Distrè eller dårlig kjæreste?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har en kjæreste jeg er utrolig glad i. Han er søt, snill, ja bare utrolig god. MEN (og det er et stort men) han er utrolig distrè når vi ikke er sammen. Svært ufordelaktig siden vi for tiden har et avstandsforhold.

Eksempel: jeg dro nylig på en lengre reise og fikk aldri noe "god tur" melding før jeg selv tekstet han og sa at jeg nå satt i flyet og snart forlot kontinentet...

Han spurte aldri om jeg kom vel frem (men var veldig glad da jeg selv skrev at jeg var fremme i live....)

Han tekster generelt sjeldent om jeg ikke gjør det, og er dårlig på å spør meg om meg og mitt liv. Han hører etter når jeg forteller, og virker interessert, men det virker som om han er i stand til å sette forholdet på PAUSE når vi ikke er sammen. Jeg må ofte ta intiativ til kontakt (noe jeg synes er essensielt for at dette skal fungere!)

Er han distrè eller bare en utrolig dårlig/oppmerksom kjæreste? Jeg skal ta en alvorsprat med han neste gang jeg møter han, men måtte bare lufte litt frustrasjon her...

Anonymous poster hash: 040c7...e9f

[Gjest Malanthor]

Er umulig og si basert på hva du skriver. Kanskje han bare er veldig distre, men fortsatt elsker deg umåtelig mye. Eller kanskje han ikke bryr seg så veldig og dermed ikke er en god kjæreste. Og skulle si noe basert på hva du skriver blir bare ren spekulasjon.

Tror nok at det lureste du kan gjøre er og sette deg ned med han og snakke grundig ut om dette. For så og se om det blir noe bedring i ettertid. Lykke til!

[Teethgrinding]

Dette kommer jo helt an på hvordan du velger å se det:

Du kan bli pissed fordi du ikke får oppmerksomheten du så åpenbart trenger, eller du kan prøve å fiske ut noe info om han tenker på deg. For hva er det du egentlig ønsker? Vil du ha en kjæreste som er glad i deg? Er det primært fokus? Eller er det oppmerksomheten som står i høysetet? Kanskje du da burde hatt en fanklubb? (Det har jeg. Anbefales dersom du er glad i komplimenter.)

For meg personlig er det viktigst at kjæresten min virkelig er glad i meg. Det er ikke så nøye om jeg får en tekstmelding om det i tid og utide. Det viktigste er at hun har klart å overbevise meg. Tanken på at hun tenker på meg er viktigst. Ikke antall sms og gaver.

[jegvetikkejeg]

Her må du passe på at det ikke blir for mye smsveksling, for til slutt vil en av dere gå lei. Det at han ikke tar så mye kontakt, kan være fordi han ikke er et menneske som er så glad i å sende mye meld eller at han rett og slett ikke har tid. Snakk med han! det kan hjelpe

[AnonymBruker]

Dette kommer jo helt an på hvordan du velger å se det:

Du kan bli pissed fordi du ikke får oppmerksomheten du så åpenbart trenger, eller du kan prøve å fiske ut noe info om han tenker på deg. For hva er det du egentlig ønsker? Vil du ha en kjæreste som er glad i deg? Er det primært fokus? Eller er det oppmerksomheten som står i høysetet? Kanskje du da burde hatt en fanklubb? (Det har jeg. Anbefales dersom du er glad i komplimenter.)

For meg personlig er det viktigst at kjæresten min virkelig er glad i meg. Det er ikke så nøye om jeg får en tekstmelding om det i tid og utide. Det viktigste er at hun har klart å overbevise meg. Tanken på at hun tenker på meg er viktigst. Ikke antall sms og gaver.

Men hva om man er i avstandsforhold som er avhengig av gjensidig oppmerksomhet for å funke? skal jeg leve på at jeg vet han er glad i meg? Han er ingen sms-person, og det har han heller aldri vært. Sånn sett har det ikk vært noen drastisk endring. Jeg bare føler noe mangler. (Samt at andre jeg kjenner stiller spørsmål ved hvor lite han tar kontakt...føler meg ikke bedre av det).

Men jeg skal snakke med han, så får vi nå se hva vi kan få til.

Anonymous poster hash: 040c7...e9f

[Teethgrinding]

Men hva om man er i avstandsforhold som er avhengig av gjensidig oppmerksomhet for å funke? skal jeg leve på at jeg vet han er glad i meg? Han er ingen sms-person, og det har han heller aldri vært. Sånn sett har det ikk vært noen drastisk endring. Jeg bare føler noe mangler. (Samt at andre jeg kjenner stiller spørsmål ved hvor lite han tar kontakt...føler meg ikke bedre av det).

Men jeg skal snakke med han, så får vi nå se hva vi kan få til.

Anonymous poster hash: 040c7...e9f

Avstandsforhold ja? Det er jo en ekstra variabel i regnestykket... Det snur også litt på problemet. Da ville jeg sagt det var et vesentlig problem, ja. Ingen avstandsforhold overlever dersom man ikke ofrer litt i hverdagen. Det innebærer telefonsamtaler, sms, chat, slike ting.

[AnonymBruker]

Jeg er glad i typen min,men jeg vet at hvis vi hadde måttet ha avstands forhold så hadde det ikke gått,fordi han er som typen din.

Anonymous poster hash: 34976...e8d

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten prater sjelden over sms (jeg er glad i å chatte, men det er han ikke så glad i så da skyper vi heller av og til) men det betyr ikke at han er en dritt kjæreste og at vi har et dårlig forhold. Vi har et helt fantastisk forhold og han er utrolig glad i meg (og motsatt selvsagt) og jeg har lært meg å ikke ha så høye forventninger til sms, og så har han blitt litt flinkere til å sende sms

Anonymous poster hash: e2142...3f4

[lillaskogfiol]

Du må bare fortelle han det. Typen min mente selv at han nesten tok mer kontakt enn meg, men det gjorde han jo ikke. Han bare så det ikke helt selv.. Prøv å ikke send han noen ting før han sender, så får han kjenne litt på hvordan det er. Er som oftest da de innser det selv

[AnonymBruker]

Svaret var visst dårlig kjæreste. Ringte og slo opp 2 dager senere. Så da fikk jeg iallefall et svar.

Anonymous poster hash: 040c7...e9f