Å være en uengasjert person

[globalagogo]

Jeg har ingenting jeg brenner for. Alle har jo det.

Har et relativt pessimistisk syn på livet, ikke sånn at jeg er deppa eller går rundt og klager, men jeg er vel kanskje litt... overfladisk. Eller likegyldig kan man si.

Alle rundt meg har noe de brenner for. De tegner, maler, synger, trener, jobber, er med familien, har en spesiell samling, liker å dra på kino ja hva som helst.

Jeg syns det er helt ok å jobbe. Er litt selvdiagnostisert introvert, jeg syns det er greit å være med venner, men enda bedre å komme hjem igjen. Mister litt energien av å være med folk for lenge - får igjen energi av å sitte og lese, eller gå en tur i skogen. Ikke liker jeg å dra på fest og drikke heller, og om jeg drar, så er jeg blant de første til å komme meg hjem igjen.

Liker litt mat, er ganske kresen. Trener litt. Studerer og syns det er helt ok, verken mer eller mindre. Er ikke engasjert eller med i noe verv, da jeg har deltidsjobb som unnskyldning til at jeg ikke har tid. Jeg har tid. Men kan ikke si at jeg føler for å være med på noe verv, selv om "alle" studenter må gjøre noe sånt.

Har spilt litt trommer, var litt interessert i vintage klær før, var litt interessert i musikk og sånn går no dagan. Litt interesse, som dabber av. Nå hører jeg bare på mine gamle spillelister og orker ikke å søke på ny musikk, som mange musikkinteresserte gjør. Og de som interesserer seg for politikk brenner jo for det! JEG ser nyheter og politikkprogrammer uten å følge med. Det glir bare ut igjen.

Er det flere der ute som bare lar verden gli forbi, eller er jeg helt gærn? Er det å være uengasjert en dårlig egenskap?

[Cata]

Jeg har ingenting jeg brenner for. Alle har jo det.

..........................

Er det flere der ute som bare lar verden gli forbi, eller er jeg helt gærn? Er det å være uengasjert en dårlig egenskap?

Neida, vi er minst to . Jeg har heller aldri vært av den "brennende" typen. Jeg liker jobben min og engasjerer meg når jeg er på jobb, men legger den fint vekk når jeg kommer hjem. Liker å lese og henge rundt på nettet, men brenne for det..? Nei. Jeg er på ingen måte lidenskapelig litteraturinteressert, selv om jeg alltid har likt å gå inn i andre verdener via sidene i en bok.

Musikk interesserer meg null og niks, selv om jeg fint kan høre musikk jeg liker i ny og ne. Som oftest foretrekker jeg stillheten.

Politikk har aldri interessert meg særlig. Jeg følger jo med i nyhetene sånn noenlunde og stemmer ved hvert stortingsvalg, men der stopper det. Jeg trimmer litt fordi jeg må, men liker det ikke spesielt godt. Har prøvd meg på et utall hobbyer opp gjennom årene, men alle dropper jeg etter en stund fordi det ikke er engasjerende nok.

Og listen fortsetter.

På den annen side - er det så nøye da? Sannsynligvis trengs det sånne som oss også for å balansere litt i en verden der alle føler de MÅ være engasjert i noe, enten de er det eller ei.

[AnonymBruker]

Sånn er jeg og. Alt er liksom OK. Men jeg brenner ikke for noe. Jeg har ingen klare mål for livet som det virker som de fleste andre har. Jeg har noen ting jeg kanskje ønsker, men om det ikke skjer så skjer det ikke. Og det er ikke noe jeg jobber veldig for å oppnå dette heller.

Hvis jeg får skikkelig lyst til noe så gjør jeg det med en gang. Og så synes jeg det er kjedelig. Vet ikke helt hva det er med meg.. Føler meg anderledes.

Anonymous poster hash: ec488...8d6

[floppesopp]

Om alle til enhver tid hadde vært ildjseler hadde det vært slitsomt

Jeg brenner veldig for veldig mye akkurat nå, men hadde du snakket med meg for et par år siden var hele tilværelsen ganske "meh". Om et par år er jeg sikkert lei igjen, og orker ikke drive å styre så veldig. Det går i bølgedaler.

Man må ikke ha noe men elsker å holde på med til enhver tid, jeg tror det er sånt som kommer og går litt:) Så lenge du har det bra og har ting som gjør deg glad, enten det er en ny episode av en serie eller å vinne fotballkamper, kan du ta det med ro.

[globalagogo]

Har dere familie, venner eller kjæreste som brenner for noe? Jeg har det - men klarer ikke dele deres entusiasme. De syns jeg er kjempekjedelig til tider, da jeg liker å ommøblere og rydde, feks brette klær eller omorganisere i bokhylla. Liker nye ting, alt fra klær til teknologi og til dels husartikler. Men brenner ikke for verken mote, teknologi eller interiør.

Er glad i språk da - i latin og fremmedord. Kan man si man brenner for det? Ønsker meg jo etymologisk ordbok til jul.

Herregud. Jeg er en tørrpinne.

[Surriball]

Jeg er litt lik. Jeg har ting som engasjerer meg, som gjør meg opprømt og glad, men ikke noe jeg brenner for. Det blir for intenst for meg. Jobb er ok, musikk er gøy, håndarbeid er gøy og ok, trening er noe jeg bare gjør fordi kroppen har godt av det.

Tror de fleste har det slik, har ting de liker som gjør dem glade, men på grunn av alle valgmulighetene vi har i dag forventes det at alle skal realisere seg selv og ha noe de brenner for. Og det synes jeg er dumt, for det er nok mange som meg, som er allroundere...

[Gjest Badebuksa]

D er engasjert i å lure på hvorfor du er uengasjert, noe du ikke er siden du engasjerer deg i å vite hvorfor du er noe du ikke er.

[globalagogo]

Så jeg er en filosof.

[Gjest Badebuksa]

Jepp.

[Gjest Demosthenes24]

Jeg har ingenting jeg brenner for. Alle har jo det.

Har et relativt pessimistisk syn på livet, ikke sånn at jeg er deppa eller går rundt og klager, men jeg er vel kanskje litt... overfladisk. Eller likegyldig kan man si.

Alle rundt meg har noe de brenner for. De tegner, maler, synger, trener, jobber, er med familien, har en spesiell samling, liker å dra på kino ja hva som helst.

Jeg syns det er helt ok å jobbe. Er litt selvdiagnostisert introvert, jeg syns det er greit å være med venner, men enda bedre å komme hjem igjen. Mister litt energien av å være med folk for lenge - får igjen energi av å sitte og lese, eller gå en tur i skogen. Ikke liker jeg å dra på fest og drikke heller, og om jeg drar, så er jeg blant de første til å komme meg hjem igjen.

Liker litt mat, er ganske kresen. Trener litt. Studerer og syns det er helt ok, verken mer eller mindre. Er ikke engasjert eller med i noe verv, da jeg har deltidsjobb som unnskyldning til at jeg ikke har tid. Jeg har tid. Men kan ikke si at jeg føler for å være med på noe verv, selv om "alle" studenter må gjøre noe sånt.

Har spilt litt trommer, var litt interessert i vintage klær før, var litt interessert i musikk og sånn går no dagan. Litt interesse, som dabber av. Nå hører jeg bare på mine gamle spillelister og orker ikke å søke på ny musikk, som mange musikkinteresserte gjør. Og de som interesserer seg for politikk brenner jo for det! JEG ser nyheter og politikkprogrammer uten å følge med. Det glir bare ut igjen.

Er det flere der ute som bare lar verden gli forbi, eller er jeg helt gærn? Er det å være uengasjert en dårlig egenskap?

Jeg har omtrent samme innstilling som deg. Og som den britiske statsmannen Lord Arthur Balfour, som er kjent for denne enkle, men geniale innsikten:

"Nothing matters very much, and very few things matter at all."

Arthur James Balfour (1848 - 1930)

Endret 20. oktober 2013 av Demosthenes24

[AnonymBruker]

Så jeg er en filosof.

Meh

Anonymous poster hash: c3bae...154

[AnonymBruker]

Synes det høres kjedelig ut. Du mangler lidenskap. Det gjør jeg også innimellom. Men det er når jeg ikke har det så bra.

Anonymous poster hash: 146fc...125

[Teethgrinding]

Livet må være helt ufattelig meningsløst uten å være engasjert i noe som helst!?

[globalagogo]

Livet må være helt ufattelig meningsløst uten å være engasjert i noe som helst!?

Ja..men er ikke deppa for det. Syns bare at alt er ok, verken mer eller mindre

[Bjørn82]

Jeg synes det høres ut som du egentlig har det helt greit. Sånn midt på treet. Det dukker vel av og til opp en artikkel du synes er interessant eller en film du synes er god, kanskje en utfordring du engasjerer deg litt mer for en andre.

Jeg ser ikke poenget med å stresse med å leve opp til andres "forventninger" liker selv å leve opp til mine egne forventninger og trives med det. Samt at jeg synes også det er helt greit å være mitt eget selskap.

[AnonymBruker]

Er litt i samme båt, men prøver å engasjere meg i håp om at fake it til you make it har noe for seg.

Anonymous poster hash: 69041...7b8

[Gjest badeand1]

Jeg har det som deg. Har noen små interesser her og der men føler ikke at jeg brenner for det..jeg bare liker det. Føler meg som verdens kjedeligste person ><

Endret 20. oktober 2013 av Mortem

[AnonymBruker]

Har dere familie, venner eller kjæreste som brenner for noe? Jeg har det - men klarer ikke dele deres entusiasme. De syns jeg er kjempekjedelig til tider, da jeg liker å ommøblere og rydde, feks brette klær eller omorganisere i bokhylla. Liker nye ting, alt fra klær til teknologi og til dels husartikler. Men brenner ikke for verken mote, teknologi eller interiør.

Er glad i språk da - i latin og fremmedord. Kan man si man brenner for det? Ønsker meg jo etymologisk ordbok til jul.

Herregud. Jeg er en tørrpinne.

Ja, språk er noe å brenne for!

Jeg brenner for helt utrolig mye da. Jeg elsker musikk og spiller mange instrumenter og synger, jeg elsker å gå turer, jeg elsker å lage mat osv, og jeg brenner også for språk. Holder på å lære meg spansk og lurer på om jeg skal lære russisk etterhvert

Anonymous poster hash: bc286...738

[Leeloo]

Her var gjengen min ja! Kjenner meg veldig igjen, savner å ha noe jeg brenner for! Jeg har jo barn da, og jeg elsker dem høyt, men er ikke av de foreldrene som går fullstendig opp i livet til barna sine heller.

Jeg har som mål å i det minste bli mer entusiastisk, å tillate meg selv å gå opp i ting jeg liker slik jeg gjorde da jeg var yngre. Jeg er jo interessert i mye; film/serier, musikk, språk (Etymologisk ordbok står på ønskelista mi også) osv., men har ingenting jeg kan påstå jeg brenner for. Jeg tror jeg har en tendens til å tenke at jeg ikke er interessert/kunnskapsrik nok slik at andre som virkelig brenner for det jeg er interessert i ville ledd av meg og kalt meg wannabe hvis jeg prøvde å finne likesinnede :D

Jeg tror litt av det kommer av at jeg er en veldig realistisk type, jeg er god til å se saker fra mange vinkler slik at jeg f.eks sjelden går inn i diskusjoner ettersom jeg ikke står veldig fast på ett standpunkt (selv om jeg selvfølgelig har enkelte prinsipper, ville ikke blitt en homofob rasist fordi noen er flinke til å argumentere heller ).

Jeg vurderer å melde meg inn i et politisk parti. Har endelig landet på "mitt" parti etter å ha virret rundt siden jeg fikk stemmerett for 18 år siden. Politikk er noe jeg synes er viktig og tenker at jeg ønsker å bli mer bevisst på.

[AnonymBruker]

Jeg er i grunn en merkelig personlighet. Jeg kan være kjempe utadvent, blid, hyggelig, snakkesalig men samtidig velge å trekke meg tilbake for meg selv på jobben. Aldri likt å tilbringe lunch sammen med andre men kan godt snakke med de fleste resten av dagen. Jeg trives best for meg selv og slappe av og trekke meg tilbake fra "verden der ute". Alle maser alltid om hvilke planer man har for helgen , hva man skal gjøre... Jeg ELSKER å lage god mat, slappe av hjemme, sitte foran pc eller sammen med kjæresten min (vi er samboere så jeg har jo alltid han). Min samboer er på samme måte. Han er hjemme stort sett hele tiden og ingen av oss driver å farter rundt. Vi er vel like på den måten. Andre synes nok dette er rart. Jeg har null interesse for å dra på byen og drikke meg drita for å så ligge syk dagene etterpå. Skulle ønsket jeg hadde andre ting jeg brant for som trening, sport eller å lære meg nye ting. Jeg orker ikke en gang å lese bøker lengre.. så tiltaksløs har jeg blitt !

Anonymous poster hash: 75d4c...394