Dumt om vi får oss katt?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er utrolig glad i dyr, og lurer på om vi kanskje skal få oss katt når vi flytter sammen om et halvt år.

Det er kjæresten som har mest lyst på det, og jeg vil også gjerne ha bare at jeg tenker på dette med at det er noen som må passe på den om vi skal bort i helgene. Det kan kanskje være at noen i familien hans kan hjelpe, mens min familie bor ganske langt unna så det er ikke mulig for dem å passe den.

Et annet problem er at moren hans er ganske allergisk mot katter, så det vil kanskje da ikke være mulig for henne å besøke oss. Min stemor er også allergisk, men hun kan overleve om hun tar allergimedisin på forhånd.

Jeg har hatt dyr hele livet og har vokst opp på gård, så jeg vet virkelig hva som trengs og at det er dyrt med dyrlege (katten som bor med mamma var jeg akkurat hos dyrlegen med og det kostet 800 kroner for en sjekk og noen kortisonpiller) så jeg tror at vi hadde klart å ta vare på en katt.

Men jeg tenker at det kanskje er lurt å vente noen år da til vi er ferdig med å studere, slik at vi ikke behøver å reise osv, og om vi bytter studiested vil det jo være et problem med katt.

Hva tror dere?

Anonymous poster hash: 626d2...2ec

[Fantomina]

,

Endret 18. januar 2015 av Fantomina

[AnonymBruker]

Jeg kan anbefale dere å bli fosterhjem for katt når dere har mange usikre momenter i livet. Sjekk Foreningen for Omplassering av Dyr, Dyrens Vern og/eller Dyrebeskyttelsen i deres by/fylke.

Åh, så det er på en måte midlertidig når vi er fosterhjem? Eller kan du fortelle meg litt mer om hvordan dette fungerer? Tusen takk

Anonymous poster hash: 626d2...2ec

[Fantomina]

,

Endret 18. januar 2015 av Fantomina

[Kittykat]

Vi har 2 hunkatter. Vi var også veldig usikre, men både jeg og samboeren har vokst opp med katter og hatt katt som kjæledyr helt til vi flyttet sammen. Savnet etter å ha katt som kjæledyr ble veldig stort for meg opp igjennom årene og vi bestemte oss for å få katter for et par år siden.

Vi tenkte som dere; hva hvis ditt og hva hvis datt... Kattene våre har vært alene maks 2 dager av gangen. Da sørger vi for at de har nok mat, vann og kattesand. Og de er jo to stk ( søsken ), så de har selskap i hverandre når vi er borte. Når vi har vært lengre borte, så har vi fått en kattepasser til å se innom kattene. Det har fungert helt fint så langt.

Jeg må si at jeg hadde ikke tatt spesielt hensyn til allergi hos andre i familien hvis de ikke bodde i samme hus som meg (utenom barn og samboer). Nå høres jeg sikkert hjerteløs ut, men det er da mitt hjem og hvis den som har allergi ikke bor med meg, så ser jeg ikke det store problemet egentlig ( misforstå meg rett ). Vi har et vennepar som har en sønn som er allergisk mot katter og når de kommer på besøk, så har det gått helt fint med han. Og når vi drar på besøk til dem, så har vi sørget for rene klær, tatt vekk kattehår osv.

Det er da ikke verre enn at dere går på besøk til de som er allergisk, så slipper de å dra på besøk til dere hvis de er ganske allergisk. Men det er bare dere som kan svare på disse spørsmålene. Hvis dere skaffer dere katt, vil dere sikkert få høre det fra de som er allergisk, men det er da deres liv og dere som bestemmer....

Endret 20. oktober 2013 av Kittykat

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for at dere deler erfaringene deres! Jeg tror at det er en veldig grei løsning for oss at vi kan være fosterhjem

Anonymous poster hash: 626d2...2ec