ADD-jente som ikke fungerer i jobb... Fortvilet.... :(

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har ADD... Og jeg har helt siden jeg var ferdig med skolen har jeg slitt med å fungere i arbeid og videre utdanning. Jeg klarer ikke holde på en jobb mer enn maks et halvår før jeg blir sliten og deprimert. Det ender alltid med sykemelding over lengre tid og det er jo seff ikke så populær hos arbeidsgiver....

Jeg er så fortvilet. Nå er det ny runde med Nav og aap, fordi jeg igjen ikke greide det. Noen ganger har jeg bare lyst til å drite i alt og bare leve på nav(jada, jeg vet....), men aller helst vil jeg jo greie å jobbe sånn som alle andre!!

Jeg prøver å finne ut hva slags arbeid som ville passet for meg, men jeg kan jo ikke drive å eksperimentere og bli sykemeldt hver gang det ikke går.

Nav er jo ikke så behjelpelige, men nå vurderer jeg å virkelig ta dem i nakken og be dem om å hjelpe meg skikkelig. For dette her går ikke an!!

Er det andre her med ADD/ADHD som jobber og har funnet sitt yrke?

Tips??

Anonymous poster hash: ac2aa...738

[nickless]

Kan det være en mulighet for deg å jobbe deltid en periode , kanskje 80%stilling? Er det på tide å vurdere å begynne med medisin , eller forandre medisin , evt dose? Kan samtaler med en psykolog hjelpe deg? Trening for energi , velvere? Jeg vet ikke , men jeg håper du finner ut av det å lykkes i arbeidslivet ! Ta utgangspunkt i det du liker å gjøre i fritiden når du tenker type jobb , er du glad i dyr , barn ,mote , blomster , sport? Lykke til ;-)

[AnonymBruker]

Jeg går på Ritalin, og den hjelper meg i hverdagen. Konsentrasjonen er forbedret også, men jeg blir så svimmel når jeg tar dem.

Jeg er glad i dyr da... Har allerede greid å spolere en jobb som dyrepasser, det var før jeg visste om diagnosen osv... Så det var kjipt.

Jeg jobbet 50% mot slutten, og det gikk helt greit. Så det er noe sånt jeg tror kan fungere, men det må jo være noe jeg kan holde på i lengden også. Men det er jo ikke lett å få en sånn type jobb.

Begynte på skole i høst, men det har jeg nå droppet fordi det ble for vanskelig. Jeg høres kanskje ut som en som gir opp lett, men jeg har begynt å kjenne igjen syptomene som kommer før jeg går på en smell. Så nå avverget jeg det.

Det bare føles helt umulig at jeg skal klare å holde på en jobb.... Helt klin umulig

Anonymous poster hash: ac2aa...738

[gullhjerte]

Kan det være en idé å søke hjelp fra andre i samme situasjon, feks i foreningen for Adhd/adferd? Det finnes jo noe slikt? Der er det mennesker med stor kompetanse på sykdommen, og sikkert mange i samme situasjon. Lykke til, jeg forstår det kan være vanskelig..

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar.

Har kikket litt rundt på foreninger osv...

Det virker som en god ide. Har fått diagnose såpass nylig at jeg egentlig ikke har rukket å tenke på sånt

Har kontaktet nav også, for å se om de kan hjelpe med noe tiltak eller noe sånt.

Anonymous poster hash: ac2aa...738

[Othelia]

Hei!

Jeg har også ADD, og jeg kjente at jeg vokste veldig mye på å jobbe i en jobb jeg virkelig brant for. Har du noen interesser du brenner for, barn, dyr eller noe annet? Kan være ett greit utgangspunkt.

Jeg kjente også at jeg ble skikkelig sliten og deppa av å jobbe 100%, jeg ga hele meg selv på jobb og det endte opp med at jobben egentlig fylte hele dagen min siden jeg ikke orka å gjøre noe mer etter jobb. Det var dessuten ett veldig dårlig miljø der jeg jobbet. Men med noen gode kollegaer og en jobb hvor jeg følte at noen virkelig trengte meg, så fikk jeg det til å gå rundt. Nå har jeg begynt på studie, og jeg synes det går ganske bra til meg å være!

Fikk selv diagnosen først i 20-årene, og det er en prosess man må igjennom som kan ta lang tid. Man må tenke om seg selv på en ny måte, lære sine begrensninger og sine ressurser.

Om du trenger å prate med noen får du gjerne sende meg en Pm:)

[Lexica]

Kaster meg med på denne tråden. Skal til utredning neste uke for ADD og depresjon. Har i alle år droppet ut av alt jeg prøver meg på. Forsøkt 3 ganger på vgs, og jobber holder jeg max 6-12 måneder. Var i en stilling nesten 2 år, men hadde lav stillingprosent og svært mange sykedager. For meg har det ikke hjulpet å jobbe deltid. Det kommer til et punkt hvor man blir så vanvittig drittlei at psyken nekter deg å gå eller så slår det ut fysisk med at jeg blir syk av en form for infeksjon, influensa eller migrene. Kjenner jeg gruleder meg til utredning. Endelig kan jeg få medisiner og kanskje føle på en ny hverdag. Å bruke så mye tid og krefter på å grue seg til jobb er ikke normalt. Det tærer på psyken. Har hatt det slik i alle år, men er de siste årene jeg har begynt å kjenne på at det er noe som ikke stemmer, dette er ikke normalt. Men jeg har alltid selv trodd "jeg er ufattelig lat", men med viten om at det ikke er selvforskyldt. Har så lyst på en hverdag uten tanker å bekymringer, grue meg, og ikke minst legge alle tanker om jobb på jobb, ikke dra det med hjem å grue seg til neste økt. Jeg har i tillegg migrene som har slått kraftig ut de siste årene når jeg stresser psykisk. Alle fraværene har  ført til dårlig økonomi og mange hull i CV. Har selv googlet litt etter jobber som kan passe for meg, men har egentlig ikke noe jeg brenner for. Alt jeg liker kan jeg bli lei kort tid etter pga ADD. Mister interessen og tålmodigheten for det. Så lenge det er noe jeg er forpliktet til så går det galt, det er som om hjernen er i en langvarig trassalder. "Om jeg må, så vil jeg ikke". Vanskelig å forklare. Har aldri helt klart å forklare hva som skjer med kroppen og psyken når det kommer til jobb. Alt jeg vil er en normal hverdag. Da mener jeg ikke at det er et selvfølge å glede seg til jobb, for det er det sikkert svært få som gjør uansett frisk eller syk, men at jeg ikke bruker så mye energi på å grue meg. Er morgener jeg kan bryte ut i gråt, for jeg har ABSOLUTT ikke lyst å gå på jobb, vil heller være syk enn å gå på jobb. Hvorfor jeg tenker slik vet jeg ikke. Er vel blant de tingene jeg ikke klarer å forklare. Håper det dukker opp noen gode tips her inne, og lykke til til trådstarter. Vi er flere i samme båt, synd så mange av oss oppdager det så sent. Jeg hadde kanskje hatt en utdannelse og en fast jobb i dag om jeg hadde oppdaget det tidligere, for jeg vil påstå det startet på barneskolen når jeg merket problemer med konsentrasjon.

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått diagnosen ADD, men jeg holder faktisk ut i jobbene jeg har, da jobb er noe jeg tar svært seriøst. Hos meg er det verre å sitte med papirarbeid og teoretiske oppgaver over lengre tid pga. konsentrasjon, og derfor har det gått litt så som så med skolen, men har nettopp påbegynt Ritalin og planen er å begynne å studere til neste år. Går du på Ritalin?

 

Cluet er å jobbe med noe man elsker og brenner for Personer med ADHD/ADD som har en sterk interesse vil alltid gjøre suksess innenfor dette området. Hvert fall etter mine erfaringer.

Anonymous poster hash: c9098...b45

[AnonymBruker]

Ta nav i nakken? Hva med å ta deg selv i nakken?!?! DU må finne ut hva som er dine interesser og hva du ønsker å jobbe med. DU må ta kontakt med lege for å be om hjelp til rett behandling. Ikke nav. Slutt å skylde på nav for din egen udugelighet, og ta grep om din egen situasjon. 

Anonymous poster hash: f132d...fd7

[Hanna!]

Huff, høres kjipt ut for deg.

Men husk at å ”jobbe som alle andre” ikke er så ensidig. Det er mange som sliter, mer eller mindre alle faktisk, vi er bare så gode til å skjule det for hverandre.

 

Jeg har selv og har flere venner og bekjente med ADD/ADHD, dette er noen av jobbene vi/de har trivdes med: barnehage-ansatt, bartender, vaktmester, lage reklamefilmer, male hus, adjunkt på universitetet. Tror du enten må finne noe du brenner for, eller finne noe som er helt enkelt og hvor du kan la kroppen arbeide uten å måtte tenke. Det kan fort være vanskelig med motivasjonen. Og hvis arbeidet krever konsentrasjon uten at du er motivert, så funker det bare ikke.

 

Send gjerne PM hvis du vil høre mer. :-)

[AnonymBruker]

Tror det er intim, som Hanna! skriver, å innse sine begrensninger og jobbe med de, ikke mot de. Sliter du med konsentrasjonen er ikke et yrke som krever god konsentrasjon over lang tid noe du bør velge.

Anonymous poster hash: 8c449...a1f

[AnonymBruker]

Tror det er intim, som Hanna! skriver, å innse sine begrensninger og jobbe med de, ikke mot de. Sliter du med konsentrasjonen er ikke et yrke som krever god konsentrasjon over lang tid noe du bør velge. Anonymous poster hash: 8c449...a1f

Intim skulle det -ikke- stå. Rettelse: viktig.

Anonymous poster hash: 8c449...a1f

[Rhinestonecowgirl]

På 17.9.2015 den 9.06, Lexica skrev:

Kaster meg med på denne tråden. Skal til utredning neste uke for ADD og depresjon. Har i alle år droppet ut av alt jeg prøver meg på. Forsøkt 3 ganger på vgs, og jobber holder jeg max 6-12 måneder. Var i en stilling nesten 2 år, men hadde lav stillingprosent og svært mange sykedager. For meg har det ikke hjulpet å jobbe deltid. Det kommer til et punkt hvor man blir så vanvittig drittlei at psyken nekter deg å gå eller så slår det ut fysisk med at jeg blir syk av en form for infeksjon, influensa eller migrene. Kjenner jeg gruleder meg til utredning. Endelig kan jeg få medisiner og kanskje føle på en ny hverdag. Å bruke så mye tid og krefter på å grue seg til jobb er ikke normalt. Det tærer på psyken. Har hatt det slik i alle år, men er de siste årene jeg har begynt å kjenne på at det er noe som ikke stemmer, dette er ikke normalt. Men jeg har alltid selv trodd "jeg er ufattelig lat", men med viten om at det ikke er selvforskyldt. Har så lyst på en hverdag uten tanker å bekymringer, grue meg, og ikke minst legge alle tanker om jobb på jobb, ikke dra det med hjem å grue seg til neste økt. Jeg har i tillegg migrene som har slått kraftig ut de siste årene når jeg stresser psykisk. Alle fraværene har  ført til dårlig økonomi og mange hull i CV. Har selv googlet litt etter jobber som kan passe for meg, men har egentlig ikke noe jeg brenner for. Alt jeg liker kan jeg bli lei kort tid etter pga ADD. Mister interessen og tålmodigheten for det. Så lenge det er noe jeg er forpliktet til så går det galt, det er som om hjernen er i en langvarig trassalder. "Om jeg må, så vil jeg ikke". Vanskelig å forklare. Har aldri helt klart å forklare hva som skjer med kroppen og psyken når det kommer til jobb. Alt jeg vil er en normal hverdag. Da mener jeg ikke at det er et selvfølge å glede seg til jobb, for det er det sikkert svært få som gjør uansett frisk eller syk, men at jeg ikke bruker så mye energi på å grue meg. Er morgener jeg kan bryte ut i gråt, for jeg har ABSOLUTT ikke lyst å gå på jobb, vil heller være syk enn å gå på jobb. Hvorfor jeg tenker slik vet jeg ikke. Er vel blant de tingene jeg ikke klarer å forklare. Håper det dukker opp noen gode tips her inne, og lykke til til trådstarter. Vi er flere i samme båt, synd så mange av oss oppdager det så sent. Jeg hadde kanskje hatt en utdannelse og en fast jobb i dag om jeg hadde oppdaget det tidligere, for jeg vil påstå det startet på barneskolen når jeg merket problemer med konsentrasjon.

Wow, dette var virkelig som å lese om meg selv. Jeg kunne like gjerne ha skrevet dette. Jeg er snart femti, har nylig fått ADD diagnose, og da var det mange brikker som falt på plass. Jeg er flink til mange ting, har mange interesser, og har lang utdanning. Likevel klarer jeg ikke å holde ut i en jobb. Nå har jeg akkurat utdannet meg til lærer, og merker at jeg klarer ikke det heller. CV´m min er lang som et vondt år. Tåler ikke Ritalin. Jeg vil gjerne jobbe, men er i ferd med å gi opp. Dumt jeg ikke visste om diagnosen da jeg var ung. Da ville jeg utdannet meg i en praktisk jobb hvor jeg kunne være mest mulig i fred, eller i noe som gjorde at jeg kunne jobbe for meg selv, hjemmefra. Det tror jeg hadde vært det beste for meg.

[Lexica]

På 16.10.2016 den 20.58, Rhinestonecowgirl skrev:

Wow, dette var virkelig som å lese om meg selv. Jeg kunne like gjerne ha skrevet dette. Jeg er snart femti, har nylig fått ADD diagnose, og da var det mange brikker som falt på plass. Jeg er flink til mange ting, har mange interesser, og har lang utdanning. Likevel klarer jeg ikke å holde ut i en jobb. Nå har jeg akkurat utdannet meg til lærer, og merker at jeg klarer ikke det heller. CV´m min er lang som et vondt år. Tåler ikke Ritalin. Jeg vil gjerne jobbe, men er i ferd med å gi opp. Dumt jeg ikke visste om diagnosen da jeg var ung. Da ville jeg utdannet meg i en praktisk jobb hvor jeg kunne være mest mulig i fred, eller i noe som gjorde at jeg kunne jobbe for meg selv, hjemmefra. Det tror jeg hadde vært det beste for meg.

Fint å ikke føle seg alene! Jeg kan jo oppdatere litt. Du sier du har fått diagnosen ADD, og kunne selv skrevet dette. Ikke rart jeg trodde jeg hadde ADD, og hvem vet- kanskje jeg har det. 
Jeg kjenner og føler fremdeles alle tingene jeg skrev over, og har nå vært til utreding i 1 år, og gradvis begynt på behandling. Jeg har fra før migrene som skrevet over, som påvirkes av flere diagnoser. Jeg har fått diagnosene Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, sosial angst og kronisk depresjon. Jeg leser det jeg har skrevet over, og tenker at det er sosial angst som gjør det så vanskelig å komme seg ut dørene, og å holde på arbeid. Jeg misstenker også Fibromyalgi pga den fysisk vonde delen, da min mor har dette og det er arveilig. Men baby steg. 
Utrolig bra at du har klart å holde ut på skolebenken og fått deg en utdannelse, og trist som du sier at du ikke har gått en linje med litt mer praktiske oppgaver. For jeg selv mener jeg hadde trives best alene hvor jeg kan jobbe med noe fysisk og kreativt. Men når man ikke vet hva som er galt så velger man gjerne ut i fra noe som ser spennende ut, noe venner velger osv . Jeg har selv prøvd utdanning 3 ganger uten hell. Jeg tenker også, siden du kjenner deg så godt igjen i det jeg har skrevet over, kanskje du burde sjekke ut diagnosene jeg har fått også og se om du kjenner deg igjen i noe? Jeg oppfordrer ikke til selvdiagnoisering på Google som folk flest gjør, haha. Men jeg tenker siden jeg kjente meg så godt igjen i ADD- symptomene, du kjenner deg igjen i det jeg skriver og har fått ADD diagnosen, så er det utrolig mye likheter. Og derfor kanskje vanskelig å sile ut til bare denne ene diagnosen. Men godt at du endelig har fått en diagnose å forholde deg til. Jeg vet hvordan det er å gå uviten og frustrert over lengre tid, og deretter få et klart svar hvor alle biter faller på plass. Det er en deilig følelse, og det gir et håp om en bedre og mer fungerende hverdag.. Lykke til! 

[Rhinestonecowgirl]

8 minutter siden, Lexica skrev:

Fint å ikke føle seg alene! Jeg kan jo oppdatere litt. Du sier du har fått diagnosen ADD, og kunne selv skrevet dette. Ikke rart jeg trodde jeg hadde ADD, og hvem vet- kanskje jeg har det. 
Jeg kjenner og føler fremdeles alle tingene jeg skrev over, og har nå vært til utreding i 1 år, og gradvis begynt på behandling. Jeg har fra før migrene som skrevet over, som påvirkes av flere diagnoser. Jeg har fått diagnosene Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, sosial angst og kronisk depresjon. Jeg leser det jeg har skrevet over, og tenker at det er sosial angst som gjør det så vanskelig å komme seg ut dørene, og å holde på arbeid. Jeg misstenker også Fibromyalgi pga den fysisk vonde delen, da min mor har dette og det er arveilig. Men baby steg. 
Utrolig bra at du har klart å holde ut på skolebenken og fått deg en utdannelse, og trist som du sier at du ikke har gått en linje med litt mer praktiske oppgaver. For jeg selv mener jeg hadde trives best alene hvor jeg kan jobbe med noe fysisk og kreativt. Men når man ikke vet hva som er galt så velger man gjerne ut i fra noe som ser spennende ut, noe venner velger osv . Jeg har selv prøvd utdanning 3 ganger uten hell. Jeg tenker også, siden du kjenner deg så godt igjen i det jeg har skrevet over, kanskje du burde sjekke ut diagnosene jeg har fått også og se om du kjenner deg igjen i noe? Jeg oppfordrer ikke til selvdiagnoisering på Google som folk flest gjør, haha. Men jeg tenker siden jeg kjente meg så godt igjen i ADD- symptomene, du kjenner deg igjen i det jeg skriver og har fått ADD diagnosen, så er det utrolig mye likheter. Og derfor kanskje vanskelig å sile ut til bare denne ene diagnosen. Men godt at du endelig har fått en diagnose å forholde deg til. Jeg vet hvordan det er å gå uviten og frustrert over lengre tid, og deretter få et klart svar hvor alle biter faller på plass. Det er en deilig følelse, og det gir et håp om en bedre og mer fungerende hverdag.. Lykke til! 

Hei igjen, og takk for svar! Jeg ser nå lyst på framtiden, for jeg har fått meg en jobb jeg TROR jeg kan klare. Psykiateren min vil jeg skal prøve Attentin, og se om jeg tåler det bedre enn Ritalin. Han sier at halvparten av angsten vil forsvinne hvis vi finner fram til en ADD medisin jeg tåler. Han mener at mye av angsten kommer fra barndommen, men like mye pga ADD. Ubehandlet ADD kan etter hvert gi en del angst. Men jeg vil vente en stund med Attentin, og se det an. Jeg merker nemlig at det å ha en fast jobb (som jeg er flink til) gjør under for selvtilliten. Den sosiale angsten er mindre, jeg bekymrer meg mindre. Jeg skal i hvert fall prøve, å se. Jeg har blitt skeptisk til medisinering etter det jeg har opplevd.

Når det gjelder deg, har du blitt utredet for ADD? Jeg har også fibromyalgi og migrene, og det er en amerikansk forsker som mener at dette har sammenheng med ADD. Som nevnt gir ADD også angst og ikke minst depresjon. Mange med ADD fikser ikke å jobbe og fungere som andre mennesker, noe som ikke akkurat hjelper mot depresjonen, da blir man jo bare mer deprimert.

Takk for at du sier lykke til, lykke til til deg også! :-)

[AnonymBruker]

På 21.10.2013 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Jeg går på Ritalin, og den hjelper meg i hverdagen. Konsentrasjonen er forbedret også, men jeg blir så svimmel når jeg tar dem.

 

Jeg er glad i dyr da... Har allerede greid å spolere en jobb som dyrepasser, det var før jeg visste om diagnosen osv... Så det var kjipt.

Jeg jobbet 50% mot slutten, og det gikk helt greit. Så det er noe sånt jeg tror kan fungere, men det må jo være noe jeg kan holde på i lengden også. Men det er jo ikke lett å få en sånn type jobb.

 

Begynte på skole i høst, men det har jeg nå droppet fordi det ble for vanskelig. Jeg høres kanskje ut som en som gir opp lett, men jeg har begynt å kjenne igjen syptomene som kommer før jeg går på en smell. Så nå avverget jeg det.

 

Det bare føles helt umulig at jeg skal klare å holde på en jobb.... Helt klin umulig

 

 

Anonymous poster hash: ac2aa...738

 

Ritalin er et stoff som en del menn verden over ute på byen putter i jenters drink - for da blir jentene så sløve og satt ut at de blir helt apatiske.

Hvordan resonnerer legestanden ift at Ritalin er det beste for å håndtere "ADHD"?

Anonymkode: e04d7...bf9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ritalin er et stoff som en del menn verden over ute på byen putter i jenters drink - for da blir jentene så sløve og satt ut at de blir helt apatiske.

Hvordan resonnerer legestanden ift at Ritalin er det beste for å håndtere "ADHD"?

Anonymkode: e04d7...bf9

Du tenker på Rohypnol - det er noe helt annet.

Anonymkode: 398e3...daf

[AnonymBruker]

Begynte på ritalin i fjor. Men synes ikke det fungerer så bra. Men forrige gang så var jeg borte fra jobben i 5 mnd. mens jeg testet ut medisinen. Tør ikke prøve noe nytt enda for vil ikke bli sykemeldt så lenge pga. jobben.

 

Anonymkode: 6f67b...03e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ritalin er et stoff som en del menn verden over ute på byen putter i jenters drink - for da blir jentene så sløve og satt ut at de blir helt apatiske.

Hvordan resonnerer legestanden ift at Ritalin er det beste for å håndtere "ADHD"?

Anonymkode: e04d7...bf9

Du et smart...

Anonymkode: 6f67b...03e

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ritalin er et stoff som en del menn verden over ute på byen putter i jenters drink - for da blir jentene så sløve og satt ut at de blir helt apatiske.

Hvordan resonnerer legestanden ift at Ritalin er det beste for å håndtere "ADHD"?

Anonymkode: e04d7...bf9

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Metylfenidat

Anonymkode: 7c401...a72