Gjest Anonym nå Skrevet 3. mai 2004 #1 Skrevet 3. mai 2004 Jeg har en flott kjæreste. Han er snill, stabil og han elsker meg. Jeg elsker han tilbake og har tro på at forholdet kan vare livet ut. Vi har vært sammen i fire år. Jeg er 20 år. Men jeg har ei nydelig venninne som jeg har vært forelska i i et par måneder. Jeg savner henne ofte og tenker alltid på henne. Slik har det vært siden jeg traff henne .(Har skrevet en tråd om henne tidligere) Nå har jeg fått vite at denne venninnen har vært forelsket i meg tidligere. Vet ikke hva hun føler for meg nå. Jeg har det godt sammen med kjæresten. forelskelse er ingen god grunn for å gjøre det slutt, mener jeg. Jeg tenker at dersom jeg skal være sammen med han livet ut, dvs i kanskje 50 år til, kommer jeg til å bli forelsket i andre. Den berusende, intense forelskelsen i kjæresten har naturlig nok godt over til kjærlighet. Slutter man å forelske seg i andre etter at en har funnet mannen en vil ha? Hva ville du gjort om du ble forelsket i noen andre?Noen som har vært i denne situasjonen?
Gjest Anonymous Skrevet 3. mai 2004 #2 Skrevet 3. mai 2004 Jeg tror ikke man slutter å forelske seg. Spørsmålet blir bare om man er villig til å ofre det forholdet man har for noe som kanskje bare er en forelskelse. Det er og en forskjell på å være fasinert av noen og forelsket i noen. Jeg kan lett bli fasinert av en person, men jeg vet at jeg aldri ville ofret det jeg har for noe slikt.
Gjest Muslingen Skrevet 3. mai 2004 #3 Skrevet 3. mai 2004 Jeg skal gifte meg om 2 måneder. Jeg går inn i ekteskapet med et ønske og et mål om at det skal vare livet ut. Jeg tror nok jeg kommer til å bli litt betatt av andre underveis, men jeg kommer aldri til å gjøre noe med det. For det jeg og mannen min har sammen, det vil jeg ikke ødelegge. Sånne som han vokser ikke på trær. Stell gresset på din egen side av gjerdet, så skal du se at det på andre siden ikke var så grønt allikevel.....
Gjest GreenSky Skrevet 3. mai 2004 #4 Skrevet 3. mai 2004 Jeg tror jeg husker deg, ja. Ikke lett, den situasjonen du er i nå. Synes å huske at du skrev at brudd ikke var aktuelt. Tenker du anderledes nå?
LilleBille Skrevet 3. mai 2004 #5 Skrevet 3. mai 2004 Kjent på følelsen - og brukt den til å prøve å gjøre det forholdet jeg er i (om jeg ønsker å satse på det) bedre. Alle forhold blir litt mer kjedelige etterhvert - man er ikke nyforelsket hele tiden - så jeg synes det er en "fin" måte å prøve å få tilbake den nyforelskede følelesen i forhold til partneren jeg. Jeg ville ikke prøvd å dyrke følelsene og lage spenning av denne "nye" jeg var betatt av...
Gjest Anonymous Skrevet 3. mai 2004 #6 Skrevet 3. mai 2004 Tusentakk for svar, alle sammen. Jeg er enig i det dere skriver. Dersom jeg gjør det slutt med kjæresten, mister jeg mye. Jeg tror jeg husker deg, ja. Ikke lett, den situasjonen du er i nå. Synes å huske at du skrev at brudd ikke var aktuelt. Tenker du anderledes nå? Jeg vil fortsatt ikke gå fra ham, men er kanskje ikke fullt så skråsikker som jeg var tidligere. Det er vanskelig når hun alltid er i tankene mine og jeg helst vil være sammen med henne hele tiden.
Gjest Gjest nå Skrevet 3. mai 2004 #7 Skrevet 3. mai 2004 Tenker også på om jeg skal si til henne hva jeg føler for henne, og hvor nydelig jeg synes hun er. Hun vet ikke noe om at jeg er forelsket i henne. Kanskje er det dumt av meg, i og med at jeg ikke er interessert i et forhold. Dersom jeg hadde fortalt henne det ville det vært mest for å gjøre henne glad og smigret.
la Flaca Skrevet 3. mai 2004 #8 Skrevet 3. mai 2004 Slutter man å forelske seg i andre etter at en har funnet mannen en vil ha? Hva ville du gjort om du ble forelsket i noen andre?Noen som har vært i denne situasjonen? Nei, jeg tror og håper at man aldri slutter å forelske seg. Det vil nemlig si at man legger den delen av seg selv død, og da kan ikke ens utkårede nyte godt av den heller - det er ihvertfall en teori jeg har... Jeg har vært småforelsket i en annen i løpet av den tiden jeg har vært sammen med mannen min. Astandsforelskelse, og litt krydder i hverdagen. Jeg vurderte aldri å gå videre med noe som helst, men tillot meg selv å være begeistret for den andre - i visshet om at det jo ville gå over. Jeg tror absolutt forelskelse er sunt, om det så er i en annen enn partneren. Jeg har like stor tro på at man kan være forelsket i sin utkårede livet ut om man bare vedlikeholder følelseslivet sitt på den fronten. En bivirkning er kanskje at man forelsker seg i andre innimellom, men det er nok ikke til å komme unna... Mitt råd til deg: avvent situasjonen. Ikke foreta deg noe du kommer til å angre på! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå