Påtegnet ansikt

[AnonymBruker]

Jg vet at man sminker seg fordi man ikke er fornøyd med utseendet sittslikt det er naturlig. Napper bryn, vokser, maler og tegner.

Men når folk kliner inn trynet med lag på lag med kremer, tegner sorte, tykke øyenbryn så hardt de bare klarer og går med overdreven festsminke til vanlig, burde det vel ringe en bjelle? Faresignal-bjella.

Sier ikke at det gjelder alle, men når man så til de grader virkelig tegner et helt nytt ansikt, burde man kanskje få profesjonell hjelp til å se at det ikke er noe alt med ditt naturlige jeg, og at du skal elske deg selv og ikke ønskeå være en annen.

Det tenker jeg når jeg ser jenter med mye sminke, "oi, stakkars, hun må være isfprnøyd medtsee det sitt". Ikke "wow, hun var pen", som de sikkert ønsker at man skal tenke.

Jeg tenker "wow, hun var pen" om folk som bruker minimalt/middels med sminke, har selvtillit og utstråling og ser snill og ren ut.

Anonymous poster hash: 50a18...243

[AnonymBruker]

Eh, isfprnøyd medtsee det" = misfornøyd med utseendet

Anonymous poster hash: 50a18...243

[Gjest Tirkes]

At noen oversminker seg trenger ikke bety at de har dårlig selvtillit. De kan være ræva på sminke.

Det finnes også de som liker andre varianter enn naturlig sminke. Jeg er blant de som har sotet øyensminke til daglig. Men så sminker jeg aldri hud, lepper eller noe annet til daglig. Fordi jeg fortrekker mørk/dramatisk øyensminke. Det er fortsatt stor forskjell på min 5 minutters dagligsminke, og min 40 minutters festsminke.

[Version 2.0]

"Man skal elske seg selv og ikke prøve å være noen andre", sier du. Man blir jo ikke noen andre av å sminke seg, man er fortsatt seg selv, men med sminke. Og man kan vel elske seg selv, selv om man foretrekker litt tykkere bryn og farge på leppene?

Jeg synes du bør slutte å psykoanalysere mennesker du ikke kjenner. Er det noe som er stygt så er det folk som har et slags sykt behov for å leke hobbypsykolog hele tiden.

Endret 21. oktober 2013 av Version 2.0

[Petalouda]

Lev og la leve ...

Forsåvidt enig med deg da, alt med måte. Men hva er "måte" lissom.

[AnonymBruker]

"Man skal elske seg selv og ikke prøve å være noen andre", sier du. Man blir jo ikke noen andre av å sminke seg, man er fortsatt seg selv, men med sminke. Og man kan vel elske seg selv, selv om man foretrekker litt tykkere bryn og farge på leppene?

Jeg synes du bør slutte å psykoanalysere mennesker du ikke kjenner. Er det noe som er stygt så er det folk som har et slags sykt behov for å leke hobbypsykolog hele tiden.

Ja, det er jo den lille prosenten som faktisk synes sånt ser bra ut, og som vil se sånn ut av den grunn. Men det er også en maske å skjule seg bak. Jo tettere farge, jo merå skjule seg bak.

Psykologer er også "hobbypsykologer", bare fordi de har lest en bok, betyr ikke det at de gjør ring riktig (bare for å spore skikkelig av liksom!!!)

Anonymous poster hash: 50a18...243

[Version 2.0]

Ja, det er jo den lille prosenten som faktisk synes sånt ser bra ut, og som vil se sånn ut av den grunn. Men det er også en maske å skjule seg bak. Jo tettere farge, jo merå skjule seg bak.

Psykologer er også "hobbypsykologer", bare fordi de har lest en bok, betyr ikke det at de gjør ring riktig (bare for å spore skikkelig av liksom!!!)

Anonymous poster hash: 50a18...243

Så du mener at alle egentlig er like duget til å være psykolog siden alle gjør det på hobbybasis og der ikke finnes noen eksakt fasit?

Jeg kan jo svare for egen del om hvorfor jeg liker å sminke meg en del. Men først og fremst, nei, jeg er ikke en av de som tegner på meg falske øyenbryn eller bruker et hav av sminke, men jeg bruker kanskje litt mer enn gjennomsnittet til hverdags.

Jeg synes selv at jeg har et okey utseendet usminket, men jeg synes det er veldig kjedelig og matt. Jeg har alltid likt å skille meg litt ut, både klesmessig, og ved bruk av sminke, hår og negler, og jeg har alltid hatt en stor lidenskap for sminke. Jeg synes det er ubeskrivelig morsomt å sminke både meg selv og andre, og elsker å leke med forskjellige stiler og farger, teste ut ulike merker osv. Det handler på ingen måte om å gjemme mitt egentlige jeg, og jeg har heller ikke komplekser med meg selv usminket. Jeg går også uten sminke noen ganger, og det går veldig problemfritt. Men jeg er nok en av de som TS ville ha analysert som usikker og misførnøyd. Så feil kan man imidlertid ta.

Og det finnes nok mange som gjemmer seg bak påfesta fasade, men la nå disse menneskene få lov til det da. Bedre det enn de som sitter inne og isolerer seg fordi de har for sterk angst til å tøre å gå ut døra.

[Petalouda]

Jeg digger også å leke med sminke og farger og klær, og det er helt sikkert mange som syns at jeg overhodet ikke burde bruke sånne klær eller sånn sminke tidivis. Men jeg bestemmer heldigvis sånt selv, og så lenge jeg ikke gjør noe kriminelt bør det være opptil meg å bestemme hva og hvordan.

Finnlandshette i en bank er ikke så smart, men ellers bør folk få kle seg og sminke seg som de vil.

[Nerine_]

Jeg liker å sminke meg endel, men jeg er ikke av den grunn missfornøyd med hvordan jeg ser ut naturlig. Jeg syns enkelt og greit bare at jeg blir bedre med sminke

Hva du måtte mene bryr jeg meg svært lite om. Folk er heldigvis forskjellig.

[AnonymBruker]

I blant kan jeg bruker god tid på badet med å sminke osv selv om jeg bare skal ut på shoppingtur. I blant føler jeg for å føle meg litt ekstra fin. Men har ikke dårlig selvtillit av den grunn, og har ingen problemer med å gå uten sminke også.

Men legger jo merke til det om noen har veldig tung sminke til hverdags, men fremdeles ikke noe jeg tenker over, selv om jeg legger merke til det.

Anonymous poster hash: bb948...09d

[AnonymBruker]

Det tenker jeg når jeg ser jenter med mye sminke, "oi, stakkars, hun må være isfprnøyd medtsee det sitt". Ikke "wow, hun var pen", som de sikkert ønsker at man skal tenke.

Min erfaring er at det ikke handler så mye om hva andre tenker eller hvordan de ser ut, men hvordan det får dem selv til å føle seg. Jeg hadde ei jente i klassen på ungdomsskola som var ekstremt plaget med kviser og uren hud, det var direkte synd i henne og ingenting hjalp. Og hun smurte seg jo inn med dekkkrem, foundation, concealers og whatnot for å dekke det til, og hun så jo ikke ut med det tykke laget sminke. Hun visste det helt utmerket innrømmet hun i ettertid, men hun gjorde det ikke for å se bedre ut for andre eller seg selv, hun gjorde det for at da skjulte hun i alle fall urenhetene, selv om det var med et stygt lag sminke og at hun strengt tatt så verre ut med den enn uten.

Anonymous poster hash: c6beb...8fe

[FantasDick]

Jeg kan godt gå for full krigsmaling til hverdags, men går like gjerne uten sminke også. Selvtilliten er det ikke noe i veien med, jeg bare liker å variere og eksperimentere.

[Gjest Carmen.]

Elsker sminke, og selvtilliten er på topp. Har gått på jobb med og uten sminke, med masse sminke og med lite sminke. Føler meg vakker alle dager, kanskje litt ekstra vakker med sminke liker å pynte meg , enten ved hjelp av sminke, klær, krølle/glatte hår osv.

[OPIgirl]

Eh, isfprnøyd medtsee det" = misfornøyd med utseendet

Anonymous poster hash: 50a18...243

[Gjest Peanut]

Sier ikke at det gjelder alle, men når man så til de grader virkelig tegner et helt nytt ansikt, burde man kanskje få profesjonell hjelp til å se at det ikke er noe alt med ditt naturlige jeg, og at du skal elske deg selv og ikke ønskeå være en annen.

Det tenker jeg når jeg ser jenter med mye sminke, "oi, stakkars, hun må være isfprnøyd medtsee det sitt". Ikke "wow, hun var pen", som de sikkert ønsker at man skal tenke.

Hva da med ganguro?