Er den første tiden i et nytt forhold preget av konkurranse og vurderinger av hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg synes den første tiden i et forhold er det aller verste. Ikke nok med at du er forelsket, du skal også prestere og vise deg fra din beste side., Sånn bevisst eller ubevisst føler jeg det foregår en slags konkurranse mellom meg og de jeg har vært sammen med i begynnelsen av forholdet. En prøver å vise seg fra sin beste side . Skal virke smart , følge med på alt og være sporty. Ta bare det å kjøre bil , fikse ting i hjemmet osv. Tusen ting med andre ord der man må prøve å være på høyden med sin partner. Dette er så slitsomt for meg, at jeg heller unngår å bli sammen med noen. Jeg er ikke en person som klarer å vise meg fra mine beste sider når jeg er midt i forelskelsesfasen. Jeg framstår som en usikker og nervøs utgave av meg selv, så alle disse "konkurranse, vurderingssituasjonene" faller ikke i mitt favør. Jeg synes det er så forferdelig, at jeg unngår å ha kjærester.

Hva med dere, andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 4c608...33f

[Gjest Gaea]

Både ja og nei. Jeg prøver jo gjerne ubevisst å være veldig grei, bli med på det meste og så videre. For min del handler det også litt om å finne ut av hvem jeg er med akkurat den personen. Jeg er jo alltid meg selv, men hvem denne ''jeg'' er kan variere - med enkelte er jeg veldig barnslig, andre mer voksen, med noen veldig sporty, og alt mulig annet. Selv om jeg vanligvis ikke liker å lage mat eller pleier å ta en joggetur i skogen kan det likevel være gøy med rett person.

Likevel skjønner jeg hva du mener. Jeg var lenge nervøs for forhold, tenkte mye på alle særheter jeg har, kunne titte meg i speilet om morgenen og tenke ''hvem i all verden vil være sammen med det der?!'', var i det hele tatt bekymret for å ikke være bra nok. Når jeg sakte men sikkert ble mer involvert med rett person merket jeg fort at han ikke bare aksepterte mine ''dårlige sider'', men faktisk syntes flere var søte, sjarmerende eller ikke merkbare, det var bare helt uvurderlig. Nå føles det å være med han som den mest naturlige ting i verden, jeg kan være meg selv på godt og vondt, så det var absolutt verdt den lille nervøsiteten i starten.

[AnonymBruker]

Jeg var vel heller fra min verste side i begynnelsen, men vi gjorde hverandre sterke og vokste sammen, og i dag viser jeg meg fra min beste side, uten å i det heletatt prøve.

Anonymous poster hash: 4699a...139