Hva vil det si å miste seg selv?

[AnonymBruker]

Egentlog....?

Anonymous poster hash: 0304d...9ea

[Gjest crazycatlady]

Tja, miste fatningen kanskje? Vanskelig spørsmål egentlig.

[Gjest Funky Punk]

Når du gjør ting du ikke vil, lar andre diktere deg, ikke evner å tenke selv lengre osv osv

[Gjest Houdini]

Jeg tolker det som å ikke vite hvor eller hvem man, man mister identiteten sin, grunnlaget forsvinner. Man vet ikke bak eller frem og alt er forvirrende.

[Lea2]

Man kan miste seg selv fordi man er for opptatt av å tilfredstille andre menneskers krav til en. Kan være i et forhold der man tilpasser seg den andre parten for mye eller en jobb som krever at man er på jobb hele tiden. Eller man kan miste seg selv om man opplever noe som gjør at man blir for oppslukt av situasjonen (dødsfall, sykdom, samlivsbrudd).

[AnonymBruker]

Huff, da har jeg mistet meg selv for mange år siden.

Lever for andre, mine barn og at jeg har et godt rykte. Skal ikke ha noe negativt snakk om meg. Står på for alle, og setter meg selv sist. Hva jeg vil og hva jeg ønsker vet andre bedre enn meg, visst

Anonymous poster hash: d6087...ed3

[AnonymBruker]

Jeg fikk angst i påsketider i år, vil si jeg mistet megselv da. For jeg går konstant og savner megselv.

Hele livet mitt ble snudd på hodet, jeg er helt motsatt av den jeg var (var alltid sosial, livlig, aktiv)... Nå er alt motsatt

Anonymous poster hash: 74f68...449

[AnonymBruker]

De som rammes av Alzheimer mister åpenbart seg selv.

Anonymous poster hash: 20941...3c3

[AnonymBruker]

Jeg mistet meg selv da jeg ble kronisk syk. Alt jeg trodde jeg var er borte. Jeg prøver å finne et ståsted i dag som inkluderer meg som jeg har kjent meg i mange år. Ikke funnet det.'

Anonymous poster hash: c8b47...e13

[AnonymBruker]

Jeg fikk angst i påsketider i år, vil si jeg mistet megselv da. For jeg går konstant og savner megselv.

Hele livet mitt ble snudd på hodet, jeg er helt motsatt av den jeg var (var alltid sosial, livlig, aktiv)... Nå er alt motsatt

Anonymous poster hash: 74f68...449

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg utviklet alvorlig angst i januar og kjenner i grunn ikke igjen meg selv. Føler absolutt jeg har mistet meg selv. En ting er at man tilpasser seg nye situasjoner (får kjæreste, blir samboer, får barn, jobb osv), det er jo naturlig utvikling tenker jeg. Men når man slutter å gjøre ting man egentlig vil for å tilfredsstille andre eller fordi man ikke tør (angst...) da har man mistet seg selv.

Tenker jeg.

Anonymous poster hash: 1d045...5e5