Holder på å forelske meg i en gammel venninne

[AnonymBruker]

Dette er litt komplisert, skal vi se...

For en del år siden havnet jeg litt i et miljø hvor jeg ble kjent med en del folk, inkludert en del jenter, som jeg hadde en ganske flørtende tone med. Snakket en del med en jente vi kan kalle Lisa. Hun slet litt og jeg tror hun følte seg veldig "sett" av meg, at bekreftelsen og oppmerksomheten jeg gav henne ledet til at hun fikk følelser for meg. En litt trøblet jente, god på bunnen men også veldig forvirret.

Ble også kjent med, skal vi si, Anne, som på den tid var en (ikke så nær, men dog) venninne av Lisa. Jeg og Anne ble etterhvert sammen, men det sa vi ingenting om, og jeg vet Lisa ble veldig såret av at jeg plutselig ditcha henne til fordel for Anne. Hun ble sint og - ser jeg i ettertid - redd, hun er sånn som knytter seg veldig til de få hun slipper inn, og var en periode ganske slem mot meg og Anne.. Klandrer henne ikke, jeg visste hun slet og at hun var såpass skjør at jeg burde ha vært åpen med henne.

Iallefall.. Det ble fort slutt med Anne (stygt brudd) og jeg mistet litt kontakten med alle. Men så for noen måneder siden fikk jeg plutselig en melding fra Lisa om jeg ikke kunne adde henne på skype, og det gjorde jeg. Vi snakket en del og hun sa bare at hun plutselig hadde tenkt på meg igjen og savnet meg, hun er litt den typen som får slike innfall, litt av sjarmen, det. Hun var veldig åpen, litt reservert og nøktern, men hadde tydelig vokst veldig. Vi satt begge i samme type problemer så vi fant støtte i hverandre der. Etterhvert spurte hun om ikke jeg ville komme på besøk til henne ettersom ting ble veldig stresset her hjemme, og det sa jeg ja til. Besøkte henne, og ble bare enda mer knyttet til henne... på en helt annen måte enn jeg har blitt knyttet til noen før. Det er liksom noe ved henne. Hun virker så skjør og uskyldig, selv om jeg vet hun er kapabel til mye mer, hun er så inderlig sjarmerende og hun ser rett gjennom meg. Vi snakket veldig mye og jeg tror aldri jeg har hatt så god kjemi med noen før. Følte meg litt "frelst" så og si. Alt hun sa fikk meg til å tenke på ting jeg aldri har tenkt over før, fikk en ro inni meg jeg ikke har følt før.. Og ikke minst har hun blitt kjempepen.

Hun har lite kontakt med Anne, type sånn at de har snakket litt om hverdagslige ting om de møttes på gata, men ikke noe nært forhold. Men de er på godfot, da, og Lisa er sånn som drar alle "inn" hvis dere skjønner.. Som man liksom knytter seg til, selv om man ikke er sammen dag ut og dag inn. Sånn sett burde jeg ligge unna henne, vil ikke skape mer trøbbel, verken for Lisa eller Anne.

Har ikke snakket med Lisa om det, vil ikke plage henne med det, men jo mer jeg tenker på det jo riktigere føles det! Jeg vil ha henne i livet mitt, jeg vil lære mer om alt det hun tenker på. Jeg vet ikke helt, det føles ikke romantisk sånn sett, men det føles mye dypere enn bare vennskap.

Nei, jeg trengte bare å få dette ut, egentlig.. Ble langt og rotete men skitt au. Er i begynnelsen av tyveåra alle sammen. Lisa og Anne bor ganske nært hverandre så hvis jeg begynner å besøke Lisa regelmessig er jeg dømt til å se Anne, og jeg er ganske sikker på at det vil skape drama.. Anne er fremdeles sint og såret etter bruddet og Lisa vil bli lei seg om Anne blir sint på henne.

Håpte noen her inne kunne relatere seg litt mer til situasjonen til Lisa og Anne og si litt om hva jeg kan gjøre og ikke... Er Lisa absolutt forbudt område?

Anonymous poster hash: b55b0...04c

[Nettinettet]

Dette er en vanskelig situasjon, og hvordan det uttarter seg handler vel egentlig om hvordan dere alle har det psykisk (slik jeg ser det). Det beste hadde vært å bare vært rett frem direkte om det og tatt den kampen som kom. Du og Lisa hadde jo noe på gang litt tidligere også, og at dere nå har funnet tilbake til hverandre fordi hun har vokst er jo ikke noe Anne egentlig har noe med. Men hvis hun er bitter og sur på deg kan det bli drama, hvis dere tillater det.

Men kommer ofte til punkter i livet hvor man må ta avstand fra venner som ikke bidrar til noe positivt i livet, og jeg tenker som så at hvis Anne skaper problemer for dere, bør ikke Lisa ha vanskelig for å gi beskjed til henne om at hun velger deg.

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig situasjon, og hvordan det uttarter seg handler vel egentlig om hvordan dere alle har det psykisk (slik jeg ser det). Det beste hadde vært å bare vært rett frem direkte om det og tatt den kampen som kom. Du og Lisa hadde jo noe på gang litt tidligere også, og at dere nå har funnet tilbake til hverandre fordi hun har vokst er jo ikke noe Anne egentlig har noe med. Men hvis hun er bitter og sur på deg kan det bli drama, hvis dere tillater det.

Men kommer ofte til punkter i livet hvor man må ta avstand fra venner som ikke bidrar til noe positivt i livet, og jeg tenker som så at hvis Anne skaper problemer for dere, bør ikke Lisa ha vanskelig for å gi beskjed til henne om at hun velger deg.

Psykisk.. Vel, Lisa er litt vanskelig der. Hun er veldig nøytral, egentlig, rolig og sindig og reflektert.. men hun vingler en del og kan bli litt eksplosiv, og ganske fæl hvis man plutselig vender henne ryggen, så jeg tror egentlig hun sliter mer enn hun gir uttrykk for. Vet hun har slitt med selvskading og spiseforstyrrelser også.. Hun er veldig frem og tilbake, kan bli kjempesint over misforståelser og være iskald i noen dager før hun plutselig er mild og varm og god igjen. Ganske intens, på godt og vondt. Men jeg vet hun jobber veldig med seg selv også. Anne er mer stabil, mer "normal" jente, litt emosjonell men langt ifra like eksplosiv og korttenkt som Lisa kan være hvis hun blir såret. Lisa har ingen problemer med å gi klar beskjed til folk men jeg tror det tar en del på henne hvis det er noen hun er glad i.. og jeg tror hun føler seg litt knyttet til Anne også, selv om de ikke har mye kontakt..

Vet ikke hvor mye jeg og Lisa hadde noe på gang heller. Jeg var flørtende mot alle jenter egentlig og hun var vel mest forvirra.. En gang brøt hun helt sammen og var suicidal, hun hadde en stund før det nevnt at det var en person hun ikke klarte å slutte å tenke på og at hun følte seg helt fortapt pga det, og da kom det frem at den personen var meg. Men når jeg spurte henne om det seinere svarte hun bare at hun var full og nedfor pga noe som hadde hendt, og jeg vet hun kan være veldig vinglete følelsesmessig, så jeg vet liksom ikke helt.

Anonymous poster hash: b55b0...04c

[Nettinettet]

Du vet altså at det du nå beveger deg inn i kan skape komplikasjoner i livet ditt, men alikevell så gjør du det. Hvorfor?

[AnonymBruker]

Du vet altså at det du nå beveger deg inn i kan skape komplikasjoner i livet ditt, men alikevell så gjør du det. Hvorfor?

Fordi jeg tror Lisa kan være verdt det. Jeg vil ikke gå bort fra henne uten å vite mer om hva jeg går glipp av.

Anonymous poster hash: b55b0...04c

[Nettinettet]

Fordi jeg tror Lisa kan være verdt det. Jeg vil ikke gå bort fra henne uten å vite mer om hva jeg går glipp av.

Anonymous poster hash: b55b0...04c

Men da må du akseptere hvordan hun er, hvordan hun kan være og hva som kan oppstå, og det viktigste av alt, dere to må kommunisere med hverandre og ikke la drama og andres meninger ødelegge for det dere skal bygge opp.

[AnonymBruker]

Ta en dag av gangen.

Anonymous poster hash: 02a75...a98