Tidligere forhold vs nytt forhold (bagasje)

[AnonymBruker]

Beklager tittelen men dette var i grunn det eneste jeg kom på.

Jeg har vært sammen et par år med min nåværende kjæreste (samboer i snart to år) og vi har i grunn et velfungerende forhold... MEN jeg er ekstremt sjalu. Min kjære har aldri gjort noe for at jeg skulle tro han var utro men jeg ser trusler over alt. I hodet mitt flørter han med alle bak ryggen på meg når vi ikke er sammen. Han er en veldig åpen og imøtekommende person som er godt likt av alle (egentlig sånn som meg selv bare at han er HAKKET mer åpen enn det jeg er) og derfor kan han lett starte samtaler med andre. Det har vært så ille at jeg faktisk har vært sjalu på resepsjonister på hotell vi har vært på ferie fordi at han spør om ting og snakker om seg selv. Det er ikke snakk om noen supermodeller akkurat men nok til at jeg ble sjalu. Jeg vet at andre kvinner/jenter synes han er attraktiv fordi han er veldig kjekk men i tillegg har han denne fantastiske personligheten. I grunn beundrer jeg han svært mye men samtidig behandler jeg han som om han er en utro drittsekk og jeg vet dette gjør han svært ulykkelig.

Jeg føler meg alltid som en jævla bitch etter å haglet ut med beskyldninger mot han. Han har noen ganger spurt hva jeg egentlig liker med han siden jeg verken stoler på han eller synes han behandler meg bra og at han ikke vet hva han skal gjøre. Jeg vet jo at jeg verken kan nekte han å gå ut av huset eller møte venner eller dra på jobb, for meg er jo alt en trussel uansett. Er han på internett føler jeg at han titter på andre og lengter etter noe annet. Ser vi på TV eller film føler jeg meg som en dritt fordi uansett hvor pen jeg er så kommer jeg aldri til å bli like stram og veltrent som superstjernene (jeg orker knapt å trene lenger fordi jeg er så demotivert). Jeg kan plutselig føle med nedenfor på grunn av alle de negative tankene som spinner rundt hva min kjæreste tenker om andre jenter og hva han gjør bak ryggen min.. jeg kan tenke på ting og plutselig bli kald og avvisende mot han (uten å skjønne hva som har skjedd fordi ingenting har jo skjedd) og da ende opp med å gråte.. Og selvfølgelig når jeg forteller ham hva jeg tenker på så får jeg bare ham til å føle seg som en dritt uten grunn.

Før jeg møtte ham var en typisk happy-go-lucky jente som reise på impulsferier til utlandet, som var ute 3-4 ganger i uka, flørtet med mange og hadde mange baller i lufta til enhver tid (ikke nødvendigvis sex inne i bildet). Jeg følte jeg kunne velge og vrake og ville egentlig aldri ha noe forhold.. bortsett fra et par ganger. De mennene jeg vanligvis valgte hadde et helt ordinært utseende og virket som uskyldige. Jeg ga alt av meg selv. Jeg gikk på årevis og strebet etter noe jeg aldri kunne få og latet som jeg ikke brydde meg. De behandlet meg på en svært forvirrende måte ved å vise stor interesse for deretter bryte meg ned og lot meg føle meg som en dritt som ikke var verdt mer enn sex. Jeg ble løyet til og fikk meg til å tro at jeg ikke var noe verdt. Før jeg møtte min nåværende kjæreste hadde jeg gitt opp alt og jeg var så langt nede at jeg trodde ingenting noensinne ville forandre seg. At menn kun ville bruke meg i egeninteresse og at ingen virkelig kunne elske meg. Jeg tror nok disse opplevelsene fra fortiden hjemsøker meg og at jeg bare venter på at den personen som har ofret alt for å være sammen med meg skal bli den personen som sårer meg mest i livet.

Jeg vet at mine tanker er irrasjonelle fordi jeg vet kjæresten min elsker meg og at han har gjort et valg. Jeg vet at som en normal mann kan jeg ikke nekte han å se alt det fine rundt seg, jeg legger jo selv merke til fine damer så jeg kan ikke hate ham fordi andre også er pene. Jeg vet også at jeg kan ikke vokte ham for alltid og jeg ønsker heller ikke å vokte ham men at han skal føle seg fri og ikke redd for å fortelle meg noe uten at jeg skal bli sjalu eller sint. Får også høre "du må jobbe med deg selv" og tro meg jeg gjør alt i min makt for å kontrollere mitt tankemønster men av og til klikker det for meg og jeg kan ikke tenke klart.

Finnes det noen flere der ute som har blitt såret i fortiden og merker at dette sliter på deres nåværende forhold? I såfall hva gjorde dere for å bryte ut av det negative mønsteret? Jeg ønsker hjelp fordi kjæresten min lider på grunn av meg og mitt destruktive humør...

Anonymous poster hash: 2de05...431

Anonymous poster hash: 2de05...431

[Gjest navnelapp]

Du treng terapi. Du treng å snakke med nokon som kan hjelpe deg å bearbeide ting som har skjedd tidlegare, viss ikkje så kjem dette forholdet til å gå i dass, og du sit knust att. Finn deg ein psykolog eller ein samtaleterapeut av eit eller anna slag, og få profesjonell hjelp!

[AnonymBruker]

Finn deg en psykolog og/eller kutt ut dårlige mennesker fra livet ditt.

Er det en grunn for at du var/er nedbrutt gjerne? Eller er det helt tilfeldig?

Anonymous poster hash: d5b74...a80

[tratrins]

Jeg er enig som de andre over her sier. Oppsøk hjelp! Det er ikke noe godt for hverken deg eller kjæresten din at du har disse vonde tankemønstrene som spinner i hodet ditt. Heller før enn senere. Dette blir bare verre etter som tiden går... Få hjelp til å bryte ut av tankemønstrene, så kan du kanskje glede deg litt mer over at du har en så flott kjæreste som du beskriver

[Majott]

Dette høres tungt ut for både deg og han!

Dette ble mye og langt, men jeg håper du orker å lese.

Mannen min er også en type som er lett å omgås. Han prater like gjerne med kvinner som med menn, og de gangene jeg ble litt småsjalu, så måtte jeg minne meg på at han er akkurat like hjertelig mot menn som han er mot kvinner. Han er rett og slett grei og hyggelig mot alle

Han har evnen til å se opp til, beundre, både kvinner og menn for dere prestasjoner. Synes det er en fin egenskap at han gjør det. og at han er hyggelig mot de han møter.

Du trenger hjelp, tror jeg. Du lar sjalusien få hovedrollen i både ditt og hans liv. Sånn sett tar du ikke vare på kjærligheten, og du verdsetter heller ikke hans gode egenskaper særlig. Du behandler han altså dårlig.

Han har vært tålmodig med deg, men han kommer ikke til å holde ut din oppførsel, og det at du lar både tv, internett og personer innvirke så sterkt på hvordan du er mot han.

Du vet nok at han vil trives mye bedre med deg, være gladere og friere sammen med deg, om han ikke blir behandlet som en drittsekk hele tiden. Han kan jo ikke være seg selv sammen med deg, så det er faktisk et tidsspørsmål før han får nok. Han ble sammen med ei glad-jente! Det er ikke mye igjen av henne, og helt uten grunn.

Du må snu tankemønsteret ditt. Kanskje må du ha hjelp til det, men da ser han ihvertfall at du gjør noe med det.

Det er viktig å kunne slappe av og trives sammen. Det tror jeg ingen av dere gjør nå. Du er for opptatt av å vokte han, og han blir behandlet som om han er en utro drittsekk, uten at han gjort noe galt.

Om du kan tenke på det at han er åpen og pratsom med alle, istedet for kun se det når han prater med kvinner, så har du kommet et stykke på vei. Om du kan la være å bry deg om tv og internett, men heller tenke at DU også ser pene menn der ute, men at det er din mann som betyr noe. Sånn er det nok for han også.

Vi er alle mye mer enn kun utseendet. At han er sammen med deg, betyr jo at han er glad i akkurat deg, liker deg, synes du er pen osv. Jada, det finnes sikkert mange som er penere, men det er du som har hele pakka. Ikke ødelegg den pakka med å beskylde han, bli kald mot han, kjefte på han osv fordi det finnes andre pene damer som han tilfeldigvis ser på!

Mannen og jeg satt på flyplassen her en dag. Hadde mellomlanding, og måtte vente lenge på neste fly, Vi satt der og så på folk, hadde ikke så mye annet å gjøre. Jeg så kjekke menn og fine damer, rare menn og damer, folk som kledde fint, noen som kledde seg rart osv. Noen hadde vakkert hår, andre var flotte på andre måter. Både jeg og mannen slappet av i vår titting på andre, og jeg tror vi begge så endel pene menn og kvinner. Men det gjør vi jo hver dag, uten at det er noen trussel for forholdet vårt.

Når jeg ser en pen mann, så kan jeg følge han med blikket fordi han er vakker. Men jeg ønsker meg ikke han som partner eller i senga. Det er som å se en pen bil, et flott hus eller et pent bilde. Upersonlig, men noe som fanger blikket der og da.

Mannen min elsker sin gamle Volvo 240, som det er mange følelser forbundet med. Vi har nyere biler, men det er den han fikser på, kjører til og fra jobb, styrer og ordner med. Leter leeenge etter deler til på nettet, deler han ikke trenger, men som kan gjøre bilen enda litt bedre. Likevel ser han på flotte biler på internett, og beundrer dem fordi de er vakre. Vi har også en flott bil som vi kjøpte brukt for 600 000 kr. Den er ikke like elsket og verdsatt som den gamle Volvoen.

Akkurat dette med bilene her er vel ganske beskrivende for hva som gjelder når det er følelser involvert. Så prøv å tenk litt mer sånn. At det er følelser, trivsel, glede, og at dere har det godt samen, som binder dere sammen. Ikke utseendet!

[Shantee]

Jeg ville også prøvd å oppsøkt hjelp. Vet selv at det er lett å komme inn i negative mønstre om man lar tankene få overhånd. Sliter selv med dette..

Endret 21. oktober 2013 av Shantee

[AnonymBruker]

Sånn tenker jeg også trådstarter. Så ille er det, at jeg tror jeg kommer til å gjøre det slutt. MIn kjæreste er også veldig kjekk, snill og imøtekommende til absolutt alle. Han har stort sett behandlet meg veldig bra, likevel takler jeg det ikke . Det er fryktelig slitsomt å være sammen med en kjekk mann som i tilegg er snill. Alle liker han , og jeg unner han det, men min sjalusi er så stor at jeg vil ikke være i forholdet lengre.Jeg er veldig glad i han, men ser at dette plager/bryter meg ned , og at jeg blir en rar utgave av meg selv. Håper du får hjelp og takler dette bedre enn meg:-) Klem

Anonymous poster hash: 07705...32e

[Gjest navnelapp]

Eg blir heilt overgitt over folks manglande vilje (for det handlar ofte ikkje om evne) til å endre seg. Get a grip, girls! Det finst bøker om dette, det finst terapeutar og det finst kognitive teknikkar som ein kan bruke for å kome ut av eit slikt destruktivt tankemønster. DU MÅ BERRE VILLE DET!