Samboer utro på guttetur. Hva nå?

[AnonymBruker]

Min samboer var for to år siden på reise til Frankrike med kompiser (gamle studievenner, etc.). De har vært på flere ulike turer opp igjennom årene, men dette var den første turen etter at vi ble sammen. Vi hadde vært sammen i omlag ett år da og nylig blitt samboere. Jeg husker at det stakk bittelitt da han sa han skulle på "guttetur", men viste det ikke. Trodde han var til å stole på, og ønsket ham derfor bare god tur, selv om jeg var klar over at det nok ble mange sene kvelder med mye vin, sikkert ut på barer, etc. Turen ble gjennomført, og etter det han fortalte hadde det hele foregått ganske rolig.

Dette er altså to år siden nå, og vi venter barn på nyåret. Nylig kom det meg for øret at min samboer faktisk ikke holdt seg i tømmene på denne turen allikevel. En av reisekameratene har snakket om dette til noen jeg kjenner godt, som igjen har fortalt det til meg. Det jeg fikk høre var at min samboer hadde hatt en fransk flørt der nede. Jeg har i de seneste dagene konfrontert min samboer med dette, og han har lagt alle kortene på bordet. Det viser seg at han møtte en dame flere kvelder, og flørting førte til sex. Etter det han sier hadde de sex to ganger. Han har ikke hatt kontakt med henne siden hjemkomsten, og lover på tro og ære at dette er det eneste feilgrepet han har gjort, han har aldri så mye som kysset noen andre. Men for meg er dette bare helt utrolig sårende og jeg føler meg lurt og løyet til..

Han gråter og angrer og sier han vil gjøre alt. Men jeg er bare så sint og lei meg. Har gått rundt i to år nå og trodd alt var bra, og så har han lurt meg slik. Når jeg stolte på ham og ønsket ham god tur. Selv gleden over graviditeten er betydelig dempet, jeg er så sint! Han bor låner et soverom hos sin bror nå, orker ikke ha ham her i huset for øyeblikket..

Jeg er rett og slett ganske rådvill nå. Hva skal man gjøre??

- Kvinne 33

Anonymous poster hash: 3cddc...a07

[AnonymBruker]

Huff, dette var trist å høre.
Jeg har dessverre ikke noe råd til deg, men jeg forstår godt at du føler deg sveket.

Anonymous poster hash: 833b9...2ea

[Veggdyret]

Jeg hadde ikke orket å ta i ham igjen.

Men hva du skal gjøre er det bare du som kan velge.

[Gjest s@nd]

Han kan ha endret seg, men likevel er gjort faktisk gjort! Han har hatt sex med en annen kvinne, og ikke vært ærlig om det. Det er galt. Jeg hadde ikke latt han slippe unna... Selv om man kanskje er full, vet man fortsatt at man har en kjæreste. Om man virkelig elsker noen, har man ikke sex med en annen! Synes jeg, det virker logisk.

Jeg elsker kjæresten min, og det siste jeg ville gjort er å ha sex med en annen mann. Hvorfor skal jeg gjøre det når jeg har en mann fra før av??

Det er nå det jeg ville gjort, latt han gå... Men, det er ditt valg. Du kan velge å tilgi han, men kan du stole på han? Det er det som er vanskelig...

Sender deg varme klemmer, kan ikke være enkelt å gå igjennom

Endret 20. oktober 2013 av s@nd

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Det som gjør meg aller mest sint, er den manglende respekten han tydeligvis hadde for meg. Jeg var den trygge kjæresten som satt hjemme i Norge og ventet trofast mens han knullet en fransk snelle. Visstnok uten beskyttelse også (jeg har heldigvis blitt testet for det meste i forbindelse med graviditet..). Jeg har følt så mye respekt og kjærlighet for ham i tiden vår sammen. Og så blir det gjengjeldt på denne måten..

For ikke å snakke om at han ikke fortalte meg dette for to år siden, så jeg kunne tatt et opplyst valg om dette var mannen jeg ville bli gravid med og kjøpe hus sammen med!

TS

Anonymous poster hash: 3cddc...a07

[Gjest LonelyAngel]

Off, dette er jo alle kvinners største mareritt. Å gå gravid, og så finne ut at kjæresten og far til ens barn har vært utro. Hadde du ikke vært gravid, så hadde jo svaret vært enkelt.

Det jeg reagerer på er at han faktisk hadde sex med henne to eller flere ganger! Altså da var det tydeligvis ingen anger etter første ligg.

Du må tenke deg nøye igjennom dette. Kan du tilgir han? Kan du noen gang stole på han igjen? Klarer du å gå i fra han og leve alene med barnet?

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok bestilt en time hos familievernkontor for å jobbe gjennom dette.

Det er jo som du sier; du fikk aldri anledning til å ta en avgjørelse om tilgivelse eller ikke selv, og da blir det fryktelig vanskelig å gå videre når man har forpliktet seg med felles barn etter sviket har skjedd.

Da er jo du ekstra forpliktet til å tilgi ham fordi man har enorme forpliktelser sammen, og fordi man jo må jobbe langt mer for et forhold enn man må uten felles barn.

Så han har jo forpliktet deg på premisser du ikke var klar over, som du ikke får en sjanse til å selv vurdere om er OK for deg å gå videre med.

Uansett så kommer du jo aldri til å kunne endre noe, og jeg vil si det er ganske uheldig å gå fra hverandre når man venter barn(for barnets del aller mest) på grunn av noe han har gjort for lenge siden(? er det lenge siden?).

Så. Et rimelig spørsmål er også hvor lenge etter denne utroskapen dere startet med forpliktelser.

Snakker vi ett år pluss minus hadde jeg hatt store problemer med å tilgi og gå videre - snakker vi 5 år og mer er det noe annet.

Så det kommer an på så mye......

For meg hadde kanskje ikke det største sviket vært utroskapen i seg selv, men at han forpliktet meg og lot meg bli gravid uten å opplyse meg om hva jeg forpliktet hele livet mitt, og barnets liv til.

Det hadde vært det verste av alt.

Og han må forstå at dette nok kommer til å bety at du aldri klarer stole ordentlig på ham igjen, så han må legge alle kort å bordet og være ærlig.

Anonymous poster hash: d00c0...e12

[Gjest Badebuksa]

Han kan du IKKE stole på! Kast ham på dør.

Han nevnte ikke noe om dette før du stilte ham til veggen og konfronterte ham. Finn deg en ekte mann som er ærlig, ikke er utro mot deg og som kan være et GODT forbilde for barnet...

Han har løyet for deg om noe alvorlig i to hele år, det er garantert ikke siste løgnen.

[AnonymBruker]

Jeg forstår svært godt at du er såret over dette. Siden du er samboer med ham er det kanskje på tide å revurdere om du ønsker å fortsette å være sammen med ham? Om du klarer å tilgi ham? Du kan jo ikke da bruke dette som argument for ikke å stole på ham senere om du skulle tilgi ham, mener jeg. Samtidig må du huske på at du er jo mer hormonell nå under svangerskapet enn hva du ville vært ellers. Selv ville jeg nok aldri ha tilgitt dette om det hadde vært meg. Livet er for kort til at man bør kaste det bort på menn som ikke klarer å være trofaste.

Anonymous poster hash: 1fb08...218

[waco]

Min samboer var for to år siden på reise til Frankrike med kompiser (gamle studievenner, etc.). De har vært på flere ulike turer opp igjennom årene, men dette var den første turen etter at vi ble sammen. Vi hadde vært sammen i omlag ett år da og nylig blitt samboere. Jeg husker at det stakk bittelitt da han sa han skulle på "guttetur", men viste det ikke. Trodde han var til å stole på, og ønsket ham derfor bare god tur, selv om jeg var klar over at det nok ble mange sene kvelder med mye vin, sikkert ut på barer, etc. Turen ble gjennomført, og etter det han fortalte hadde det hele foregått ganske rolig. Dette er altså to år siden nå, og vi venter barn på nyåret. Nylig kom det meg for øret at min samboer faktisk ikke holdt seg i tømmene på denne turen allikevel. En av reisekameratene har snakket om dette til noen jeg kjenner godt, som igjen har fortalt det til meg. Det jeg fikk høre var at min samboer hadde hatt en fransk flørt der nede. Jeg har i de seneste dagene konfrontert min samboer med dette, og han har lagt alle kortene på bordet. Det viser seg at han møtte en dame flere kvelder, og flørting førte til sex. Etter det han sier hadde de sex to ganger. Han har ikke hatt kontakt med henne siden hjemkomsten, og lover på tro og ære at dette er det eneste feilgrepet han har gjort, han har aldri så mye som kysset noen andre. Men for meg er dette bare helt utrolig sårende og jeg føler meg lurt og løyet til.. Han gråter og angrer og sier han vil gjøre alt. Men jeg er bare så sint og lei meg. Har gått rundt i to år nå og trodd alt var bra, og så har han lurt meg slik. Når jeg stolte på ham og ønsket ham god tur. Selv gleden over graviditeten er betydelig dempet, jeg er så sint! Han bor låner et soverom hos sin bror nå, orker ikke ha ham her i huset for øyeblikket.. Jeg er rett og slett ganske rådvill nå. Hva skal man gjøre?? - Kvinne 33 Anonymous poster hash: 3cddc...a07

tja, er det ikke spørre ham hvorfor han pulte hu franske dama? Var det fordi han var på guttetur? Var det fordi han ikke trodde han skulle bli oppdaget? Hva synes han om trofasthet da?

Hva var motivet hans og hva var lysten?

Kommer dette her til å gjenta seg i fremtiden? Hvorfor og eventuelt hvorfor ikke?

[Gjest LonelyAngel]

tja, er det ikke spørre ham hvorfor han pulte hu franske dama? Var det fordi han var på guttetur? Var det fordi han ikke trodde han skulle bli oppdaget? Hva synes han om trofasthet da?

Hva var motivet hans og hva var lysten?

Kommer dette her til å gjenta seg i fremtiden? Hvorfor og eventuelt hvorfor ikke?

Det der vet vi jo svaret på allerede. Hun var sikkert attraktiv og spennende for han. Han kunne ikke dy seg. Og selvfølgelig kommer det aldri til å skje igjen

[frøkenkoz]

Det er veeldig enkelt for oss og si at "det hadde vi gjort " "gått fra han " . Det er et så veldig til svik.å forskning viser at fleste av oss ; ikke drar fra han.

Stakkar deg...ikke la han slippe billig unna hvertfall...lykke til...

[frøkenkoz]

Å en ting til.vist det er vanlig for han å dra på guttetur...hvordan blir det da neste gang han skal ?

[AnonymBruker]

Uff, dette var trist. Det samme skjedde med meg, jeg var gravid med kjæresten, åtte måneder på vei, han dro på guttetur, det var helt greit for meg da jeg så frem til en helg helt alene før babyen kom. Fikk så vite av dama til en av kompisene hans flere måneder senere at han hadde vært utro mot meg på denne turen. Jeg ble såret og sint men vi hadde det jo så bra så jeg sa det var greit. Noen få måneder senere ble det slutt, jeg klarte ikke å kysse han, hvertfall ikke ha sex med han og vi kranglet om alt og ingenting pga jeg hadde det i tankene hele tiden.

Anonymous poster hash: 6f58a...2e9

[frøkenkoz]

Synes virkelig synd i folk som blir bedratt på denne måten.attpåtil gravid !!!! Duste mannfolk !!!!!! (Å kvinnfolk også )

[Alvina]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, men en lei situasjon. Kanskje jeg ville tilgitt han, og tror jeg hadde gjort det i alle fall med tanke på barnet dere venter. Du må ikke ta en avgjørelse nå, og jeg ville forsøkt å berge forholdet og latt det gå seg til - gitt det ett år eller bare noen måneder. Ville prøvd å arkivere det som fortid. Han har jo vært ærlig etter at han ble oppdaget for det bedritne han har gjort og sannsynligheten er stor for at han rett og slett har angret og fortrengt det for å ikke såre deg? Det har vært letteste utvei for han og han har ikke fortalt om det fordi han aldri trodde du skulle høre det.

Jeg har opplevd nesten det samme, men utroskapet hendte mens jeg gikk gravid cirka sju-åtte mnd på vei. På toppen ble også hun gravid, hun var yngre, men tok abort.

Det var ikke en kjærkommen sak for noen, men jeg bestemte meg etter noen uker og ville gi forholdet en sjanse, og tenkte også på barnet som var på vei, at det skulle få sjansen til å bli kjent med sin far i ett eller par års tid. Men jeg ville ikke bo sammen med han mer (vet det høres merkelig ut), vi hadde vært samboere i par år. Og han var yngre enn meg, så jeg tenkte at han sikkert kun var litt umoden og tok det ikke personlig at han var utro. Vi hadde en del konflikter på den tiden.

Jeg gjorde det slutt par år senere, vi var for ulike, men vi er venner og har alltid samarbeidet så godt det lar seg gjøre rundt det med barna.

Samme hva du velger ts, må du ikke ta det som hendte personlig. Han har feilet, men han er bare et menneske og alle kan gjøre feil. Men jeg forstår dine følelser.

[AnonymBruker]

tja, er det ikke spørre ham hvorfor han pulte hu franske dama? Var det fordi han var på guttetur? Var det fordi han ikke trodde han skulle bli oppdaget? Hva synes han om trofasthet da?

Hva var motivet hans og hva var lysten?

Kommer dette her til å gjenta seg i fremtiden? Hvorfor og eventuelt hvorfor ikke?

Ok å spørre om og det kommer sikkert frem, men det kan jo være et kompliment til ts, at hennes mann har god smak siden han ble sjarmert av en vakker fransk dame og da faller vel også ts i samme kategori siden han er sammen med henne?

Anonymous poster hash: e4a88...7d2

[AnonymBruker]

Ok å spørre om og det kommer sikkert frem, men det kan jo være et kompliment til ts, at hennes mann har god smak siden han ble sjarmert av en vakker fransk dame og da faller vel også ts i samme kategori siden han er sammen med henne?

Anonymous poster hash: e4a88...7d2

Meg over. Surrer med flere ting foran pcen nå.

Men poenget er at man ikke skal - nei, nå svarer jeg snart meg selv.

Poenget er å la tiden vise vei. Jeg forstår ts, men hva er vitsen i å grave i detaljer... ingenting endres av den grunn.

Anonymous poster hash: e4a88...7d2

[Berit]

Det er for lett å si at jeg ikke hadde aksptert det og derfor gjort det slutt. Det er selvfølgelig forferdelig dårlig gjort.

Jeg hadde ikke tatt lett på det i det hele tatt. Men hadde jeg elsket ham, og opplevd at det var en lykke å være sammen med ham, hadde jeg tilgitt og gitt det en ny sjanse. Men viktig å si fra at dette er noe som du tar veldig alvorlig, og at løgn og bedrageri er noe av det verste.

Men jeg synes du fortjener å oppleve at det er deg han tross alt elsker, at det nå kun er deg. La han få bevise det. Prøv å elske ham på nytt med åpne kort.

Hvilket forhold er det som aldri sliter med noe som der og da eller flere ganger virker/er alvorlige ting? Mange har vært utro. Mange har aldri vært utro. Tror dere de forholdene der aldri utroskap har forekommet er så mye mer perfekte? De har kanskje andre ting de sliter med. Et solid kjærlighetsforhold krever at man kjemper, arbeider, tilgir, aksepterer. Åpenhet også, ja. Kjempe viktig. Tross alt skjedde dette den gangen. Alvorlig nok. Men jeg hadde tilgitt for den gangen.