Dumpet og har ingen venner

[Sara80]

Etter 8 års forhold har jeg nå blitt dumpet. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen venner, ingen som jeg kan vende meg til. Det er så sårt. Den eneste vennen jeg har er eksen min, men han vil ikke vite av meg. Han behandler meg som dritt. I tillegg har han fått en ny en i livet sitt. Sitter her alene på en lørdag, og slik har det vært den siste tiden nå. En typisk hverdag er at jeg går på jobb, drar hjem for å spise middag og legge meg tidlig. Altfor tidlig. Jeg vil bare sove bort dagene.

Jeg er 33 år. Jeg ser folk på butikk som har barn, familie. Det gjør meg så trist fordi det føles som om det er utenfor min rekkevidde. Jeg fungerer ikke sosialt og føler jeg har feilet i livet. Jeg går til psykolog, men føler at det ikke hjelper. Jeg er så ensom. Ingen venner og heller ingen god kontakt med familien min. Jeg vet jeg burde kutte eksen ut av livet mitt, men han alt jeg har. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mistet all gleden i livet.

[AnonymBruker]

Du må nesten komme deg videre da. Og begynne " på nytt ".

Anonymous poster hash: a0240...033

[AnonymBruker]

Du kan avhengig av hvilken by du befinner deg i melde deg på en klubb eller organisasjon (røde kors, idrett, o.l.) for å få nye venner. Du kan også snakke mer med de på jobben din.

Hvis du vil skaffe deg en annen partner så kan du jo prøve nettdating.

Anonymous poster hash: 8382d...eda

[AnonymBruker]

Huff, dette var leit å lese.

Hvorfor har du mistet vennene dine, da?

Anonymous poster hash: ac955...7c9

[AnonymBruker]

En helt ny start! Det er ikke alle mennesker som får den muligheten.

Og du kan gjøre nesten hva du vil med hvem du vil ute i den store verden.

Anonymous poster hash: a0240...033

[Gjest Mrs. Random Nick]

Orker du å melde deg inn i noen hjelpeorganisasjoner (Norsk Folkehjelp, Røde Kors etc.) kanskje? Det kan være en fin måte å bli kjent med nye mennesker på så lenge man tør å "ta seg selv i nakken" for å ta intiativ til å snakke med de andre.

Kanskje du kan finne en hobby? Jeg skjønner det kan være lettere sagt enn gjort, men da har du jo noe å holde på med på kveldstid annet enn å legge deg så tidlig.

[AnonymBruker]

Selv om det føles som å være "etterpåklok" så har du her gjort deg en erfaring - om enn på den vonde måten - som du kan bruke videre.

Det første er at om du ultimat sett vil gifte deg og få barn så må du sørge for at et forhold går i den retningen. Menn gjør ikke forpliktelser som ikke er krevet av dem og hvis ting ikke går mot noe permanent så er det på tide å stille spørsmål. Du er ikke alene om å være i denne situasjonen - jeg ser mange kvinner kaste bort år et år i forhold som går ingensteds. Les dette: http://www.therulesrevisited.com/2012/01/dont-let-guy-waste-your-most-eligible.html

Når du flytter inn med en mann BØR det være et steg mot en forlovelse. Problemet er at mange hopper på sjansen uten å diskutere fremtiden - kvinner ser ofte på samboerskap som et steg mot ekteskap mens menn ser på det som en testperiode der han har alle fordelene av en kone uten forpliktelsene.

Det andre er at mannen din kan ikke være hele ditt sosiale liv. Han har sannsynligvis solide vennskap ved siden av og det bør du også ha. Det er naturlig at begge to har perioder der man er med egne venner utenfor forholdet.

Mange yngre kvinner har enda ikke innsett disse tingene. Jeg vet du føler deg nedfor nå, men du er ikke gammel og selv om det føles vanskelig å gå ut på markedet igjen så må du huske; hvis du bruker erfaringen din til din fordel og virkelig tenker over disse tingene så har du gode sjanser. Mange kvinner kaster bort år etter år (der er du ikke alene) - du har sjansen til å være mer produktiv, selektiv og fornuftig som resultat av din livserfaring. Du er også (forhåpentligvs) mer voksen enn du var i tyveårene med mer personlighet.

Du har heller ingen barn eller bagasje, så du er i en langt bedre situasjon enn en som er skilt (hvilket også er ganske vanlig i dag).

Se på dette som en oppgave; ta kontakt med gamle venninner, ta opp nye hobbyer, gjør noe frivillig arbeid. Hva enn du jobber som, ta initiativ til å treffes på fritiden.

Ikke alle trenger å være bestevenner. Våre "svake linker" - venner av venner - er der man oftest møter nye muligheter og nye mennesker.

Anonymous poster hash: e9fb3...28b

[AnonymBruker]

Og dette: http://www.therulesrevisited.com/2013/02/female-game-for-women-in-their-30s.html

Anonymous poster hash: e9fb3...28b

[Aerah]

Trist å lese! I din situasjon har du, som andre her nevner, mulighet til å gjøre HVA du vil her i livet. Kan du vurdere å flytte til et nytt sted? Bytte jobb for å få nye venner? Jeg vet ikke hvilken "type" du er, men prøv deg evt på nettdating hvor du ikke nødvendigvis er ute etter noen forpliktelser, bare litt "moro" en og annen helg! Du er en voksen kvinne, så bruker mann litt sunn fornuft kan en flørt eller en ONS være veldig forfriskende og gi litt mer spenning i en ellers så grå hverdag! En annen ting; dersom du f.eks skaffer deg hund vil du treffe veldig mange andre hundemennsker! (selv om det å skaffe seg kjæledyr uansett må være en nøye gjennomtenkt handling såklart..!)

Gir deg en god klem og ønsker deg all lykke til videre!