Holder på med en kristen fyr - katta heter Pelsebub...

[AnonymBruker]

Rar problemstilling, men:

Jeg har møtt en fyr som er helt herlig, og han er tydeligvis kristen... Jeg er ikke, men synes religion er interessant, og har ingen problemer med å være rundt religiøse mennesker så lenge deres verdier ikke strider kraftig mot mine egne og de respekterer at jeg ikke er religiøs. Noe denne mannen da altså innfrir på alle punkter. Han er typen som oppriktig tror på Gud, men ikke helt der at han ikke vil ha sex før ekteskap, altså. Fornuftig fyr som ikke sluker alt rått, selv om han tror på "kjernen" av kristendommen, som han sier det.

Og så har vi meg, da. Jeg har ymse satanistiske verk i bokhylla og katta mi heter Pelsebub. Ikke at jeg er satanist, men jeg finner som sagt religion og filosofi interessant, og da ikke bare de ti bud og Gud er god... Jeg finner det interessant, enkelt og greit, selv om jeg ikke nødvendigvis finner alle holdningene appellerende. Ikke tar jeg så veldig tungt på religion, heller. Jeg har som sagt respekt for folks verdier og tro, og jeg har en venninne som er religiøs på samme måte som denne fyren som jeg kommer helt fint overens med, men jeg tar ikke så tungt på å fjase litt rundt historisk-religiøse navn og skikkelser som en slags internhumor. Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Han, derimot, tar ting litt mer seriøst, og har nevnt for meg at han personlig respekterer Gud og kristendommen nokså høyt. Han er også slik som tar stor avstand fra å fjase med Satans navn og den slags, fordi han mener det bare åpner opp sjela for djevelens påvirkning, eller noe slikt... Men han tror ikke kjempebokstavelig på det, heller, mer som en slags ond kraft som ligger innad i mennesket, noe jeg forsåvidt kan være med på fra et mer psykologisk perspektiv.

Hm, dette ble kanskje litt rotete... Poenget mitt er at vi har litt forskjellige syn på religion. Han er ærbødig og troende, men ellers en fornuftig og morsom kar, mens jeg er mer løssluppen og nysgjerrig på religion fra et mer nøytralt perspektiv.

Ja, og så heter katta mi Pelsebub, da.

Så jeg vet ikke helt hvordan dette skal fungere, men jeg liker fyren veldig godt. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette her... For han vet at jeg ikke er religiøs, men jeg tror ikke han blir særlig imponert når han finner ut at jeg har LaVey i bokhylla.

Noen andre som har vært i lignende situasjoner? Kan det fungere på sikt, når man har et grunnleggende forskjellig syn på ting? Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha en mann som ikke var religiøs og som delte litt min oppfatning, men nå klaffer det så veldig med denne fyren, på en måte det aldri har gjort før... Så jeg er litt rådvill.

Anonymous poster hash: 7e5b4...386

[@Maja]

Kor mykje er du villig til å moderere deg for å gjere denne fyren fornøyd (tenk på laaaang sikt), og kor mykje kan han tolerere uten at det går på kompromiss med hans kristne tru? Tenker du at dette er ein du kanskje på sikt vil får barn med? Såfall er det jo ein haug med problemstillinger om verdigrunnlag og slikt

Det beste er kanskje å snakke sammen, finne ut kor den andre sine genser går og slik finne ut om dåke klarer møtes på midten eller ikkje. Då er det nok viktig å tenke seg om, så ein ikkje gjer slipp på holdninger bare fordi ein liker den andre parten veldig godt.

[AnonymBruker]

Altså, hvordan tror du det hadde vært å være sammen med noen som hele tiden skulle latterliggjort noe av det viktigste i livet ditt? Sorry, men dette er ikke liv laga, ikke fordi han er kristen, men fordi du ikke eier respekt for folks livssyn.

Anonymous poster hash: 64feb...89d

[AnonymBruker]

Kan jeg stjele kattenavnet hvis jeg får meg katt? :D

Anonymous poster hash: 375d8...1c9

[Gjest Gresshoppesang]

Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Ja, og så heter katta mi Pelsebub, da.

Anonymous poster hash: 7e5b4...386

Jeg tror jeg elsker deg!

(Fra spøk til alvor; dersom han ikke respekterer deg for den du er, så er det ikke liv laga.)

[Gjest Gjest]

Neste gang jeg får katt så skal han hete Pelsebub.

[Steinar40]

Rar problemstilling, men:

Jeg har møtt en fyr som er helt herlig, og han er tydeligvis kristen... Jeg er ikke, men synes religion er interessant, og har ingen problemer med å være rundt religiøse mennesker så lenge deres verdier ikke strider kraftig mot mine egne og de respekterer at jeg ikke er religiøs. Noe denne mannen da altså innfrir på alle punkter. Han er typen som oppriktig tror på Gud, men ikke helt der at han ikke vil ha sex før ekteskap, altså. Fornuftig fyr som ikke sluker alt rått, selv om han tror på "kjernen" av kristendommen, som han sier det.

Og så har vi meg, da. Jeg har ymse satanistiske verk i bokhylla og katta mi heter Pelsebub. Ikke at jeg er satanist, men jeg finner som sagt religion og filosofi interessant, og da ikke bare de ti bud og Gud er god... Jeg finner det interessant, enkelt og greit, selv om jeg ikke nødvendigvis finner alle holdningene appellerende. Ikke tar jeg så veldig tungt på religion, heller. Jeg har som sagt respekt for folks verdier og tro, og jeg har en venninne som er religiøs på samme måte som denne fyren som jeg kommer helt fint overens med, men jeg tar ikke så tungt på å fjase litt rundt historisk-religiøse navn og skikkelser som en slags internhumor. Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Han, derimot, tar ting litt mer seriøst, og har nevnt for meg at han personlig respekterer Gud og kristendommen nokså høyt. Han er også slik som tar stor avstand fra å fjase med Satans navn og den slags, fordi han mener det bare åpner opp sjela for djevelens påvirkning, eller noe slikt... Men han tror ikke kjempebokstavelig på det, heller, mer som en slags ond kraft som ligger innad i mennesket, noe jeg forsåvidt kan være med på fra et mer psykologisk perspektiv.

Hm, dette ble kanskje litt rotete... Poenget mitt er at vi har litt forskjellige syn på religion. Han er ærbødig og troende, men ellers en fornuftig og morsom kar, mens jeg er mer løssluppen og nysgjerrig på religion fra et mer nøytralt perspektiv.

Ja, og så heter katta mi Pelsebub, da.

Så jeg vet ikke helt hvordan dette skal fungere, men jeg liker fyren veldig godt. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette her... For han vet at jeg ikke er religiøs, men jeg tror ikke han blir særlig imponert når han finner ut at jeg har LaVey i bokhylla.

Noen andre som har vært i lignende situasjoner? Kan det fungere på sikt, når man har et grunnleggende forskjellig syn på ting? Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha en mann som ikke var religiøs og som delte litt min oppfatning, men nå klaffer det så veldig med denne fyren, på en måte det aldri har gjort før... Så jeg er litt rådvill.

Anonymous poster hash: 7e5b4...386

Det som fort kan skape større problemer er muligens at du har et stort behov for å drite deg ut i fylla og han er ikke like glad i fyll og fest kanskje?

[AnonymBruker]

Pelsebub! For et fantastisk navn. Kan jeg spørre om det er en sort katt?

Men til spørsmålet: Han har jo ikke noe med hva du sier og gjør. Om du liker å utforske det religiøse rom så har han ingenting med det å gjøre. Om han personlig tror at det "åpner opp sjela for ondskap" er fullstendig likegyldig. Du tror jo ikke det. Han kan be deg moderere deg når han er i nærheten, men det må være et spørsmål, ikke et krav. Hva du sier blant andre har han ikke noe med, rett og slett.

Erfaringsmessig funker slike forhold dårlig. Før eller siden går det opp for han at han har et livssyn som mener dere havner på ulike steder etter døden. Og av en eller annen grunn er det viktig.

Anonymous poster hash: a1296...bac

[Gjest Kim]

Satan og Gud (som i El, Jahve etc.) er jo motpoler og det går ikke an å tro på den ene uten å anerkjenne den andres eksistens, så sånn sett, så er dere jo ganske så kompatible.

Mange kristne i de første århundrene, da spesielt gnostikerne mente jo nettopp det at Gud ikke styrte denne verden, men onde krefter, dog ikke nødvendigvis definert som satan.

Dette er jo noe av essensen av Jødedom, denne verden er korrupt, syndfull osv og derfor venter de på at messias skal komme tilbake.

I det daglige livet, så er selvsagt begge disse trosretningene like virkelighetsfjerne.

Hvis du er en slags "satanist" i den moderne meningen av ordet, så er du en slags egoistisk hedonist - altså en som setter sitt eget velbehag og nytelse fremfor alt annet. Noen ville kanskje trekke paralleller til psykopater og narsissister.

Liker navnet på katten din veldig bra da

[Othelia]

Jeg er litt som typen din, bare at jeg er jente. Jeg tror det går veldig på kompromisser. Eksen min var ateist og han ville ikke gifte seg i en kirke og heller ikke døpe fremtidige barn i noen kirke. Det ville såklart jeg. Jeg var villig til å kompromisse, men han var ikke helt der. For min del er jeg glad det ble slutt før vi måtte ta ordentlig stilling til disse tingene, siden vi hadde ett litt skjevt forhold hvor han som regel fikk det som det ville. Selve forholdet i seg selv fungerte helt fint, men disse avgjørelsene for fremtiden ble vanskelige.

[tom1986]

pelsebub er faktisk et genialt navn. kudos!

[Marie90]

Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Hvis dette faktisk har skjedd så ville jeg stemplet vedkommende som idiot, uavhengig av religiøs bakgrunn.

[Gjest Gresshoppesang]

Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Hvis dette faktisk har skjedd så ville jeg stemplet vedkommende som idiot, uavhengig av religiøs bakgrunn.

Jeg hadde stemplet en som ikke leste godt nok til å forstå at det var trådstarter som gjorde dette og at det var et ironisk-beskrivende innsnitt av trådstarters holdning til religion, som idiot.

[Marie90]

Jeg hadde stemplet en som ikke leste godt nok til å forstå at det var trådstarter som gjorde dette og at det var et ironisk-beskrivende innsnitt av trådstarters holdning til religion, som idiot.

Hva snakker du om. Alle forstod jo at det var TS som gjorde dette? Jeg hevdet ikke at det var mannen.

At det er ironi har ingenting å si, det er fortsatt tåpelig.

[Gjest Gresshoppesang]

Hva snakker du om. Alle forstod jo at det var TS som gjorde dette? Jeg hevdet ikke at det var mannen.

At det er ironi har ingenting å si, det er fortsatt tåpelig.

Jeg synes det var en vittig beskrivelse. Tror nok også trådstarter uansett ville ha hatt en kjæreste som hadde ca samme humor.

[Gjest Belle âme]

ka er gale med pelsebub??

[AnonymBruker]

Takk for svar, folkens! Pelsebub er svart, ja - så klart Han heter Sebastian til "offisielt" navn, da, så helt det store problemet med kattenavn er det ikke. Men det var bare for å uttrykke klarere hva problemstillingen er.

Angående det med å stå i fylla og proklamere at Satan bare er misforstått - det var mest satt på spissen for å illustrere at jeg ikke helt er der at Gud, Satan og det som følger med er absolutt hellig område. Men fra et litt mer seriøst perspektiv er jeg absolutt åpen for at Satan ikke nødvendigvis er manifestasjonen av ondskap, men heller et misforstått begrep - absolutt.

For å ha det på det rene er jeg heller ikke satanist, verken gnostisk eller moderne tolkning. Jeg er bare meg, og jeg interesserer meg for mangt - også okkultisme og hedendom så vel som de ti bud og den hellige treenighet. Jeg erkjenner meg ikke til noen av dem, jeg bare finner dem interessante.

Barn og sånt kan også bli et problem... Jeg er ganske bastant der at jeg ikke vil ha mine barn i kirken eller tilknyttet noe religiøst fra de er små. Hvis mine barn vokser opp til å bli religiøse skal det være deres selvstendige valg, ikke noe de har blitt formet inn i fra de er små. Jeg vet ikke hvor han står i den saken, men jeg har en mistanke om at han ikke er helt enig...

Han er ikke helt typisk kirkegutt, altså, i så fall hadde jeg neppe falt for ham. Han er smart, oppegående, humoristisk og selvstendig; ikke noen nyfrelst misjonær som sentrerer hele sin eksistens rundt Jesu lære. Han har bare funnet en kjerne i kristendommen i seg selv. Han synes homofile er likeverdige mennesker, han mener det abort er et for nyansert tema til å ta et bastant standpunkt til, og han går ikke rundt og mener at sex er synd og den slags. Men han er like fullt kristen, og da en bevisst type kristen, ikke bare "kristen på papiret"...

Jeg skal møte ham i kveld, da. Skal prøve å få til en samtale om det vi driver med - sånn som det er nå kommer vi ingen vei, vi bare flørter og tøyser og har det fint uten at forholdet egentlig beveger seg. Og det er vel på tide at det skjer noe nå, har gått et par uker.

Igjen: Takk for innspill! Og ikke minst for kudos for navnet til katta

Litt der at jeg står på bordet og gråter fordi "Satan er ikke schleeeem, han er bare misforstååååått!" i fylla, kan man si.

Hvis dette faktisk har skjedd så ville jeg stemplet vedkommende som idiot, uavhengig av religiøs bakgrunn.

Da er jeg stolt av å være idiot per din definisjon. *bukke og neie*

Jeg tror jeg elsker deg!

(Fra spøk til alvor; dersom han ikke respekterer deg for den du er, så er det ikke liv laga.)

*bukke enda mer*

Anonymous poster hash: 7e5b4...386