AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2013 #1 Skrevet 20. oktober 2013 Jeg var utrolig forelsket i en gutt i mange år, det startet i tenårene. Vi var aldri kjærester, men til tider hadde vi masse kontakt. Vi sendte meldinger, ringtes, møttes, hadde sex osv.. Noen ganger kranglet vi mye og hadde ikke kontakt på uker/måneder.. Dette var veldig intenst og komplisert, masse følelser inni bildet. Jeg kunne gråte fordi jeg var så glad og forelsket men også fordi jeg hadde kjærlighetssorg. Dette foregikk i mange år helt til jeg fant en annen, nemlig han jeg er sammen med nå. Vi er samboere og har vært sammen noen år, jeg er uendelig glad i han og vil ikke byttet ut han for noe.. Da vi møttes glemte jeg han første, vi kuttet kontakt og jeg tenkte ikke spesielt på han lenger.. Jeg har møtt han tilfeldig på fest flere ganger i ettertid, og hver eneste gang kommer masse følelser tilbake. Jeg blir helt rar når jeg ser han, kroppen stivner, jeg blir nervøs og begynner å skjelve. Og flere dager i ettertid går jeg rundt og tenker masse på han. Er dette vanlig? Glemmer man aldri sin første kjærlighet? Jeg får veldig dårlig samvittighet ovenfor min samboer at gamle følelser dukker opp igjen, men det er jo bare følelser jeg ikke får styrt.. Jeg kommer aldri til å gjøre noe ut av det uansett.. Jeg elsker samboeren min over alt på jord og vil leve sammen med han resten av livet <3Anonymous poster hash: 81059...1b3
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2013 #2 Skrevet 20. oktober 2013 Vel. Jahn Teigen glemte ikke sin hvert fall. http://www.youtube.com/watch?v=Y4d-TAZ8K5I Anonymous poster hash: 928a8...879 1
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2013 #3 Skrevet 21. oktober 2013 Tror det er ganske individuelt, jeg kommer aldri til å glemme min første kjærlighet men jeg vil heller ikke være sammen med han. Men mange av de følelsene han satte i sving hos meg for første gang har satt sine spor ja, og det er ett lite nykk i magen når jeg ser han igjen sånn helt tilfeldig. Men det tillegger jeg egentlig kun den kraften den aller første kjærligheten kan ha, det er så intenst og nytt og altoppslukende, og når det tar slutt så er du jo nesten en annen person fordi du har vært igjennom noe helt nytt som du ikke hadde opplevd før. Tror nok ikke du skal ha dårlig samvittighet så lenge du vet at følelsene dine for samboeren din er ekte og gode. Det at dere hadde ett så turbulent forhold kan også ha noe med saken å gjøre, du forbinder han rett og slett med sterke følelser og kroppen og hjertet glemmer ikke så lett. Anonymous poster hash: a4118...c4c
Shantee Skrevet 21. oktober 2013 #4 Skrevet 21. oktober 2013 Min første kjærlighet husker jeg knapt, heller såvidt nr 3-4-5... Han jeg er sammen med nå er min store kjærlighet. Jeg ville aldri byttet ham med noen andre. Jeg drømmer aldri om noen andre. Jeg tenker aldri på fortiden med lengsel. Jeg har alt jeg trenger og det er han jeg bor sammen med. Om jeg hadde sett noen av de gamle hadde jeg kanskje fått litt småangst og noia men ikke fordi jeg er betatt men glad for at det ble slutt slik at jeg fant den personen jeg burde være med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå