Er dette drømmelivet, eller slik de fleste har det?

[Nysjerriggutt]

Jeg er en 18 års gammel gutt som i det siste har jeg ofte tenkt på det å stifte familie osv. Jeg skal naturligvis gjennomføre videregående og min mastergrad på høyskolen får det blir aktuellt.

Drømmen min må være at jeg får tatt den utdanningen jeg ønsker og får meg en helt normal jente jeg kan dele resten av livet sammen med. Når vi har en stabil økonomi kjøper vi oss et fint hus og bil før vi får 2-3 barn.

Barna vokser opp, og vi kan ha det fint på fritiden med lek, turer og har det koselig og snakker på kveldene. Når barna har lagt seg er det tid til meg og kjæresten, som oftest ender opp med sex på kvelden før vi legger oss. Både jeg og kjæresten min er veldig glad i sport og kan ta oss en joggetur sammen, og når barna vokser opp kan de også være med å trene. Videre gjør vi helt vanlige familieaktiviteter.

Er dette bare min innbilling av voksenlivet, får om det er det så virker det helt fantatisk og jeg bare gleder meg mer og mer. Om ikke, hvordan er det da?

Gutt 18

[AnonymBruker]

Det blir jo litt som du gjør det til selv også, men humper i veien kommer alltid. Det er ikke høytsvevende drømmer du har akkurat! Folk er generelt for dårlige til å prioritere forholdet, romsntikken og familien. Treffer du blink på første forsøk og går inn for det, så blir det nok bra. Mine foreldre har hatt et sånn perfekt venne/kjærlighetsforhold siden de var veldig unge. Selv har jeg ikke vært like heldig (eller snarere tatt så kloke valg).

Anonymous poster hash: 8c99b...c22

[AnonymBruker]

Ting kan jo alltids komme i veien for at det er mulig, men jeg tror ikke det er umulig.

Anonymous poster hash: 3acf7...adc

[AnonymBruker]

Jeg er en 18 års gammel gutt som i det siste har jeg ofte tenkt på det å stifte familie osv. Jeg skal naturligvis gjennomføre videregående og min mastergrad på høyskolen får det blir aktuellt.

Drømmen min må være at jeg får tatt den utdanningen jeg ønsker og får meg en helt normal jente jeg kan dele resten av livet sammen med. Når vi har en stabil økonomi kjøper vi oss et fint hus og bil før vi får 2-3 barn.

Barna vokser opp, og vi kan ha det fint på fritiden med lek, turer og har det koselig og snakker på kveldene. Når barna har lagt seg er det tid til meg og kjæresten, som oftest ender opp med sex på kvelden før vi legger oss. Både jeg og kjæresten min er veldig glad i sport og kan ta oss en joggetur sammen, og når barna vokser opp kan de også være med å trene. Videre gjør vi helt vanlige familieaktiviteter.

Er dette bare min innbilling av voksenlivet, får om det er det så virker det helt fantatisk og jeg bare gleder meg mer og mer. Om ikke, hvordan er det da?

Gutt 18

Føler at vi har det veldig sånn som du beskriver, så det er ikke umulig

Anonymous poster hash: 25762...bfa

[frøkenkoz]

Hehehe ? Jeg vet ikke hvorfor..men jeg flirer

[AnonymBruker]

Hehe, det er jo i grove trekk ikke helt urealistisk det du drømmer om da. Men her og var dette planen, og vi har nå en ettåring, er ikke ferdige med masterne våre, leier leilighet enda og har masse studielån og ingen jobb enda. Vi elsker hverandre uendelig høyt, men forelskelsen har gått over, jeg har slitt psykisk siden fødselen, vi har så og si aldri sex, trening har jeg ikke overskudd til og mye av dagene renner bort i studier, barnepass, middagslaging osv. Jeg syns vi har det fantastisk (kunne godt klart meg uten det psykiske slitet, men det jobber jeg med) selv om vi har dager vi syns det er tungt å være oss. Kveldene blir for det meste litt tv-titting og sofatid før vi legger oss.

Uforutsette ting kan skje (bli gravid, få psykiske problemer, eller annen sykdom, møte veggen på studiet...), men det kan også være du får det som du drømmer om :-)

Anonymous poster hash: f1c9d...62a

[AnonymBruker]

Oi da.

Anonymous poster hash: af832...8bd

[skreppamedleppa]

Tja voksenlivets hemmeligheter handler vel stort sett om hva du gjør det til. Lykken kommer ikke av seg selv, den må skapes. Har lest at forskning viser at genene er ansvarlig for 50 % av en persons lykkenivå. Livsområder som alder, kjønn, etnisitet, inntekt og så videre står for mellom 10 og 20 % og resten er et produkt av hvordan en person tenker og handler. 30-40 % av din egen lykke kan du med andre ord styre selv, helt uavhengig av andre faktorer.

Du ønsker deg en grei økonomi, barn, hus, stasjonsvogn, regelmessig sex og kos og en fritid med sportslige aktiviteter.. Det er en helt grei drøm å ha det, ikke umulig å få til for den som ønsker det riktig nok..

For andre som ønsker seg andre ting ut av voksen livet så legger de nok også opp til å leve sitt voksenliv på en annen måte enn den retning du har valgt deg ut. Mitt voksenliv ser f.eks ikke slik ut som du drømmer om men det gjør ikke at ditt liv ikke kommer til å bli slik du ønsker, det betyr bare at jeg har og alltid har hatt andre drømmer enn deg, ikke mer riktige, ikke mer voksne, ikke feile men annerledes. Og det er det alltid godt å ha i mente at det som er drømmen for deg betyr ikke nødvendigvis at det er det for andre og vica verca

Så handler vel også voksenlivet om å finne ut at uforutsette ting kan skje og egentlig skjer de hele tiden, livet består både i lønningsdager og regningsbetalinger..

[AryaUnderfoot]

Tror nok livet kan være slik ja, men i en alder av 18 år tror jeg noe av det skumleste du kan gjøre er å bestemme for en type lykke, da det minste avvik fra dette muligens vil føles som om du mislykkes.
Livet går opp og ned, og det du tror du vil ha nå trenger ikke å være det du ønsker om noen år. Men å ha disse tingene som mål og pekepinn er sikkert ikke dumt.

[Gjest navnelapp]

Lykka kan ta mange former, og eg oppfattar ikkje ts som at han meiner dette er den einaste måten å bli lykkeleg. Men han kjenner kanskje ikkje til så mange andre måtar. Generelt vil eg seie at ein aldri er lykkeleg heile tida. Lykka kjem og går, og den oppstår i små glimt. Eg er ofte lykkeleg syns eg, men eg har mange ting som irriterer meg og. Eg kan ofte vere hissig eller sint over ting som skjer eller over detaljar rundt meg. Likevel reknar eg meg som ein heldig og lykkeleg person. Ein må berre ikkje la dei irritasjonsmomenta ein har i livet ta overhand.

[Charmander]

Høres dritkjedelig ut.

[AnonymBruker]

Lykke er noe du kan få her og nå uten at du trenger å ha barn og kone. Det er bare å bestemme seg for det. "Lykken er som bestemors forsvunne briller; de satt på nesen hennes hele tiden"

Anonymous poster hash: 3acf7...adc

[minister-mio]

Hørtes ut som en hyggelig drøm og et hyggelig, trygt og vanlig liv.

Bare husk at ting kan forandre seg på veien.

[AnonymBruker]

Vil nok si du er naiv. Tror nok du vil ha et ganske annet syn på livet om 10 år. Fra 18-28 skjer det mye med tanke på modenhet.

Anonymous poster hash: 5a3a1...c4f

[Havbris]

Jeg synes du skal holde fast i disse drømmene, men samtidig være forberedt på at livet kan ta mange uforutsette retninger underveis, og alt blir kanskje ikke slik du ønsker. Jeg har levd et langt liv sammen med mannen min og det har absolutt vært dumper i veien. Mye har skjedd som vi ikke har hatt kontroll over, sykt barn, egen sykdom osv osv. Småbarnstiden var mer slitsom enn vi ante, og i perioder var vi for dårlige til å prioritere hverandre, og vi glemte å se hverandre. Det er mange ytre faktorer som kan belaste et forhold og det er viktig å være klar over det - da blir dere kanskje bedre istand til å ta i et tak når det butter.

Lykke er ikke en konstant størrelse og den kommer og går. Kjærlighet er ikke nødvendigvis noe som kjennes hele tiden, det kan like gjerne vare tanken på kjærligheten mellom oss som gjør meg godt, og lykkelig. Lykke til videre i livet.

[AnonymBruker]

Ingenting galt med disse drømmene :-) Det er ikke ''et'' voksen liv, noen har ikke forhold, noen har et helt normalt/ok forhold, og noen har et ubeskrivelig fantastisk forhold. Ingenting er urealistisk, bare hold en positiv innstilling, så ordner det seg nok. Lykke til videre i livet!

Anonymous poster hash: 20788...2ff

[AnonymBruker]

Vil nok si du er naiv. Tror nok du vil ha et ganske annet syn på livet om 10 år. Fra 18-28 skjer det mye med tanke på modenhet.

Anonymous poster hash: 5a3a1...c4f

Du er naiv hvis du drømmer om å bli en verdens kjent artist eller modell, og selv da vet du aldri hva som skjer. Hva får du ut av å prøve å øddelegge drømmene hans? Jeg syns dette er helt nydelig av en så pass ung ''mann'' å tenke, hadde alle vært på den måten, hadde jo alle vært i ''drømme'' forhold.

Selv kan jeg også si at han langt i fra er naiv, så klart er det mulighet for dette, er selv 36 år, har verdens herligste mann som jeg har vært sammen med siden jeg var 20 og gift med siden jeg var 24. Vi har to skjønne barn, og jeg kunne ikke vært lykkeligere Romansen har heller ikke død ut, heller blitt sterke og sterke. Vil ikke byttet ut livet mitt og familien min for alt i verden.

Anonymous poster hash: 20788...2ff

[Druid]

Jeg er en 18 års gammel gutt som i det siste har jeg ofte tenkt på det å stifte familie osv. Jeg skal naturligvis gjennomføre videregående og min mastergrad på høyskolen får det blir aktuellt.

Drømmen min må være at jeg får tatt den utdanningen jeg ønsker og får meg en helt normal jente jeg kan dele resten av livet sammen med. Når vi har en stabil økonomi kjøper vi oss et fint hus og bil før vi får 2-3 barn.

Barna vokser opp, og vi kan ha det fint på fritiden med lek, turer og har det koselig og snakker på kveldene. Når barna har lagt seg er det tid til meg og kjæresten, som oftest ender opp med sex på kvelden før vi legger oss. Både jeg og kjæresten min er veldig glad i sport og kan ta oss en joggetur sammen, og når barna vokser opp kan de også være med å trene. Videre gjør vi helt vanlige familieaktiviteter.

Er dette bare min innbilling av voksenlivet, får om det er det så virker det helt fantatisk og jeg bare gleder meg mer og mer. Om ikke, hvordan er det da?

Gutt 18

Dette er vel ganske nærme mitt mareritt for ett liv, men det er hverken unormalt å ønske eller å få. Jeg sitter i noe slikt nå, men jeg har en plan for fremtiden som inkluderer meg også.

[Majott]

Jeg er en 18 års gammel gutt som i det siste har jeg ofte tenkt på det å stifte familie osv. Jeg skal naturligvis gjennomføre videregående og min mastergrad på høyskolen får det blir aktuellt.

Drømmen min må være at jeg får tatt den utdanningen jeg ønsker og får meg en helt normal jente jeg kan dele resten av livet sammen med. Når vi har en stabil økonomi kjøper vi oss et fint hus og bil før vi får 2-3 barn.

Barna vokser opp, og vi kan ha det fint på fritiden med lek, turer og har det koselig og snakker på kveldene. Når barna har lagt seg er det tid til meg og kjæresten, som oftest ender opp med sex på kvelden før vi legger oss. Både jeg og kjæresten min er veldig glad i sport og kan ta oss en joggetur sammen, og når barna vokser opp kan de også være med å trene. Videre gjør vi helt vanlige familieaktiviteter.

Er dette bare min innbilling av voksenlivet, får om det er det så virker det helt fantatisk og jeg bare gleder meg mer og mer. Om ikke, hvordan er det da?

Gutt 18

Mange har det sånn, men jeg ser at de fleste må prioritere ungenes aktiviteter foran egne, ihvertfall når ungene begynner på skolen.

Da er det oppfølging av lekser, og av fritidsaktiviteter som gjelder på ettermiddager og kvelder.

I helgene kan det være turer og prat, som du ser for deg.

Vil ikke si at det som oftest ender opp med sex om kveldene, men 2-4 ganger kanskje. En eller begge er for trøtte om kveldene, og det er ikke bare jeg som er dame.

Jeg ser mange par her som både jogger sammen, og som har energi til å følge opp ungene på det de driver med.

Synes det er litt merkelig at du, som er 18 år, ser for deg dette som et drømmeliv. Men det er jo bra, for det er dette som er realiteten for mange.

[Teethgrinding]

Det finnes mange hjemmekjære mennesker! Det er da vel heller ikke noe som er bedre enn å være lykkelig i sofaen med sin kjære? Sålenge man passer på at det ikke bunner i latskap ser jeg ingen problemer med å drømme om en huslig tilværelse. Jeg vet at det finnes mange jenter som ville vært med på en slik plan. Det er overhodet ikke urealistisk og absolutt gjennomførbart.

Ikke alle behøver å være rockestjerner for å leve fullverdige liv.