anonymous poster hash: 89540...9cc

[happiest]

Kanskje du kan snakke med han en kveld når barna er lagt? Fortelle at du er enig i at det er viktig å bruke tid på vennskap og andre egne interesser, men at du synes det er greit å få beskjed i litt god tid. Du kan jo også nevne at du synes dere har litt lite tid alene. Er det mulig å ha alle barna samme uke (hvis det ikke er mange, og blir mye styr)?

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe du føler er viktig for deg så syntes jeg ikke det er noe feil i å ta det opp med han, det virker jo som dere har det veldig bra sammen p da ser jeg ikke noe i veien med å si det. Det er jo ett kompliment til han da.

Du kan forrelsempel sette deg opp en liste over hva er det værste som kan skje dersom du tar det opp. Og hva er det beste som kan skje?

Så kan du ho veie disse to svarene oppimot hverandre, å da kanskje du tørr

Anonymous poster hash: 492a9...fee

[AnonymBruker]

Kanskje du kan snakke med han en kveld når barna er lagt? Fortelle at du er enig i at det er viktig å bruke tid på vennskap og andre egne interesser, men at du synes det er greit å få beskjed i litt god tid. Du kan jo også nevne at du synes dere har litt lite tid alene. Er det mulig å ha alle barna samme uke (hvis det ikke er mange, og blir mye styr)?

TS her; Jada, det er nok noe sånn jeg bør formulere det. Det er også mulig å få samordnet oss bedre, det er klart det er mye med 4 barn samtidig, men kanskje det feks går an å ikke bytte på helt samme dag for alle, så søsken feks får være litt "alene" med egen forelder. Han har noen aldeles skjønne unger, så foreløpig så går det også fint å se hverandre litt i hverdagene også (går begge veier). Men det er ofte nokså hektisk er min erfaring sålangt.

Samtidig er det ubeskrivelig herlig å bare være i den "date" fasen hvor man bare oppsøker hverandre i overskudd..... ingen sure sokker eller kjedelige avtaler..... veldig fint å få en sånn start. kanskje vi kan få etablert noen gode vaner som holder....?

Anonymous poster hash: 89540...9cc

[AnonymBruker]

Er det ikke mulig at en av dere bytter med den andre forelderen , slik at dere har alle barna samtidig og en uke alene?

Anonymous poster hash: 536f4...358