Fødsel - fake eller være ærlig?

[AnonymBruker]

Ca 1 måned igjen til vi blir foreldre, og jeg har enda ikke begynt å glede meg. Har aldri likt små barn eller ønsket meg barn selv, så selv om barnet er planlagt og ønsket så ser jeg for meg at det kommer til å ta tid å bli glad i ham/henne.

Samboeren min har hintet frempå noen ganger at det nærmest er forventet at jeg blir dødsforelsket i babyen så fort jeg får se den.

Vil jo ikke ødelegge min samboers glede i øyeblikket (eller se furten ut på video, mistenker at det blir filming og mye bilder)... men er det riktig å fake følelser for den lille som jeg slett ikke har? Hva ville du foretrukket at din partner gjorde?

(Skjønner jo at det kan skje at jeg faller for babyen ved første blikk og da blir det noe helt annet.. men greit å være forberedt.)

Anonymous poster hash: a1ca4...27c

[Silfen]

Man er selvsagt ærlig. Det er helt normalt å ikke sveve på en rosa sky og være stormforelsket. For mange kommer følelsene over tid. Jeg syns ikke du skal la deg pushe mot noe som for deg kanskje ikke er det normale. Du ser hvordan det går, det er umulig å vite på forhånd.

[Silfen]

Dessuten, det er svært fasinerende med et barn man nettopp har født, selv uten råsa briller.

[AnonymBruker]

Hva mener du? Skal du avhøres etter fødsel, på film? Vær ærlig, men ikke for ærlig, er du pisse sur og sinna, be ham heller la være å filme.

Anonymous poster hash: 376d3...d13

[Gjest åffårno]

Jeg tror du skal realitetsorientere ham på at dette er en vanskelig greie for mange foreldre, og da spesielt nybakte mødre.

Press og forventninger om å skulle føle det ene eller andre gjør også at mange føler seg ekstra utilstrekkelige, og føler de er dårlige foreldre. Som for endel innleder til, eller forsterker fødselsdepresjon.

Sannheten er jo at mange bruker tid, enten på å venne seg til spedbarn/baby - eller senere som de som er utpregete "babyelskere"; venne seg til alderperioder hvor man ikke helt klarer finne tonen med barnet sitt av ulike årsaker. Tenår, eksempelvis.

Det at man ikke skriver hundre hjerter på facebook og føler ting kan være vanskelig har heldigvis ingenting med kjærlighet å gjøre

Det viktigste for babyene er nærhet og hudkontakt, og at du kanskje bruker litt tid på å knytte deg rent mentalt til babyen spiller ingen rolle for den.

Så får man bare ta tiden til hjelp og plutselig en dag smelter hjertet ditt. Om det er ved fødsel eller når barnet som ettåring får ei latterkule av noe helt banalt er ikke så viktig, bortsett fra at jeg skjønner det er ekstremt sårt for den det gjelder.

Endret 18. oktober 2013 av åffårno

[Gjest Lypcha]

Jeg syns du burde være ærlig. Jeg gledet meg masse til å få møte vårt barn for jeg hadde litt problemer med å få følelser for noe jeg ikke hadde møtt enda. Når hun ble født og jeg fikk henne på brystet så var jeg verken furt eller super happy. Det er en spesiell situasjon og man får plutselig et menneske man har ansvar for så jeg tror det var litt mer sjokk.

[AnonymBruker]

Vær ærlig... (men du kan jo legge litt demper på deg hvis du synes alt er forferdelig...)

Men uansett, etter en fødsel så tror jeg at du er så lettet over å være ferdig og fasinert over denne lille skapningen at du vil se rimelig fornøyd ut. Evt så er du totalt ferdig at du ikke enser noe og da kan du forklare det med slitet en fødsel er og ikke det at du ikke føler noe for ungen.

Min erfaring er at fødsel er en så uvanlig og ekstrem hendelse at reaksjonene i etterkant må taes med en klype salt... Det er vel etter noen dager det vil komme frem hvilke følelser du har.

Anonymous poster hash: eee0c...091

[Gjest navnelapp]

Eg tenker at ein aldri kan vite på førehand korleis ein kjem til å reagere, og å planlegge korleis ein skal reagere er utruleg unødvendig og rart. Det einaste du kan gjere er å vere der, ta inn over dei kjenslene du får og be om råd om du syns det er vanskeleg. Lykke til!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at fødsel er en så uvanlig og ekstrem hendelse at reaksjonene i etterkant må taes med en klype salt... Det er vel etter noen dager det vil komme frem hvilke følelser du har.

Anonymous poster hash: eee0c...091

Enig. Det er en ekstremsituasjon, og det kan heller ikke planlegges (det at du ikke er glad i barn til vanlig er for eksempel helt irrelevant. Det kan ikke sammenlignes med det å være ferdig med en fødsel og få barnet på brystet, selv om du ikke er av råsa briller typen). Du får de følelsene du får, og å bekymre seg på forhånd er litt bortkastet energi egentlig. Det blir ikke som man planlegger uansett.

Anonymous poster hash: 36b82...52c

[Lou Salome]

Jeg syns du skal nedlegge videoforbud av deg etter fødsel, et par dager minst, eller i hvert fall til du sier det er ok. Han kan filme ungen som sover, når den får sitt første bad av barnepleier osv. Og om du ikke akkurat drukner i foreskelse over babyen, behøver du ikke vise sånn avsky at det synes på bilder.

[Bestee]

Jeg gledet meg så utrolig mye til å få se henne for første gang, for det skulle jo være det lykkeligste øyeblikket i ens liv, ikke sant? Det kunne ikke være lengre fra hva jeg følte da det faktisk skjedde. Jeg var fullstendig utslitt og sjokkert etter fødselen, så jeg følte absolutt ingenting for den ungen som lå på brystet mitt. Pappaen gråt av glede og jeg tenkte at det var jo sånn jeg egentlig burde reagere. Ingen hadde jo fortalt meg at det er like vanlig å ikke føle noe som helst. Jeg hadde masse negativt å bearbeide etter fødselen, så følelsene for babyen måtte vike i begynnelsen. Hun led ingen nød allikevel, for hun fikk alt hun trengte av stell, kos og pleie, men det var sårt å ikke føle på lykkerusen. Kjærligheten utviklet seg over tid for min del. Det er jo ikke så lett å bare elske noen man aldri har møtt før heller, uten å bli litt kjent først.

Uansett skal du ikke late som noe som helst. Man vet aldri hvordan man reagerer før man kommer så langt. Ikke døm deg selv, for uansett er følelsene dine helt utenfor hva du kan kontrollere. Gi det tid.

Her finnes det ingen bilder av meg før ungen var fem uker gammel tror jeg. At noen skulle tatt bilder eller filmet meg på sykehuset var totalt uaktuelt.

[AnonymBruker]

En ting er å ikke være i rosa skyer og smelte av forelskelse når man får se ungen, men jeg vil tro det er svært liten sjanse for at du skal føle deg furten, sur eller mutt etter en fødsel.

Det er jo en stor opplevelse, uansett hvordan du vrir og vender på det. Om ikke annet er det stort pga at smertene er over og du får slappe av etter en svært stressende opplevelse!

Jeg ville stresset litt ned. Ikke vær så opptatt av hvordan følelsene dine rundt barnet kommer til å være på fødselstidspunktet. Vær heller opptatt av barnet. At det har det bra, se på det og bli kjent med det.

Selv har jeg ikke grått (verken av glede eller av smerte) ved noen av mine barne fødsler. Det er spennende å se på dem når de kommer ut, men jeg har hatt et fint liv før barna også, så det er ikke slik at jeg NÅ, endelig, opplever hva lykke er og hva meningen med livet er.

Be mannen din om å ikke filme pga at det stresser deg. Da kan han heller ta opp videokameraet en stund etter fødselen, så kan du filme at han skifter den aller første bleia!

Anonymous poster hash: aca2d...071

[Bestee]

En ting er å ikke være i rosa skyer og smelte av forelskelse når man får se ungen, men jeg vil tro det er svært liten sjanse for at du skal føle deg furten, sur eller mutt etter en fødsel.

Det er jo en stor opplevelse, uansett hvordan du vrir og vender på det. Om ikke annet er det stort pga at smertene er over og du får slappe av etter en svært stressende opplevelse!

Jeg ville stresset litt ned. Ikke vær så opptatt av hvordan følelsene dine rundt barnet kommer til å være på fødselstidspunktet. Vær heller opptatt av barnet. At det har det bra, se på det og bli kjent med det.

Selv har jeg ikke grått (verken av glede eller av smerte) ved noen av mine barne fødsler. Det er spennende å se på dem når de kommer ut, men jeg har hatt et fint liv før barna også, så det er ikke slik at jeg NÅ, endelig, opplever hva lykke er og hva meningen med livet er.

Be mannen din om å ikke filme pga at det stresser deg. Da kan han heller ta opp videokameraet en stund etter fødselen, så kan du filme at han skifter den aller første bleia!

Anonymous poster hash: aca2d...071

Jeg var temmelig tom for følelser etter fødsel. Jeg var så sjokkert over fødselen at jeg heller ikke følte lettelse over å være ferdig, var bare følelsesmessig revet i stykker. Det trenger absolutt ikke være en stor opplevelse (på den positive måten i hvert fall). Men følelsene for ungen kommer jo heldigvis uansett etterhvert.

[Gjest Arch]

Etter første fødsel ville jeg ikke ha barnet på brystet og når de la det der ba jeg de ta det bort. Jeg var utslitt og manglet totalt morsfølelser. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg dette før jeg opplevde det, for det var veldig sårt. Morsfølelsen kom når jeg hadde fått slappet av, samlet krefter og blitt kjent med barnet.

[Lammelåret]

Hvis du ikke er komfortabel med filming, må du være ærlig på det. Dette er din dag, din fødsel og dine avgjørelser. Be han heller lage seg en pappablogg der han kan få utløp for alle sprudlende følelser!

Tror nok det er lurt å være åpen for det som kommer, for det er ikke lett å forutsi hvordan ting blir. Å være litt forberedt på begge deler er sunt. Ting kan ta tid, som du er inne på så kommer ikke den store morsfølelsen med det samme ungen er ute, men den kan gjøre det.

[AnonymBruker]

hvorfor ble du gravid da? Ikke vondt ment

Anonymous poster hash: 8758b...699

[Harlekin]

hvorfor ble du gravid da? Ikke vondt ment

Anonymous poster hash: 8758b...699

Fordi hun hadde lyst på barn til tross for at hun ikke er noen barneperson og har vært babysyk i åresvis? Jeg var likedan, har aldri vært opptatt av barn og hadde egentlig ikke tenkt å få noen. Men så forandrer man seg, treffer en mann som er pappamateriale, og så føles det riktig å få barn likevel.

TS: Ikke la deg bli presset til å bli filmet eller fotografert! Nåde den som hadde prøvd seg på noe sånt med meg ... du må rett og slett snakke med mannen din og forklare hvordan du føler det. Du vet ikke hvordan du vil reagere (noe som er helt normalt), derfor vil du ikke bli filmet i en veldig sårbar situasjon.