trenger reflekterte synspunkter, og gjerne tanker fra andre i liknende situasjoner

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste med en mann jeg elsker utrolig mye. Vi traff hverandre gjennom jobb, og har nå hatt et forhold i halvannet år. På veien har vi møtt mange utfordringer pga ulike livssituasjoner, livssyn, kulturelle erfaringer, oppvekst osv..men vi har klart oss igjennom det meste.

Nå har vi imidlertid et problem som jeg er redd for at skal ta knekken på oss...

I begynnelsen av sommeren traff vi begge noen andre som vi kort involverte oss med. Han valgte å fortelle meg om det, jeg løy (hadde ikke sex med dette mennesket). I perioden etterpå og når dette kom frem, var et jævlig tøft. Mye følelser og fortvilelse, og parallellt med dette tok jeg kontakt med eksen hans som han har et ekstremt dårlig forhold til (jeg hadde mine grunner), men jeg holdt det skjult for ham, og han fant det ut under en krangel (da hadde jeg hatt regelmessig kontakt med henne i to måneder).

Han sliter veldig med å stole på meg etter dette og setter spørsmålstegn ved det meste jeg gjør og sier fordi jeg har løyet for ham. Jeg aksepterer og forstår dette, ringer og sender meld, sender bilder av hva jeg gjør, har gitt ham tilgang til mobilen min..jeg prøver å holde alt så åpent at han føler seg trygg. Han føler seg forrådt og sviktet, og vi har ofte de samme diskusjonene gang på gang.

I det siste har det også dukket opp situasjoner som har ført til flere konflikter, bl. a at han føler seg nedprioritert de dagene jeg har fri og evt barnefri. Han ønsker at det skal være naturlig at disse dagene bruker jeg tid på ham, og ikke å male, eller treffe venninner. Han sier vi er i en så tøff periode nå at det er viktig at vi prioriterer hverandre hver gang vi har muligheten til det, og blir såret og sint hvis jeg ikke gjør det (han jobber turnus, så i perioder ser vi hverandre lite). Han føler at jeg ikke viser ham at jeg mener alvor med forholdet, eller at jeg virkelig elsker ham. De siste to ukene har vi kranglet nesten hver dag. Gjerne hele natten, det har gjort oss slitne og motløse, vi har grått og kjeftet og hatt sex om hverandre. Vi har dager som er fantastiske, og så ryker vi rett på en smell igjen.

Så på tors"dag så han noen meldinger fra huseieren min( som er på min alder, vi prater en del sammen), hvor hun spør meg om jeg har "tatt et valg" og om jeg virkelig mener at jeg er en del av problemet, eller om han har "hjernevasket meg". Han eksploderte og ble kjempesåret, sa jeg var illojal og uærlig, og satte spørsmålstegn ved følelsene mine for ham. En gang i løpet av natten kuliminerte det hele, og han dunket til meg i armen med knyttneven. Ikke hardt, men nok til at jeg er øm og litt blå. Før dette skjedde, truet han med å "knuse trynet mitt". Man kan trygt si at situasjonen var opphetet, men jeg var aldri på noe tidspunkt redd, selv ikke når han slo. ( må sies at klokken var nærmere fire om natten, og vi hadde kranglet siden kl 7 på kvelden). Han har sagt unnskyld, og at det ikke skulle skjedd, at det er feil av ham og at uansett hvor sint han blir, så burde han ikke gjort det. Jeg er ikke redd for at det skal skje igjen.

Min side er: han ble sammen med en annen kvinne, mens ting var uavklart med oss. Jeg prøvde å treffe en annen for å gå videre, men da det ikke gikk, ville jeg ikke si noe fordi jeg vile ikke skape en situasjon ut av noe som ikke var viktig. Jeg tok kontakt med eksen hans, fordi jeg måtte finne ut om han hadde løyet for meg eller ikke, og fordi jeg måtte finne ut om han hadde behandlet oss på sammem måte. Jeg fortalte ham det ikke, fordi jeg var redd for at han skulle bli forbannet og fordi jeg var redd for flere løgner ( han har nemlig også løyet noe for meg). Når han tror at jeg ikke prioriterer ham, handler det mer om at selvfølelsen min er så lav at jeg blir overrasket over at han ønsker å tilbringe så mye tid med meg. Jeg forventer ikke at han ønsker det.

Jeg fortalte ikke om samtalen med huseieren min, fordi jeg er sliten av å krangle. Jeg orket ikke en ny runde med hvor skuffet han er over meg (må legge til at han fremdeles er i et forhold med hun andre, men hun bor i et annet land, og de treffer hverandre ikke). Hans side av dette er ÆRLIGHET. Uansett hva som skjer må vi være ÆRLIGE. Jeg har ikke vært det, og jeg forsetter å komme med småløgner..Jeg vet ikke hvorfor selv engang..jeg HATER løgn!!

Vi elsker hverandre, han er så snill og god, en fantastisk samtalepartner, han tar vare på meg, får meg til å le, han er utrolig god med barna mine, vennlig, oppmerksom og kjærlig, sexen er fantastisk, han hjelper meg med hva som helst-når som helst, stiller opp når det trengs, og han prioriterer meg, alltid (!), hele veien, beskytter meg og bærer meg når jeg har det tøft.

Likevel, disse kranglene...tvilen og usikkerheten knekker oss snart...

Anonymous poster hash: 6ada6...479

[AnonymBruker]

Forholdet vårt ble ikke bygget på løgner. Det er en periode vi har hatt nå, som har vært tøff. Vi har tatt mange dårlige valg, men forholdet vårt ble bygget på ærlighet.

Anonymous poster hash: 6ada6...479

[AnonymBruker]

Hva var det du løy om og hvorfor tok du kontakt med eksen hans?

Anonymous poster hash: 51c17...0c3

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at han er ærlig, selv om han påstår det. En dag vil du føle deg tynget og trist uansett hva han sier, og da må du gå. Det at du lyver selv, ville jeg tatt som et tegn på at du egentlig vil ut.

Anonymous poster hash: 9b373...61e

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker.

Irrlys, mod.

[MunaMadan]

Du sier at han fremdeles er i forhold med hun andre (selv om hun bor i et annet land og de ikke treffes), er det greit for deg da?? Vet hun om dere? Dette tenker jeg at må være det første som må ordnes opp i hvis forholdet deres skal ha en fremtid.

Dette hørtes utrolig slitsomt og usunt ut, og dere virker begge fylt av mistillit mot den andre. Kunne det ikke være lurt å ta en pause en stund, altså ikke nødvendigvis gjøre det slutt, men ta en pause og puste litt ut begge to? Jeg ser du skriver at han vil at dere skal bruke all ledig tid sammen nå, men det virker da utrolig intenst.

Du sier at selvfølelsen din er lav, dette høres ikke ut som en mann som kan heve selvtilliten din. Han virker full av overdrivelser og bebreidelser, virker som han driver med en slags utmattelsesteknikk. Som du skriver angående huseieren; Jeg orket ikke en ny runde med hvor skuffet han er over meg... Du sier dere krangler hele natten, men det kan virke som det er han som driver krangelen fremover ved å eksplodere og hisse seg opp og anklage deg.

Du har faktisk all rett til å kontakte eksen hans, og hvorvidt du ville si det til han eller ikke så hadde du tydeligvis dine grunner til å holde det skjult. Så hvis han bruker dette mot deg igjen og igjen og føler seg forrådt og sviktet, så overreagerer han etter min mening.

Du har også all rett til å få råd om forholdet ditt fra en venninne, selv om valget av denne venninnen (huseier) kan jo diskuteres hvis dere begge bor der. Hvis du har gitt han tilgang til din mobil og vet at han ville kunne sjekke den så er det korttenkt å ha slike meldinger liggende på mobilen. Nå er ikke jeg en fan av at kjærester skal kontrollere hverandres mobil, men det er jo ikke så overraskende at han reagerer når han finner dette.

Interessant at venninnen din spør deg om du virkelig mener at du er en del av problemet eller om han har hjernevasket deg. Et legitimt spørsmål egentlig, kanskje du skulle ta en prat med henne, eller en annen nær venninne.