Forelsket i «drømmekvinnen», men hun vil ikke ha meg

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i slutten av 20-åra som skriver her i håp om et råd, eller kanskje mest for å ventilere litt.

Jeg har kjent en kvinne i et års tid nå. Allerede fra første gang jeg hilste på henne følte jeg interesse for henne, og ble veldig betatt. Det er jeg nok ikke alene om, da hun er veldig vakker og sjarmerende. Men det var ikke bare det for meg. Hun er også utrolig smart og reflektert, og kjemien mellom oss klaffet så innmari bra. Hadde masse å prate om, lo av de samme tingene, hadde de samme «rare» sidene, osv. Virkelig en sjeldent «perfekt» dame, helt klart den beste jeg har vært borti..

Vi traff på hverandre ofte, og sendte mye meldinger fram og tilbake. Både vanlige samtaler og mer flørtende tone. Vi endte i seng sammen et par ganger også, og det var fantastisk. Skikkelig gnistrende. Det var ikke bare en seksuell greie, men også romantisk. Kunne ligge og stirre hverandre inn i øynene, bare holde rundt hverandre. En dyp kontakt mellom oss. Jeg var så utrolig lykkelig og glad sammen med henne, kunne ikke tro at hun kanskje ble min..

Men så begynte hun å trekke seg unna. Sa hun ikke var klar for et forpliktende forhold, og ikke hadde så lett for å binde seg følelsesmessig. Visste ikke helt hva/hvor hun ville videre i livet og ville ikke ha noen kjæreste. Så hun sa det var best vi brøt. At hun syntes jeg var flott og ønsket meg alt godt videre..

Siden det har jeg lengtet så utrolig etter henne. Dette er nå over et halvt år siden, men fremdeles får jeg hjerteklapp når jeg ser et glimt av henne. Tror jeg elsker henne skikkelig. Vanligvis har det tatt kort tid å komme over jenter, men nå er det noe mer spesielt. Føler virkelig hun var akkurat det jeg vil ha og trenger, og at alle andre vil falle litt sammen i forhold. Føler jeg har møtt drømmedama mi, og så vil hun ikke ha meg.

Vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men noen tanker/erfaringer..??

Anonymous poster hash: a913f...9ea

[Gjest LonelyAngel]

Er det ikke typisk. Når man først møter en man virkelig faller for, jo da er ikke den andre like interessert.

Det er egentlig ikke så mye du kan gjøre. Du må nesten bare lete videre og glemme henne. For all del ikke begynn å ta kontakt. Hvis hun en dag blir interessert igjen, tar hun selv kontakt.

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende.

Har ligget med 12 nye damer siden sist jeg snakket med henne, men det hjelper ikke. Tenker på henne fortsatt og føler ikke at jeg kommer noen vei.

Vurderer å ta kontakt...

Anonymous poster hash: 4a4c6...de4

[AnonymBruker]

Vel.. Man får jo automatisk lyst på det man ikke kan få.

Kanskje hun bare hadde lyst på bekreftelsen din, men så gikk henne lei og så videre igjen?

Eller så vet henn at hvis henne plutselig begynner å vise interesse, så stikker du fordi da når det er blir tilgjengelig så er det ikke lengre like interessant?


Hm. Det kan være mange teorier.

Anonymous poster hash: 326fe...d4e

[AnonymBruker]

Høres jo ut som denne dama er helt fantastisk, noe som de fleste andre jenter ikke kan leve opp til. For de fleste jenter er ikke veldig vakre pluss veldig smarte osv. osv. Når hun er så bra selv, har hun sikkert også en høy standard, hun vil ha den beste mannen hun kan få. Og kanskje er det på et eller to felter at du faller gjennom. Men det er jo i så fall i hennes øyne, mens du kan være drømmemannen for andre. Synes ikke du skal bruke tid på å tilbe henne. Da fremstår du bare som en valp for henne. Bruk heller tiden på å se kvaliteter hos andre jenter, og fokuser på hva du liker hos deg selv.

Anonymous poster hash: aa8dd...31a

[AnonymBruker]

Det er og snodig hvordan noen klarer å havne på en sånn pedestal.

Ofte er det ikke så veldig mye dem selv gjør heller enn å bare eksistere, fordi både pedestalen og illusjonen for hvor bra man tror et menneske kan bli i en slik situasjon, blir også noen ganger svært urealistiske.

Og det er da det er kjipt når forventningene knuses fullstendig når boblen sprekker.

Anonymous poster hash: 326fe...d4e

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste.

Jeg er også i seine 20-årene. Hver eneste bidige gang jeg treffer noen som jeg vil ha, så er det slik at de ikke føler det samme for meg. Ofte så tror jeg at det er pga de er "out of my league", men når forelskelsen har gått over så innser jeg at de langt fra var så perfekte som jeg innbilte meg. Det er helt sjukt hvor blind man blir når man liker en person. Man hører om at "kjærlighet gjør blind" (ikke at jeg har opplevd kjærlighet, men dere skjønner poenget), men når man opplever det så er det helt sykt hvor mye hjernen egentlig tuller med åssen vi oppfatter ting. Det fenomenet kalles å sette noen på en "pedestal".

De jeg dater og føler at jeg har null kjemi med,det er de som tekster meg daglig og er hypp på å være med meg.

Er ikke dette typisk? Og ikke minst frustrerende i lengden?

Min teori så langt er at jeg har en elendig smak når det kommer til menn.

Jeg har datet to stk nå de siste par ukene som har vist interesse. Dette er menn som virker oppegående, har faste jobber, behandler meg pent og med respekt og jeg burde absolutt gi de en sjanse. Det er heller ingenting galt med de utseendemessig. Men jeg føler ingenting for de.

Men tror du ikke at jeg istedet nå kun tenker og ønsker meg en fyr som er i 30-årene og fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine? Jeg er selv høyt utdannet og vil si er en oppegående person med klare mål her i livet. Jeg ønsker meg selvfølgelig en fyr som er utdannet eller i det minste har en fast jobb/inntekt og er selvstendig , samt moden og voksen for alderen. Ikke dette HER som jeg sitter og lengter etter; en 30-åring som bor med mamma og pappa og jobber i butikk - noe som i seg selv selvfølgelig ikke er noe galt med,men han har ingen andre planer for livet what-so-ever. Ingen reising engang. Absolutt nada. I lengden er jeg fullt klar over at jeg og han ikke hadde vart mer enn 6 mnd sammen pga forskjeller mellom oss, men likevel tenker jeg på han konstant. Han kontakter meg kun for en booty call (nei jeg har aldri ligget med han) og er egentlig ganske likegyldig ovenfor meg. Han er ganske kjekk/sjarmerende og omgås modell-damer og whatnot. Jeg er bare en av 100 andre jenter som er litt betatt av hans sjarmerende vesen.

Jeg mener, what the fuck brain? Jeg er fullt klar over at dette her er latterlig, men som sagt så kan man ikke kontrollere følelsene ikke sant? Selv om man klart ser at det her er bare tragisk.

Jeg tror at man bare må gi seg selv litt tid. I mitt tilfelle så er dette bare enda en fyr som jeg vil se tilbake på og tenke "....hva f... tenkte jeg på?". Hvis du hele tiden ser en person i et godt lys så er det ikke rart at man lager en "perfekt" versjon av denne personen. Mest sannsynlig vil du komme over henne etterhvert, du må bare møte en annen fin og smart dame med alle de kvalitetene din "drømmedame" har, og kanskje enda mer.

Anonymous poster hash: e0ae1...389

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste.

Jeg er også i seine 20-årene. Hver eneste bidige gang jeg treffer noen som jeg vil ha, så er det slik at de ikke føler det samme for meg. Ofte så tror jeg at det er pga de er "out of my league", men når forelskelsen har gått over så innser jeg at de langt fra var så perfekte som jeg innbilte meg. Det er helt sjukt hvor blind man blir når man liker en person. Man hører om at "kjærlighet gjør blind" (ikke at jeg har opplevd kjærlighet, men dere skjønner poenget), men når man opplever det så er det helt sykt hvor mye hjernen egentlig tuller med åssen vi oppfatter ting. Det fenomenet kalles å sette noen på en "pedestal".

De jeg dater og føler at jeg har null kjemi med,det er de som tekster meg daglig og er hypp på å være med meg.

Er ikke dette typisk? Og ikke minst frustrerende i lengden?

Min teori så langt er at jeg har en elendig smak når det kommer til menn.

Jeg har datet to stk nå de siste par ukene som har vist interesse. Dette er menn som virker oppegående, har faste jobber, behandler meg pent og med respekt og jeg burde absolutt gi de en sjanse. Det er heller ingenting galt med de utseendemessig. Men jeg føler ingenting for de.

Men tror du ikke at jeg istedet nå kun tenker og ønsker meg en fyr som er i 30-årene og fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine? Jeg er selv høyt utdannet og vil si er en oppegående person med klare mål her i livet. Jeg ønsker meg selvfølgelig en fyr som er utdannet eller i det minste har en fast jobb/inntekt og er selvstendig , samt moden og voksen for alderen. Ikke dette HER som jeg sitter og lengter etter; en 30-åring som bor med mamma og pappa og jobber i butikk - noe som i seg selv selvfølgelig ikke er noe galt med,men han har ingen andre planer for livet what-so-ever. Ingen reising engang. Absolutt nada. I lengden er jeg fullt klar over at jeg og han ikke hadde vart mer enn 6 mnd sammen pga forskjeller mellom oss, men likevel tenker jeg på han konstant. Han kontakter meg kun for en booty call (nei jeg har aldri ligget med han) og er egentlig ganske likegyldig ovenfor meg. Han er ganske kjekk/sjarmerende og omgås modell-damer og whatnot. Jeg er bare en av 100 andre jenter som er litt betatt av hans sjarmerende vesen.

Jeg mener, what the fuck brain? Jeg er fullt klar over at dette her er latterlig, men som sagt så kan man ikke kontrollere følelsene ikke sant? Selv om man klart ser at det her er bare tragisk.

Jeg tror at man bare må gi seg selv litt tid. I mitt tilfelle så er dette bare enda en fyr som jeg vil se tilbake på og tenke "....hva f... tenkte jeg på?". Hvis du hele tiden ser en person i et godt lys så er det ikke rart at man lager en "perfekt" versjon av denne personen. Mest sannsynlig vil du komme over henne etterhvert, du må bare møte en annen fin og smart dame med alle de kvalitetene din "drømmedame" har, og kanskje enda mer.

Anonymous poster hash: e0ae1...389

Høres ut som du har prioriteringene i orden om noe.

Du vet nøyaktig hva du har lyst på og du går for å ta det du vil ha.

Håper du finner det du leter etter og at det ordner seg hvertfall.

Anonymous poster hash: 326fe...d4e

[klinkokos]

Da bare gjør du sommin kjæreste: beholder hun som en venninne, fortell en fremtidig kjæreste at hun selvsagt bare er en venn og at det ikke er noen følelser, ha hun som venn på FB der du lett kan flørte litt i skjul, ta deg gjerne også noen hemmelige møter med henne, for guds skyld ikke presenter henne for kjæresten din, om kjæresten maser om å få treffe henne så bare la det renne ut i sanden, om kjæresten din blir usikker på henne fordi du har snakket så varmt om hun..bare si at du skal kutte kontakten med hun, og deretter blir du bare flinkere å skjule all kontakt. Så er det bare å klamre seg til håper at hun en dag vil falle for deg og din skjulte flørting med henne, forlate typen sin og bli sammen med deg. Enkelt!

[Alvina]

Jeg ville faktisk kanskje bare tatt en prat med henne og fortalt at du har utviklet følelser for henne, det var ikke planlagt, og hvis ikke hun har det på samme måte, kan dere like gjerne kutte kontakten siden å bare være venner blir vanskelig for deg. I alle fall i nær fremtid.

Du har ingenting å tape, men alt å vinne. Eller?

Jeg mener, hva er så galt med å utvikle følelser og være ærlig?

Unnfallenhet bidrar til at du ikke vet helt sikkert hva hun tenker, og du går der og lengter og har satt henne på en pidestall, som en her sa.

Kanskje hun ikke har de samme følelsene som du har, men hun kan også ha "primadonna-nykker", noe mange har uten å vedkjenne seg det.

[AnonymBruker]

Du elsker henne ikke, men er veldig forelsket ja.

Og forøvrig er det normalt å føle det slik om kvalitetene til de man er oppriktig forelsket,betatt osv av i motsetning til hva enkelte andre her fremstiller det som

Uansett så har hun avvist deg, sannsynligvis fordi hun ikke følte så mye som hun opplevde at hun trenger i et forhold. Det har ingenting med "høy standard" å gjøre, det har med følelser å gjøre, ting man ikke kan kontrollere.

Selvsagt kan du kontakte henne, men da må du nesten være litt åpen om intensjonene dine. Du må på et eller annet vis formidle at du tenker litt på henne, lurer på om hun har det fint - og at du gjerne inviterer til øl/hvaenn dersom hun har lyst og anledning.

Sannsynligvis har hun gått videre forlengst, så jeg ville formulert meldingen på en sånn måte at du ikke totalt skjuler intensjoner(irriterende når man oppdager det uansett og det ikke er gjensidig, blir vanskelig å takke nei på ærlig grunnlag), og samtidig gir henne full mulighet til å takke pent nei uten at det skal føles kleint for henne.

Anonymous poster hash: 9f1ff...48f

[Gjest s@nd]

Jeg har opplevd noen lunde det samme, bare at vi ikke lå sammen, og bare at han fikk seg dame..Så kanskje ikke så lik situasjon... Hehe, men ikke morsomt å oppleve.

Jeg var super forelska i denne fyren. Ah, for et perfekt vesen, tenkte jeg. Jeg var vel forelsket i han i et år... Men han ville ikke noe mer, han viste ikke de samme følelsene. Jeg ble dypt, dypt såra da han fikk seg dame. Nå ser jeg tilbake på alt, og skjønner ikke hvordan i all verden jeg likte han. Kjekk, ja. Men ellers.. nei.

Du har jo ingenting å tape, tenker jeg.

Da min nåværende kjæreste begynte å flørte med meg og vise interesse, var jeg ikke interessert i han mer enn en venn. Jeg oppdaget at han likte meg, jeg så det på han. Jeg oppdaget en gang at han luktet meg i håret, og han satt seg alltid nært meg når vi så film (sammen med vennene våre), han ville være alene med meg, laget meg mat. Jeg tenkte "NEI, nå liker han meg mer enn en venn.. Jeg liker han jo ikke sånn". Jeg ble frustrert... jeg var bestemt på at jeg ikke skulle la han fortsette. Det endte opp med (etter at han lagde meg taco... og vi så film sammen og han tok meg i hånda) at jeg falt pladask for han. Det bare skjedde, selv om jeg ikke ville det.

Det er jo håp, men ikke ha for høye forventninger. Du kan jo fortelle henne om at du har begynt å få følelser for henne. Går jo an å ta kontakt litt gradvis.. Gjør det du føler for, rett og slett. Du kan jo ikke miste noe du ikke har, tenker jeg

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn dame, som ikke var lett å fange. Og det var sant, jeg var ikke klar! Jeg flyktet rundt og var utilnærmelig.... En sånn gnist du beskriver ifht når dere har hatt sex sier jo noe om at hun også må ha merket det?
Jeg har iallefall tenkt i ettertid at det er mange av de "jeg lot gå" som hadde vært perfekte partnere for meg om jeg bare hadde åpnet meg!
Nå er jeg 35 og har endelig latt en flott kar få "slippe gjennom" og er veldig glad for det!
Og han sto på, ga seg ikke (ikke creepy-sto på, men viste at det var MEG han ville ha) og til slutt klarte jeg å legge ned stengslene og slippe han inn.

Så kanskje du skal ta kontakt, på en rolig måte og vise henne at du ikke har glemt henne

Anonymous poster hash: 0c227...ce0

[Gjest .-L-.]

Jeg tror at ofte, så skyles dette fordi tiltrekkningen hos kvinnen av en eller annen grunn forsvinner. Nå skal jeg ikke si at det er årsaken i denne saken, men man får alltid høre diverse årsaksforklaringer når det skjer, som at hun vil stå på egne bein, ikke ønsker kjæreste nå, vil være singel osv. Er ikke ofte damen direkte sier til deg, jeg er ikke tiltrukket av deg lengre, jeg er over deg. Man må grave for å få det fram.

Jeg tror at tiltrekningen mistes fordi folk har en tendens til å endre seg når man blir forelsket og glad i en person. Man behandler damen på en helt annen måte når man er forelsket, enn ellers. For menn så tror jeg det er viktig å ikke bli for pusette når man er forelsket. "Vi hadde en dyp kontakt mellom oss" Hvordan vet du egentlig? Spurte du jenten, eller er det bare noe du føler? Må tenke på hun jenten sikkert har hatt en hau av mannfolk fortelle henne hvor spesiell og flott hun er. Hun ønsker gjerne bare en fyr som behandler henne som en normal person.

Mister hun tiltrekningen så er det game over, det skal svært mye til for å forandre de følelsene da. Det beste man kan gjøre er i grunn å gå videre. Tror mange menn prøver å forklare logisk hvorfor man skal være sammen, men det hjelper ikke. Det er følelsene som er den avgjørende faktor, og de styres ikke av logikk.

Er ikke noe god følelse når man ikke får damen man er forelsket i, men man kommer jo seg videre

Endret 19. oktober 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Nå er jeg 35 og har endelig latt en flott kar få "slippe gjennom" og er veldig glad for det!

Og han sto på, ga seg ikke (ikke creepy-sto på, men viste at det var MEG han ville ha) og til slutt klarte jeg å legge ned stengslene og slippe han inn.

Så kanskje du skal ta kontakt, på en rolig måte og vise henne at du ikke har glemt henne

Anonymous poster hash: 0c227...ce0

Kan du fortelle litt mer om hvordan han gikk frem? Er det ditt første forhold?

Jeg er ikke TS, men han som postet lenger oppe. Har ikke snakket med henne på over et halvt år og det er ikke sikkert hun er singel en gang, men jeg vurderer å kontakte henne igjen. Hun var ikke totalt avvisende til meg og jeg vet at hun likte meg godt og tok initiativ til kontakt, det bare fungerte ikke der og da så vi kuttet kontakten.

Og til dere som sier å fortelle at man har følelser. Hjelper det egentlig? Trodde ikke det? Jeg hadde egentlig tenkt å holde litt mer tilbake denne gang.

Får litt håp av denne tråden

Gratulerer forresten!

Anonymous poster hash: 4a4c6...de4

[Gjest .-L-.]

Og til dere som sier å fortelle at man har følelser. Hjelper det egentlig? Trodde ikke det? Jeg hadde egentlig tenkt å holde litt mer tilbake denne gang.

Jeg tror det er best å bare snakke casual jeg hvis man tar opp kontakten igjen. Se om det oppstår noe kjemi, og ta det der i fra.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er best å bare snakke casual jeg hvis man tar opp kontakten igjen. Se om det oppstår noe kjemi, og ta det der i fra.

Ja, jeg kommer nok til å nevne null om følelser om jeg i det hele tatt tar kontakt. Det får komme senere. Jeg har jo ikke snakket med henne på over et halvt år og jeg har møtt mange kvinner og forsøkt å glemme henne, men det er jo henne jeg tenker på, selv om hun ikke er perfekt. Føler bare hun passer midt i blinken for meg til tross for sine mangler.

Litt redd jeg skal fremstå som desperat og stakkarslig. Det er jeg jo ikke og jeg har jo gitt henne mye "plass og frihet", men redd hun oppfatter meg sånn. Hadde håpt hun ble glad for å vite at jeg har tenkt på henne. Kanskje har hun tenkt på meg også

Anonymous poster hash: 4a4c6...de4

[AnonymBruker]

Kan du fortelle litt mer om hvordan han gikk frem? Er det ditt første forhold?

Jeg er ikke TS, men han som postet lenger oppe. Har ikke snakket med henne på over et halvt år og det er ikke sikkert hun er singel en gang, men jeg vurderer å kontakte henne igjen. Hun var ikke totalt avvisende til meg og jeg vet at hun likte meg godt og tok initiativ til kontakt, det bare fungerte ikke der og da så vi kuttet kontakten.

Og til dere som sier å fortelle at man har følelser. Hjelper det egentlig? Trodde ikke det? Jeg hadde egentlig tenkt å holde litt mer tilbake denne gang.

Får litt håp av denne tråden

Gratulerer forresten!

Anonymous poster hash: 4a4c6...de4

Det skader ikke å fortelle hva man føler, men settingen må kanskje være tilstede. Altså ikke overkjøre den andre og ikke via sms eller telefon.

Ja, det kan hjelpe å fortelle om sine følelser. Man kan ikke forvente noe, men kan hende trenger den andre tid, kan hende blir det aldri noe mer, men å sitte inne med følelser og kaste bort energi på "ingenting" er vel ikke holdbart?

Jeg har avvist menn, men ser ikke på de som tåpelige følelses-utskudd selv om de har vært ærlige, Tvert i mot kan det være med på å rense lufta, ikke minst for en selv. Og det er vanskelig å bedømme hvem som er oppriktig interessert hvis ordene aldri blir sagt.

Anonymous poster hash: 1c6fb...201

[AnonymBruker]

Ja, det kan hjelpe å fortelle om sine følelser. Man kan ikke forvente noe, men kan hende trenger den andre tid, kan hende blir det aldri noe mer, men å sitte inne med følelser og kaste bort energi på "ingenting" er vel ikke holdbart?

Jeg er usikker, altså.

Alle gangene jeg har tatt ned "guarden" min rundt en kvinne har det endt dårlig, men om jeg er avvisende til tanken på et forhold faller de som fluer. Kanskje det bare er tilfeldigheter og at jeg har vært veldig uheldig, men jeg kommer nok til å være mer forsiktig og heller behandle henne slik jeg behandler de jeg ikke er interessert i et forhold med til å begynne med.

At jeg i det hele tatt tar kontakt etter så lang tid er jo et tydelig tegn på at jeg tenker på henne og at hun er spesiell for meg? I hvert fall tror jeg hun er det, men jeg er sannelig ikke sikker.

Men du har nok rett i at jeg må "få det ut av systemet".

Anonymous poster hash: 4a4c6...de4

[Gjest Det reven sa..]

Ta kontakt!

Hei - Hvordan går det med deg?

Still spørsmål! Da går samtalene i flyt og utvikler seg derifra

Det er ikke farlig, ingen hopper ut av sjermen og tar deg