barnløse vs. alenemødre

[AnonymBruker]

Hva mener dere er verst å være av barnløs, eller alenemor?

Anonymous poster hash: a7f8c...cb1

[AnonymBruker]

Alenemor

Anonymous poster hash: ae485...8b9

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt anpå om man er frivillig eller ufrivillig barnløs. Jeg har vært ufrivillig barnløs og er nå alenemor, og for meg var det langt verre å være ufrivillig barnløs enn å være alene med barnet mitt.

Anonymous poster hash: 2495b...b1f

[AnonymBruker]

Jeg er en alenemor som er sjeleglad for barna jeg har fått. Så jeg krysset av på barnløs.

Anonymous poster hash: fb75f...cc0

[AnonymBruker]

Alenemor. Eller mor generelt. Barn er slitsomme.

Anonymous poster hash: 45e63...168

[skreppamedleppa]

Det kommer jo helt og fullstendig an på om en er frivillig eller ufrivillig barnløs det!

Jeg er frivillig barnløs og kunne aldri noensinne sett for meg at livet mitt ville blitt bedre av å være alene mor, snarere tvert der imot, jeg ville nok følt livet mitt ville blitt et mareritt av de store og jeg ville nok blitt en svært ulykkelig kvinne. Kontra nå, jeg elsker det barnefrie livet mitt, det er helt fantastisk

Men jeg har også empati nok og forståelse nok til å tenke at om en er ufrivillig barnløs så oppleves det nok som en stor sorg her i livet, spesielt om barn er det største ønsket en har.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du legger i hva som er verst å være barnløs vs alenemor? Selv er jeg barnløs, men så er jeg bare 18 år da, og barn er ikke aktuelt før jeg er rundt 22-23 minst. Jeg tenker at hvis du er frivillig barnløs og trives med det så er jo det helt klart best. Hvis du er ufrivillig barnløs så ønsker man vel gjerne heller å være alenemor enn å forbli barnløs.

Anonymous poster hash: a1178...465

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt noe å lure på?
Å være (frivillig) barnløs er det jo nesten bare positive ting med (jeg kommer bare på 2 litt negative ting), men å være alenemor er det jo bare negative ting med (jeg kommer på 1 positiv ting)...?
Si i fra hvis andre kommer på andre positive/negative ting, dette er hva jeg kom på i farten nå...:

POSITIVT MED Å VÆRE (FRIVILLIG) BARNLØS:
- Man får mye bedre økonomi (fordi man slipper å kjøpe barneutstyr, vogn, bleier, barneklær, barnevennlig bil, større hus/leilighet, betale for barnas utdanning, være kausjonist for voksne barns huslån...listen er laaang).
- Man får prioritere sin egen tid, sin egen karriere, bosette seg hvor man vil, flytte utenlands uten å tenke på om barna vil trives eller ikke.
- Man slipper å bekymre seg for å få syke barn, barn som blir mobbet, barn som ikke takler skolehverdagen, barn som blir utsatt for ulykker, tenåringer som eksperimenterer med rus, tenåringer som blir overfalt, voldtatt (eller som selv blir overfallsmenn, kriminelle osv), voksne barn som sliter i jobblivet osv...
- Man får sove 8 timer hver natt, eller enda lengre hvis man vil.

- Man kan være mye mer sosial med venner, reise mer, gå mer ut på byen/restauranter uten å få dårlig samvittighet ovenfor barna som blir nedprioritert.
NEGATIVT MED Å VÆRE BARNLØS:
- Man møter nå og da fordommer fra kvinner som selv har barn, og irriterende spørsmål som "når skal du ha barn da?", "liker du ikke barn eller?", spørsmål som stort sett (ubevisst) kommer fra "misery loves company"-tankegangen...
- Det er bittelitt større risiko for å bli ensom når man blir eldre fordi man ikke har barn/barnebarn, men med tanke på at vi lever i 2013 hvor de fleste som faktisk har barn opplever at barna flytter utenbys/utenlands eller plasserer dem på gamlehjem, så er ikke forskjellen så stor...


NEGATIVT MED Å VÆRE ALENEMOR:
- Man får "alenemor"-stempelet som selv i 2013 ikke akkurat er et kompliment...
- Man må ta hele foreldreansvaret ALENE, gå på alle foreldremøter selv, kjøre barna til alle treninger, hjelpe barna med leksene alene, oppdra barna helt alene.

- Man MÅ ta hele ansvaret alene hvis noe går galt med barnas oppdragelse/psyke/skolegang/helse/sikkerhet.
- Det er mye vanskeligere å finne seg en ny partner (enkelte menn utnytter jo også alenemødre som kjærester, later som om de vil binde seg men egentlig vil de bare ha sex eller et "her og nå/av og på" forhold).
- Mye vanskeligere å finne seg en jobb som alenemor fordi arbeidsgivere har fordommer, og fordi man ofte bare kan jobbe deltid.
POSITIVT MED Å VÆRE ALENEMOR:
- Man får ganske mye penger fra NAV (men ikke så mye penger som barnløse får i lønn for å jobbe 100% stilling selvfølgelig.)

Kom gjerne med innspill hvis dere kommer på mer...

Anonymous poster hash: 9a5f8...73b

[Bjørkeris]

Det finnes ingen grunn til å være ufrivillig barnløs i dag. Hele påstanden er kjip og ignorant. Den baserer seg på at det er en slags menneskerett å få sitt eget genetiske avkom, noe det på ingen måte er.

Det er ingen problem å få seg et barn, verden er full av barn som mangler foreldre. Hvert enkelt av dem ville være lykkelige dersom noen ville være foreldrene deres.

Jeg vil påstå at det er viktigere at barn får foreldre, enn at alle skal få egne genetiske avkom.

[AnonymBruker]

Det finnes ingen grunn til å være ufrivillig barnløs i dag. Hele påstanden er kjip og ignorant. Den baserer seg på at det er en slags menneskerett å få sitt eget genetiske avkom, noe det på ingen måte er.

Det er ingen problem å få seg et barn, verden er full av barn som mangler foreldre. Hvert enkelt av dem ville være lykkelige dersom noen ville være foreldrene deres.

Jeg vil påstå at det er viktigere at barn får foreldre, enn at alle skal få egne genetiske avkom.

Nei, verden er dessverre ikke full av barn som er frigitt til adopsjon. Det er en lang og tøff prosess å skulle adoptere.

Anonymous poster hash: 4ca9b...cc4

[AnonymBruker]

Det finnes ingen grunn til å være ufrivillig barnløs i dag. Hele påstanden er kjip og ignorant. Den baserer seg på at det er en slags menneskerett å få sitt eget genetiske avkom, noe det på ingen måte er.

Det er ingen problem å få seg et barn, verden er full av barn som mangler foreldre. Hvert enkelt av dem ville være lykkelige dersom noen ville være foreldrene deres.

Jeg vil påstå at det er viktigere at barn får foreldre, enn at alle skal få egne genetiske avkom.

Anonymous poster hash: a99e7...704

[AnonymBruker]

Er man ufrivillig barnløs så tror jeg det er mye verre enn å være alenemor.

Hadde jeg vært ufrivillig barnløs ville jeg hatt et stort savn og jeg tror det er mye vanskeligere enn å være alenemor. Det er nok mye påkjenninger også, både i prosessen der man prøver og når man innser at det ikke er mulig å få barn

Har selv vært alenemor og det er helt klart et savn der også. Et savn å ha en å dele gledene med, men jeg hadde jo den nydelige lille gutten min som gav meg så mye glede. Heller alene med han enn uten han.

.

Å adoptere er ingen enkel prosess det heller. Mannen min har søkt om stebarnsadopsjon på mitt barn og bare det er kjempe vanskelig å få igjennom, selvom barnet vil bo hos meg og min mann uansett hva utslaget blir.

Anonymous poster hash: c5eba...0e4

[Teeny]

Barnløs. Hadde ihvertfall tatt det tyngre enn å være alenemor.

[Silfen]

Jeg vil heller være alenemor enn ufrivillig barnløs. Hadde jeg vært frivillig barnløs så hadde jeg valgt det motsatte.

[Version 2.0]

Jeg er alenemor og det er vanskelig på mange områder. For eksempel er det vanskelig å få fast jobb som jeg kan jobbe i 100%(er utdannet sykepleier). Derfor jobber jeg bare fast 50% turnus og må legge en helsikes kabal for å få dette til å fungere, samt ta ekstravakter i tillegg for å få nok penger. Det er også vanskelig å være sosial, og å stifte vennskap eller kjærlighetsforhold da jeg nesten aldri har anledning til å dra ut uten barn. De gangene jeg er ledig på kveldstid/helger, er når jeg jobber. Det er selvsagt også tungt fordi det i seg selv er nokså krevende å oppdra og sørge for barnet.

Men jeg har iallefall barn, og det er noe jeg er så uendelig glad for. Dersom man sammenligner alenemødre med ufrivillige barnløse, så vil jeg påstå at det aller verste må være det sistnevnte. Frivillige barnløse bør jo ikke inkluderes i debatten en gang, da det er en selvfølge at dette selvsagt er best for den som har bestemt seg for at de er lykkeligere uten barn.

[AnonymBruker]

Hva mener dere er verst å være av barnløs, eller alenemor?

Anonymous poster hash: a7f8c...cb1

Det litt meningsløst uten noen kontekst eller bakgrunnsinfo. Det blir som å spørre hva som er best av varmt eller kaldt vann.

Når man vet hva som er livsmålet til en person, og hvor nær eller fjernt denne personen er fra å oppnå det, først da kan man begynne å spekulere i hvordan denne har det. Eksakt hva som er livsmålet til folk varierer heldigvis en del.

Folk har naturligvis lettere for å sette seg inn i en situasjon som ligner på sin egen, så da går det vel noe i: De som ønsker seg barn, men ikke kan få, vil nok si at deres situasjon er verst. De som har barn, men ønsker dem pokkerivold, vil nok tenke at de har det verst.

Så det kommer helt an på hvor man kommer fra, hvor man er, hvor man vil, og hvor man helst ville vært.

Anonymous poster hash: 9a14c...306

[AnonymBruker]

Dette kommer jo helt an på situasjonen.

For min del, når jeg blir pensjonist, vil jeg ihvertfall heller ha vært alenemor enn barnløs.

Anonymous poster hash: 4773b...159