Synes synd på henne, så jeg fortsetter..

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en ung mann som nå har vært i ett fastforhold i 2,5 år snart. Men har di siste 3-4 månedene ønsket meg ut av forholdet. Det har rett og slett ikke funket for meg og følelsene har dabbet av. Grunnen til dette er mange.

Problemet kommer nå, hver gang jeg tenker at nå skal jeg gjøre det slutt begynner jeg og synes synd på henne. Har prøvd ett par ganger men trukket meg av denne grunnen. Videre derfra starter jeg og tenke at siden hun ikke har vært utro eller noe sånt, og dette bare er mine følelser klarer jeg og holde ut for å slippe å se hu såra. Men angrer like etterpå at jeg ikke fullførte..

Tyder dette på at jeg egentlig vil dette, eller bør jeg bare manne opp. Noen som har noen tips for å gjøre dette best mulig for henne. Trenger virkelig hjelp.

Takk for svar!

Anonymous poster hash: 1bc83...dd2

[Gjest Mupsi]

Det kan være greit å gi noen signaler på forhånd slik at hun ikke får sjokk når du gjør det slutt. Du kan ikke være sammen med noen bare fordi du ikke liker å se dem triste. Fortell det du føler, få det ut. NÅ!

[Natalka]

Dere er jo begge unge og hvis du er helt sikker og klar å gå ut av forholdet er det ingen vits å fortsette videre. Dere har bare et liv. Jeg selv har ventet lenge å fortelle at jeg vil ut av forholdet for den samme grunnen som deg...men akkurat i sånne tilfelle må du være litt egoistisk og samtidig...du bruker jo også tiden hennes ved å forlenge forhold som ikke har framtid.

[Gjest winston]

Du burde synes mer synd på henne fordi du blir av medlidenhet. Sånn sett synes jeg også synd på henne.

[AnonymBruker]

Finnes det "rette øyeblikket" for å gjøre dette? har noen ett tips hvordan gå fram med dette?. vil at det skal være så skånsomt for henne som mulig, (om dette er mulig)

Anonymous poster hash: 1bc83...dd2

[Marie90]

Det finnes ikke noe rett øyeblikk å bli dumpet. Det må bare gjøres.

Vær vennlig men ikke bortforklar eller sitt og prat om hvor "fantatisk" hun er. Hvis du vil gjøre det slutt så gjør du det slutt, uten forhåpninger om å "jobbe med tingene".

[Lou Salome]

Alle tidspunkt for dumping blir feil for den som har blitt dumpa. Jeg har hørt venner og venninner i raseri og kjærlighetssorg beklage seg over: "Også sa han det bare én måned før eksamen! Går det an å være SÅ ond!" Og: "Han hadde bestemt seg i mai, men VENTA til etter eksamen, jeg visste ingenting! Går det an å være så falsk!" "Hun slo opp rett før jul, ødela hele jula for meg i tillegg!" "Hun slo opp 2.januar, og da hadde vi feiret jul sammen, møtt familie og greier, herregud for ei heks!" Osv.

Samme med: "Hun tok med seg alle bildene og albumene, som om vår historie tilhørte henne, hun unner meg ikke et minne", og "Hun lot faen meg alle bildene være igjen, for liksom å gni det inn".

Dette klarer du ikke å unngå, TS.

Hopp i det, og lykke til!

[Så stylish. ixant?]

Hadde samme problem med første kjæresten, men lot bare følelsene mine styre meg mot det naturlige som ble utroskap. Forholdet skranter fort når du ikke vier henne oppmerksomhet, så la det gå sin naturlige gang til hun får nok.

[globalagogo]

Bor dere sammen? Du sier du er en ung mann - tenkte at tipsenes relevans kan være forskjellige utifra bosituasjonen din..

Lykke til