Forskjellige, men god kjemi

[AnonymBruker]

Hei,

Hvordan ser dere på det å være i et forhold med en som er ganske ulik dere selv?

Nå tenker jeg på at man står på hver sin side politisk, at man studerer/jobber med noe som er helt ulikt hverandre, at den ene er veldig samfunnsengasjert og den andre ikke er det. At man egentlig er veldig forskjellige i meninger, tenkemåter osv. men at man allikevel har en god kjemi, alltid noe å prate om, har mye gøy sammen. Er det at man er ulike men har det bra sammen tegn på at det ikke nødvendigvis er så viktig at man er veldig like?

Jeg har f.eks datet en som er veldig lik meg, samme meninger, enige om mye, samme smak i filmer, musikk og mye annet. Så har jeg datet en som på mange måter var veldig motsatt av meg. Den som var ulik meg er den jeg likevel følte best kjemi med. Jeg liker det at man kan være litt uenige, på en måte tvinges litt til å se ting fra et annet synspunkt. At man ikke bare får et "det er jeg enig i" som svar. Selvfølgelig ville det være enklere på mange måter med den som er lik deg selv, men jeg tror jeg synes det er mer spennende med en som er litt ulik meg. At personen kan fortelle meg ting jeg ikke vet fra før, det kan være en berikelse, selv om man ikke alltid forstår hverandre.

Anonymous poster hash: 06122...4d0

[Gjest Whitestripes]

Mannen og jeg er temmelig forskjellige, men har det likevel veldig bra sammen. Vi står temmelig langt fra hverandre politisk, vi har totalt forskjellige jobber, og vi har veldig ulike interesser. Likevel har vi en kjemi, samhørighet og bånd som knytter oss veldig sammen.

[AnonymBruker]

Ja det er det som er greia det, at det i teorien ofte ses på som nesten umulig å fungere sammen med en man er veldig ulik. Og jeg har hørt fra mange at de mener de er for ulike, at det aldri vil gå i lengden.

Jeg synes jo defor det er rart at to forskjellige mennesker kan ha det bra sammen, alltid ha noe å prate om og få et forhold til å fungere over lengre tid.

Jeg tenker at så lenge man respekterer hverandres ulikheter, at man viser en interesse for det den andre driver med og at man kan være enige om å være uenige på enkelte områder. F.eks at man unngår å snakke om politikk, i allefall de områdene man er mest uenige om. Man har jo kanskje venner og andre mennesker i livet sitt som man har mer likheter med, og kan diskutere ting med. Er det veldig viktig at man kan snakke med kjæresten sin og få forståelse på alle områder? Er vel greit å ha forskjellige mennesker i livet sitt, som kan dekke behov på ulike områder. Og hvor lett er det å finne en person som er 100 % lik seg selv? Spesielt når man i tillegg skal ha romantiske følelser på plass... Selvfølgelig skal man jo være enige om en del grunnleggende ting!

TS

Anonymous poster hash: 06122...4d0

[AnonymBruker]

Jeg må dele grunnleggende verdier og lyssyn med en parter. I de litt mer 'overfladiske' tingene kan det gjerne være store forskjeller - skaper spenning i hverdagen:)

Anonymous poster hash: 22a09...47e

[Gjest Caroline55]

-

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

Kjemi, verdier og holdninger er relativt konstant.

Interesser, jobb og øvrig livssituasjon er i bevegelse.

Par som bygger felleskapet på de overfladiske tingene som er i bevegelse sliter ofte mer fordi livssituasjonen endrer seg. Kjemi osv holder livet ut.

Anonymous poster hash: 49348...e4e

[Gjest Whitestripes]

Jeg kunne hvert fall aldri vært sammen med en som er veldig lik meg, det hadde blitt kræsj. Det er mer enn nok med en av meg i et forhold

Forskjeller er spennende, og med et åpent sinn kan man lære mye både om seg selv og partneren.

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker.

Irrlys, mod.