Satt på gress

[AnonymBruker]

Er det flere her som "sliter" med å bli satt på gress?

Bør jeg slutte å være så tålmodig? De to mannfolkene jeg har opplevd dette med nylig har hatt en ganske god mental grunn, derfor har jeg bare bitt tenna sammen og ventet. Men aner ikke om det er lurt eller dumt å gjøre.. Første gangen jeg opplevde dette endte det med et langvarig samboerskap som jeg brøt ut av, så i hodet mitt har jeg ingen grunn til å ikke være tålmodig. Men det gnager jo litt på..

Det er snakk om to gode mannfolk egentlig, menn som ønsker familie og ikke er skjørtejegere. Begge har brent seg på sjalusikrek fra andre dimensjoner tidligere.

Anonymous poster hash: bc605...957

[AnonymBruker]

Ha tålmodighet! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves

Anonymous poster hash: 75ad5...da1

[AnonymBruker]

Slet mye med det i et halvt år tidligere i år faktisk, før jeg ga faen og begynte heller å holde på med andre.

Anonymous poster hash: 073e7...ee2

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært åpen for å ta opp tråden igjen senere, men jeg hadde ikke giddet å gå med kyskhetsbelte eller ikke "fått lov" til å date andre så lenge han selv egentlig gjorde som han ville...

Anonymous poster hash: 4e420...73a

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært åpen for å ta opp tråden igjen senere, men jeg hadde ikke giddet å gå med kyskhetsbelte eller ikke "fått lov" til å date andre så lenge han selv egentlig gjorde som han ville... Anonymous poster hash: 4e420...73a

Akkurat sånn er det nok med de fleste.

Generelt sett er det uansett fullstendig unødvendig å bli værende "hos noen" som heller vil ha deg på gress i stedet.

Dette i seg selv bør fortelle enhver hvor lite interessant man blir vurdert som da, og den som vitterlig ikke forstår det engang, har gjerne overhodet ikke noe å gjøre i et parforhold uansett. Så sånn sett, så sparer en seg selv for et forhold med en latterlig lang brødliste av problemer pga issues og andre omstendigheter, så i praksis er en svært godt tjent med å heller bare la være å sitte i ro på gresset en har blitt plassert på.

Anonymous poster hash: 073e7...ee2

[AnonymBruker]

Er det flere her som "sliter" med å bli satt på gress?

Bør jeg slutte å være så tålmodig? De to mannfolkene jeg har opplevd dette med nylig har hatt en ganske god mental grunn, derfor har jeg bare bitt tenna sammen og ventet. Men aner ikke om det er lurt eller dumt å gjøre.. Første gangen jeg opplevde dette endte det med et langvarig samboerskap som jeg brøt ut av, så i hodet mitt har jeg ingen grunn til å ikke være tålmodig. Men det gnager jo litt på..

Det er snakk om to gode mannfolk egentlig, menn som ønsker familie og ikke er skjørtejegere. Begge har brent seg på sjalusikrek fra andre dimensjoner tidligere.

Anonymous poster hash: bc605...957

I et forhold der en blir satt "på vent", er ikke følelsene helt tilstede. Har en den rette ved siden av seg, vet en det. Så enkelt er det.

Anonymous poster hash: b5c04...92d

[Steinar40]

Er det flere her som "sliter" med å bli satt på gress?

Bør jeg slutte å være så tålmodig? De to mannfolkene jeg har opplevd dette med nylig har hatt en ganske god mental grunn, derfor har jeg bare bitt tenna sammen og ventet. Men aner ikke om det er lurt eller dumt å gjøre.. Første gangen jeg opplevde dette endte det med et langvarig samboerskap som jeg brøt ut av, så i hodet mitt har jeg ingen grunn til å ikke være tålmodig. Men det gnager jo litt på..

Det er snakk om to gode mannfolk egentlig, menn som ønsker familie og ikke er skjørtejegere. Begge har brent seg på sjalusikrek fra andre dimensjoner tidligere.

Anonymous poster hash: bc605...957

Bli satt på gress er ikke noe du bør finne deg i.

Men da spørs det hva du mener med å bli satt på gress. Det at man ikke flytter i sammen etter 2 uker er faktisk ikke det samme som å bli satt på gress. Langt derifra.

Det er bare idioter som flytter sammen tidlig; uten å ha blitt veldig godt kjente først.

Endret 18. oktober 2013 av Steinar40

[@Maja]

Tålmodighet for å la eit forhold utvikle seg over tid er ein bra ting. Men er det snakk om å vente på nokon som ikkje veit kva dei vil, og gjerne vil vere fri til å vere med andre osv så bør du ikkje finne deg i det.

[Nettinettet]

Enig med Maja. Menn som sier de ikke er klare for forhold, er klare hvis de møter en som gir dem trygghet og gode følelser. Når de etter noen månede sier at de ikke er klar pga bla bla bla så handler det egentlig bare om å holde fast ved det de har, til noe bedre dukker opp.

[AnonymBruker]

Han det gjelder nå har aldri nevnt noe om å omgås andre, og hadde det ikke vært for de noe spesielle omstendighetene hadde han nok ikke møtt meg eller ei annen for den del, fordi han jobber fryktelig mye og er ikke den som sjekker opp andre. Flere ting i prosessen der han møtte meg opplevde han som nytt og det tror jeg på etter å ha møtt venner og lyttet både her og der. Derfor føler jeg meg så dratt i begge ender.. Jeg er den typen som når jeg faller for et menneske ser jeg på andre som uaktuelle. Er vel derfor jeg har lett for å bli sittende en stund og vente til det brenner ut/tar seg opp igjen.

Som noen sier burde man ha en viss følelse som sier om det vil funke eller ikke, men kan se for meg at forhold som innebar frihetsberøvelse kaan skape litt problemer relatert til dette med nytt bekjentskap? Kanskje man mister troen på magefølelsen? Jeg har aldri vært borti sånt så jeg vet ikke. Han sier selv at han er litt skadet. Prøver vel bare å skape høyere håp for meg selv her. patetisk.

Med satt på gress mener jeg at man kutter ned på kontakten til en smertegrense. Jeg har vært klar ovenfor han at jeg ikke har noe hastverk, for det har jeg virkelig ikke. Tror jeg gir det en måned nå for å se, også bare tvinge meg ut igjen for å få tankene over på andre ting om ingenting endrer seg. Være litt hard mot meg selv!

Anonymous poster hash: bc605...957

[ilga]

Enig med Maja. Menn som sier de ikke er klare for forhold, er klare hvis de møter en som gir dem trygghet og gode følelser. Når de etter noen månede sier at de ikke er klar pga bla bla bla så handler det egentlig bare om å holde fast ved det de har, til noe bedre dukker opp.

Jeg er i et forhold der ve er kjærester , han sier han elsker meg osv, men vi lager ingen planer for framtiden , det bekymrer meg, har vært sammen i litt over ett år. Føler meg å bli satt på gress på en måte

[Nettinettet]

Jeg er i et forhold der ve er kjærester , han sier han elsker meg osv, men vi lager ingen planer for framtiden , det bekymrer meg, har vært sammen i litt over ett år. Føler meg å bli satt på gress på en måte

Det du føler er et hovedproblem hos mange, men hva erdet egentlig som skaper de vonde følelsene? Frykten for å bli forlatt og frykten for å ha kastet bort tid.

Har dere det fint sammen? Føler du at han elsker deg? Hvis ja, så er det jo det det viktigste? Hvis du ønsker å flyttesammen med han må du si det til han.

[Nettinettet]

Han det gjelder nå har aldri nevnt noe om å omgås andre, og hadde det ikke vært for de noe spesielle omstendighetene hadde han nok ikke møtt meg eller ei annen for den del, fordi han jobber fryktelig mye og er ikke den som sjekker opp andre. Flere ting i prosessen der han møtte meg opplevde han som nytt og det tror jeg på etter å ha møtt venner og lyttet både her og der. Derfor føler jeg meg så dratt i begge ender.. Jeg er den typen som når jeg faller for et menneske ser jeg på andre som uaktuelle. Er vel derfor jeg har lett for å bli sittende en stund og vente til det brenner ut/tar seg opp igjen.

Som noen sier burde man ha en viss følelse som sier om det vil funke eller ikke, men kan se for meg at forhold som innebar frihetsberøvelse kaan skape litt problemer relatert til dette med nytt bekjentskap? Kanskje man mister troen på magefølelsen? Jeg har aldri vært borti sånt så jeg vet ikke. Han sier selv at han er litt skadet. Prøver vel bare å skape høyere håp for meg selv her. patetisk.

Med satt på gress mener jeg at man kutter ned på kontakten til en smertegrense. Jeg har vært klar ovenfor han at jeg ikke har noe hastverk, for det har jeg virkelig ikke. Tror jeg gir det en måned nå for å se, også bare tvinge meg ut igjen for å få tankene over på andre ting om ingenting endrer seg. Være litt hard mot meg selv!

Anonymous poster hash: bc605...957

Men hvordan har dere det sammen? Hva er det du ønsker fra han som du ikke føler han gir?

[AnonymBruker]

Har du fått beskjed om å vente?

Eller er det noe du har valgt å gjøre?

Som regel kommer ingenting til å forandre seg.

Anonymous poster hash: 7f138...d66

[AnonymBruker]

Men hvordan har dere det sammen? Hva er det du ønsker fra han som du ikke føler han gir?

Vi har det veldig fint sammen, snakker om høyt og lavt og finner også på mye. Han sier selv at han slapper sånn av sammen med meg. Jeg har trodd at alt har gått på skinner jeg og har ikke forventet noe spesielt, det han ikke gir nå er jo generelt kontakt. Ute av det blå for min forståelse.

Har du fått beskjed om å vente?

Eller er det noe du har valgt å gjøre?

Som regel kommer ingenting til å forandre seg.

Anonymous poster hash: 7f138...d66

Jeg har vel ikke akkurat fått beskjed om å vente, han ytret et ønske om å stoppe opp men ville ennå ha kontakt om jeg også ville det. Jeg fikk ingen klar forklaring på hvorfor men han virket generelt nedfor eller sliten.

Har noen spørsmål til han men tørr ikke å ta kontakt først. Det har ikke gått noe særlig med tid siden han fortalte meg dette så det er vel ennå håp for at han tar kontakt i nærmere fremtid.

Anonymous poster hash: bc605...957

[AnonymBruker]

Er det flere her som "sliter" med å bli satt på gress?

Bør jeg slutte å være så tålmodig? De to mannfolkene jeg har opplevd dette med nylig har hatt en ganske god mental grunn, derfor har jeg bare bitt tenna sammen og ventet. Men aner ikke om det er lurt eller dumt å gjøre.. Første gangen jeg opplevde dette endte det med et langvarig samboerskap som jeg brøt ut av, så i hodet mitt har jeg ingen grunn til å ikke være tålmodig. Men det gnager jo litt på..

Det er snakk om to gode mannfolk egentlig, menn som ønsker familie og ikke er skjørtejegere. Begge har brent seg på sjalusikrek fra andre dimensjoner tidligere.

Anonymous poster hash: bc605...957

Dropp det og gå videre. Menn generelt har altfor høye tanker om seg selv, og innbiller seg alltid at det befinner seg noe bedre bak neste sving. Yeah right... En mann som er noe å samle på holder deg ikke på gress, ferdig snakka!

Anonymous poster hash: 9dc04...a55