Spurte om han kunne bli hjemme

[AnonymBruker]

Jeg skal utsettes for noe jeg er svært redd for. Samboeren min spurte om ikke han kunne bli hjemme. Jg ble lei meg, for jeg så på det som at han ikke støttet meg.

Jeg kan ikke bestemme hvor lei meg jeg blir, jeg gikk og la meg da. Det var sengetid uansett. Han ble dritsur og begynte å krangle, fordi jeg overdrev og "mistet hodet". Jeg sa at jeg ikke bestemmer hvor lei meg jeg blir og over følelsene mine. Han lukker bare ørene. Hn la seg dritseint,,visstnok fordi han ikke ville legge seg med meg, som var slem. Hvem er slem her?

Han sa stygge ting, sa at jeg har store problemer siden jeg oppførte meg sånn osv. Jeg gikk bare og la meg, jeg sa ikke noe stygt eller begynte å krangle. Det må være lov å være lei seg???

Vet ikke hva jeg vil lenger. Vil vel at det skal være en selvfølge at han støtter meg i tykt og tynt, noe han ikke gjør lenger. Jeg har støttet ham i mange år pga psykiske problemer, og han stiller ikke opp når det er min tur.

Tenkte i hele morges på at det er over. Men det er skummelt. Hva gjør man, hva sier man? Hvordan blir det? Har barn sammen. Og leilighet.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[Bernardette]

Hva i all verden er det du snakker om?!

[AnonymBruker]

Bli hjemme fra hva? En kveld på byn med jentene? Isåfall er det da ingenting galt i at han spør om det, ville heller tatt det som et kompliment om at han ønsker tid med deg.

Anonymous poster hash: 27162...fb0

[AnonymBruker]

Noe jeg er redd for, et legebesøk

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Skrev litt rotete, er litt deppa, mener at JEG skal til legen og de skal gjøre noe med meg som jeg er veldig redd for. Han blir ikke med meg dit og støtter meg.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Noe jeg er redd for, et legebesøk

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

Mener du at han skal ta seg fri for å følge deg til legen? Det er da ikke et barn han er sammen med. Du vil vokse på å gjøre ting du gruer deg til.

Anonymous poster hash: 2de89...642

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker innlegget ditt, lurer du på om du skal reise fra samboer fordi han ikke vil være med deg til noe du syntes er skummelt? Også utviklet det seg til en krangel?

Da tenker jeg, om du skal gjennom noe og han ikke vil støtte deg har du 2 valg.

Gjør det på egenhånd, eller få noen andre med. Kanskje han er like redd som deg og ikke tør være med?

Kanskje han syntes du overdriver og at han er lei av det?

Om du oppriktig vurderer å reise fra ham pga av dette, må du vurdere om du vil bli gammel med ham uansett.

Jeg lå på sykehus i 5 uker, samboer besøkte meg 3 ganger fordi han ikke kan fordra sykehus. Jeg syntes det var trist ja, men valgte å respektere hans følelser.

Lykke til på det du skal som du syntes er skummelt.

Anonymous poster hash: 174c4...de9

[AnonymBruker]

Skrev litt rotete, er litt deppa, mener at JEG skal til legen og de skal gjøre noe med meg som jeg er veldig redd for. Han blir ikke med meg dit og støtter meg.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

Du skriver jo selv at han spurte om han kunne bli hjemme. Hvorfor svarte du ikke greitt at

*dette er noe jeg er redd for, så jeg vil at du blir med"?

Anonymous poster hash: a8b5a...6bc

[Gjest Amber Rose]

For et mega-rotete innlegg. Jeg skjønner ikke en dritt. Sorry.

[AnonymBruker]

Mener du at han skal ta seg fri for å følge deg til legen? Det er da ikke et barn han er sammen med. Du vil vokse på å gjøre ting du gruer deg til. Anonymous poster hash: 2de89...642

Han er 100% hjemmeværende

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[skruf]

Selv om man er voksen så kan man ha skikkelig legeskrekk og ha behov for at noen følger en. Jeg har f.eks fullstendig tannlegeskrekk, og mannen min bruker å være med meg, for da føler jeg meg roligere/tryggere.......(må legge til at jeg alltid bestiller time tidlig om morgenen sånn at han bare kommer 10min forseint på jobb).

Uansett så synes jeg ikke det er grei oppførsel av mannen til Ts når hun spurte han om det, å begynne å rope og skjelle er unødvendig. Han kunne sagt nei på en grei måte, og heller foreslått at hun kunne ta med ei venninne.

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv at han spurte om han kunne bli hjemme. Hvorfor svarte du ikke greitt at*dette er noe jeg er redd for, så jeg vil at du blir med"? Anonymous poster hash: a8b5a...6bc

Fordi jeg vil at det skal være en selvfølge at han skulle bli med. Han vet hvor utrolig redd jeg er for akkurat dette, og vi har snakket veldig mye om det.

Og kjenner ham såpass at han synes det "blir stress", derfor spurte han om han kunne slippe. Fordi han skal sitte hjemme med ipaden.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Han er 100% hjemmeværende

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

Hva er det med den blunkesmilyen? Flørter du med meg?

Anonymous poster hash: 2de89...642

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker innlegget ditt, lurer du på om du skal reise fra samboer fordi han ikke vil være med deg til noe du syntes er skummelt? Også utviklet det seg til en krangel? Da tenker jeg, om du skal gjennom noe og han ikke vil støtte deg har du 2 valg.Gjør det på egenhånd, eller få noen andre med. Kanskje han er like redd som deg og ikke tør være med?Kanskje han syntes du overdriver og at han er lei av det?Om du oppriktig vurderer å reise fra ham pga av dette, må du vurdere om du vil bli gammel med ham uansett. Jeg lå på sykehus i 5 uker, samboer besøkte meg 3 ganger fordi han ikke kan fordra sykehus. Jeg syntes det var trist ja, men valgte å respektere hans følelser.Lykke til på det du skal som du syntes er skummelt. Anonymous poster hash: 174c4...de9

Takk jeg kranglet ikke, ville bare at han skulle forstå og vi kunne godt pratet om det på ordentlig måte, men han ble sur og ekkel.

Hos legen skal de gjøre noe med meg som jeg har vært livredd for i månedsvis. Pg blitt utsatt for mange ganger, ja, han er dritt lei! Sikkelig, ordentlig dritt lei. Men jeg har som sagt støttet ham i mange år, 1/4 av livet mitt, og jeg har også vært dritt lei. Men jeg har vært der. Og en skal være mot andre som en vil at andre skal være mot en seøv, jeg ønsker at han er mot meg som jeg var mot ham. Jeg var med ham overalt, til psykolog og møter osv. Jg hadde ikke lyst, men det er sånn det, for meg, er å være en kjæreste.

Men når alternativet er å være hjemme og surfe på internett, synes jeg det er trist at han ikke bare blir med. Det er nok fordi jeg selv hadde gjort det. Sm en selvfølge.

Ja, jeg er jo voksen, men sånn skrekl kan man ikke noe for. Skal sies at jeg har vært utsatt for mye på sykehus og fått traumer i ettertid. Sitt med flashbacks blant annet.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[Version 2.0]

Hvis han er hjemmeværende, så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke kan bli med deg. Vet han hvor redd du faktisk er for dette? Han mangler jo tydeligvis en viss forståelse. Du må få han til å forstå.

[AnonymBruker]

Hva er det med den blunkesmilyen? Flørter du med meg? Anonymous poster hash: 2de89...642

Hva er det med den blunkesmilyen? Flørter du med meg? Anonymous poster hash: 2de89...642

Nei.

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Hvis han er hjemmeværende, så skjønner jeg ikke hvorfor han ikke kan bli med deg. Vet han hvor redd du faktisk er for dette? Han mangler jo tydeligvis en viss forståelse. Du må få han til å forstå.

Jeg har snakket om det kjempemange ganger, han har selv sett det da jeg hylgråt av redsel foran ham, da sykepleierne kom. Jeg kan ikke noe for det. Jeg er bare livredd. Kommer sikkert til å gråte idag, men det får så være. Jeg drar alene. Sånn er det å være syk og ikke få støtte, da dar man alene. Kanskje jeg får egentid til å tenke også,

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Jeg har snakket om det kjempemange ganger, han har selv sett det da jeg hylgråt av redsel foran ham, da sykepleierne kom. Jeg kan ikke noe for det. Jeg er bare livredd. Kommer sikkert til å gråte idag, men det får så være. Jeg drar alene. Sånn er det å være syk og ikke få støtte, da dar man alene. Kanskje jeg får egentid til å tenke også,

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

Har du ingen andre du kan ta med deg? Kanskje han synes det er kjempetraumatisk og skummelt også, og da vil han ikke være til så mye hjelp.

Anonymous poster hash: 2de89...642

[AnonymBruker]

Nei, han er rolig og bryr seg ikke, veldig kald. Ingen andre kan være med, alle jobber, dessuten er det han jeg trenger mest. Men nå vet jeg "hvor skapet står", gidder ikke å støtte ham mer heller. Hvis dette er takken jeg får tilbake. Da skal jeg heller fokusere på å holde meg selv samlet. Litt flaut om jeg bryter sammen hos legen..

Anonymous poster hash: 5e705...6dd

[AnonymBruker]

Lykke til TS.

Håper det går bra uansett hva det er.

Jeg har selv vært mye til legebehandling de siste 3 årene, mye jeg måtte gå gjennom alene fordi samboeren min jobbet mye.

Sånn er det dessverre, jeg synest han kunne ha blitt med deg siden han ikke skal noe annet viktig.

Du har jo støttet han lenge.

Anonymous poster hash: a6d0e...4c0