Hvordan forklare venner/familie at du er sliten/ikke orker?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er student på et veldig krevende studium, med skole fra 8-16 mandag-fredag. Itillegg har jeg jobb annenhver helg. Jeg har eg skade, og kroniske smerter. Egentlig burde jeg vært sykemeldt og operert nå, men jeg er så sta og skal fullføre frem til sommeren. Det er bare det at smertene suger alle krefter ut av meg...jeg er helt utmatta. Jeg orker ikke være sosial. Jeg blir spurt flere ganger i uker om å finne på noe med vennene mine, og jeg føler meg så slem ved å si nei. Det er bare det at jeg ikke klarer. Jeg trenger å slappe av etter skole, ha noen ettermiddagen der jeg kan hvile meg.

Jeg vil finne en fin måte å si det på. At jeg i denne tiden før operasjon ikke har så mye krefter til overs utenom skole , og at jeg derfor ikke orker å si ja til alt. Jeg ser frisk ut, men jeg har smerter hele tiden, når jeg kommer hjem er det rett på sofaen for å prøve å samle krefter igjen.

Jeg bare hater å ha en usynlig "lidelse".Folk vet det jo, men de glemmer det. Hele tiden fordi det ikke syns. Jeg hater å klage derfor sier jeg minst mulig om det også...

Hvordan folrklare dette så vennene mine kan forstå?

Anonymous poster hash: d2284...3b5

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er student på et veldig krevende studium, med skole fra 8-16 mandag-fredag. Itillegg har jeg jobb annenhver helg. Jeg har eg skade, og kroniske smerter. Egentlig burde jeg vært sykemeldt og operert nå, men jeg er så sta og skal fullføre frem til sommeren. Det er bare det at smertene suger alle krefter ut av meg...jeg er helt utmatta. Jeg orker ikke være sosial. Jeg blir spurt flere ganger i uker om å finne på noe med vennene mine, og jeg føler meg så slem ved å si nei. Det er bare det at jeg ikke klarer. Jeg trenger å slappe av etter skole, ha noen ettermiddagen der jeg kan hvile meg.

Jeg vil finne en fin måte å si det på. At jeg i denne tiden før operasjon ikke har så mye krefter til overs utenom skole , og at jeg derfor ikke orker å si ja til alt. Jeg ser frisk ut, men jeg har smerter hele tiden, når jeg kommer hjem er det rett på sofaen for å prøve å samle krefter igjen.

Jeg bare hater å ha en usynlig "lidelse".Folk vet det jo, men de glemmer det. Hele tiden fordi det ikke syns. Jeg hater å klage derfor sier jeg minst mulig om det også...

Hvordan folrklare dette så vennene mine kan forstå?

Anonymous poster hash: d2284...3b5

Inviter dem hjem til deg, så forklarer du dem hvordan du har det.

Anonymous poster hash: d7a85...1e3

[Meridian]

Inviter dem hjem til deg, så forklarer du dem hvordan du har det.

Anonymous poster hash: d7a85...1e3

En god ide.

Si at du rett og slett at ikke har energi til å være sosial før etter operasjonen pga smertene dine, og at alle kreftene dine går med til studiet og jobben. Man må ikke være en geni for å forstå den setningen.

[AnonymBruker]

Si det du skriver her - at du er svært sliten og trenger den tiden for å lade opp batteriene.

Jeg skjønner godt hvordan det er å ha en usynlig sykdom og hvor fælt det er å alltid måtte avslå avtaler fordi man ikke har ork... Du får bare bite i det sure eplet og være ærlig, og heller gjøre noe fint for dem når du klarer det! Bake muffins eller noe en dag, og si det er som takk for at de viser forståelse eller noe.

Anonymous poster hash: 04882...cba

[AnonymBruker]

Vel.. Gidder ikke du - bør du heller ikke håpe på at andre gidder.
Det er kjipt å være syk, og sånt skjer jo. Og å være sliten er noe alle blir i blant.

Så får du ta opp igjen kontakten med vennene dine når du er frisk igjen da, hvis det er sånn du føler det.

Anonymous poster hash: 854b5...9b8

[Løvetanten]

Du må tørre å ta plass. Det vil si at du må tørre å si ting som det er uten å føle at du skal måtte forklare eller få andre til å forstå.

Du har det som du har det, og sånn er det. Ingen andre har egentlig noe med det, og jo mer du skal begynne å forklare og styre jo mer greier blir det.

Om folk rundt deg ikke vet at du er syk så kan du fortelle de det èn gang, og da kan du gjerne si at det gjør at du ikke alltid har så mye energi og ork til å være med på ting. At du blir kjempeglad for å bli invitert, men at du er nødt til å se an dagsformen fra gang til gang.

[AnonymBruker]

Veldig enig med Løvefanten. Selvsagt bør du fortelle akkurat som det er og ikke være redd for det.

Du har jo det sånn du har det, og sånn er det. Og da ér du jo som du er, på alle områdene i livet ditt.
Aksepterer han ikke deg for den du er, så er det vel kanskje ikke engang deg han liker da ?

Og forstår han ikke dette, så kommuniserer dere kanskje ikke godt nok sammen da?

Noen ganger er blir det jo uansett fullstendig krasj mellom to helt forskjellige personer som aldri igjen kunne ha snakket normalt sammen igjen, hvis de teoretisk sett har klart det tidligere, siden det blir kalt ting som venner/familie og hva enn.

Og uansett hvor sliten du er, som jeg nevnte i sted, at alle blir jo det i blant, så det burde ikke være noe pes å fortelle vedkommende at du er for sliten til å finne på noe og naturligvis (forhåpentligvis?) vil han jo ikke ha noe særlig lyst å lage enda mer stress (og smerter noen ganger) for en sliten sjel.

Anonymous poster hash: 854b5...9b8

[AnonymBruker]

Vel.. Gidder ikke du - bør du heller ikke håpe på at andre gidder.Det er kjipt å være syk, og sånt skjer jo. Og å være sliten er noe alle blir i blant.Så får du ta opp igjen kontakten med vennene dine når du er frisk igjen da, hvis det er sånn du føler det. Anonymous poster hash: 854b5...9b8

Gidder ikke? Jeg skjønner ikke hva du mener. Men jeg går utifra at du ikke har daglige kroniske smerter som suger ut all energien din. Jeg gidder og har veldig lyst å være sosial. Tingen er at jeg ikke klarer, og liter med dårlig samvittighet for å si nei.

HI

Anonymous poster hash: d2284...3b5

[AnonymBruker]

Gidder ikke? Jeg skjønner ikke hva du mener. Men jeg går utifra at du ikke har daglige kroniske smerter som suger ut all energien din. Jeg gidder og har veldig lyst å være sosial. Tingen er at jeg ikke klarer, og liter med dårlig samvittighet for å si nei.

HI

Anonymous poster hash: d2284...3b5

Ja, jeg forstår det og jeg ser den.

Og det er ikke alltid jeg snakker om den slags sosiale aktiviteter og sammenhenger.

Men du klarer vel bare hva du klarer. Og det er kjipt at du sliter med dårlig samvittighet i tillegg og da.

Det er sikkert en kjip venn da, som får deg til å føle deg sånn.

Anonymous poster hash: 854b5...9b8

[Løvetanten]

Tingen er at jeg ikke klarer, og sliter med dårlig samvittighet for å si nei.

HI

Anonymous poster hash: d2284...3b5

Og den er det ingen andre enn du som kan gjøre noe med...

Det er jo dette som er ditt virkelige problem. Ikke det at andre ikke forstår, men at du lager det til en stor sak inni hodet ditt. Og vhvis du har noen rundt det som virkelig ikke vil akseptere at du er syk, da har du ikke noe å hente ved å fortsette å være sammen med dette mennesket.

Endret 18. oktober 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres særlig lurt ut å holde ut til sommeren... Har du egentlig vurdert dette nøye?

Hvis du vil fortsette å leve med smerter, så må du jo bare si det til familie og venner. Du er opptatt med skole, jobb og er sliten/har vondt.

Jeg ville tatt meg en alvorsprat med deg om jeg var i din omgangskrets. Ting kan forverres frem mot sommeren, og du kan få andre plager i tillegg. Det har du jo allerede, de kan balle på seg..

Ta vare på deg selv, menneske!

Anonymous poster hash: 23425...b45

[AnonymBruker]

Og den er det ingen andre enn du som kan gjøre noe med...

Det er jo dette som er ditt virkelige problem. Ikke det at andre ikke forstår, men at du lager det til en stor sak inni hodet ditt. Og vhvis du har noen rundt det som virkelig ikke vil akseptere at du er syk, da har du ikke noe å hente ved å fortsette å være sammen med dette mennesket.

Word.

Anonymous poster hash: 854b5...9b8

[@Maja]

På ein måte burde du vere glad for at vennene dine fortsatt spør om du vil vere med på ting, for den dagen dei gir opp kan vere veldig kjip. Det er vanskelig å forstå usynlige lidelser og manglende energi som ikkje vises på personen. Du må bare vere ærlig, sei at du gjerne ville vore sosial men at kvardagen er meir enn nok nett no. Og ta gjerne med at du kjem sterkare tilbake når du blir frisk.

Men ville prøvd å prioritere å vere sosial ein gang i blandt, så du fortsatt har vennene når du har tid/energi til dei.

[AnonymBruker]

Vær helt ærlig. Det er den eneste måten de mmuligens kan forstå hva du sliter med. Vær sosial på måter som belaster deg minst. Kan være å invitere hjem til jentekveld og pizza på døra. På den måten slipper du unna matlaging og reisevei.

Anonymous poster hash: 61ebb...a86

[AnonymBruker]

Husk at du kan søke ekstra stipend fra Lånekassen dersom du er såsyk at du ikke kan jobbe ekstra uten at det går utover studier. Ellers er det lurt å være åpen om sykdommen og atden er årsaken til at du må takke nei til en del sosiale ting.

Anonymous poster hash: 32804...feb

[AnonymBruker]

Husk at du kan søke ekstra stipend fra Lånekassen dersom du er såsyk at du ikke kan jobbe ekstra uten at det går utover studier. Ellers er det lurt å være åpen om sykdommen og atden er årsaken til at du må takke nei til en del sosiale ting.

Anonymous poster hash: 32804...feb