Er planleggingen "min jobb"?

[AnonymBruker]

Vi kommer ingen vei...

Har bodd sammen i 5 år. Da vi hadde bodd sammen i ca 2 år spurte han (mens vi satt på sofaen, han gikk ikke ned på kne, hadde ring eller noe sånt) om jeg ville gifte meg med ham, og jeg sa ja. Vi kysset og koste en stund men snakket ikke mer om det den dagen, jeg visste ikke helt hva jeg skulle si heller, kom veldig uventet på meg.

Ca et halvt år senere spør han igjen mens vi er ute og kjører bil, jeg sier igjen "ja" men spør også (på en hyggelig måte) hvorfor han spør igjen når jeg alt har sagt ja.

Han spør igjen en 3. gang noen måneder senere, da mens jeg sitter og gråter etter en krangel vi har hatt. Den gangen svarer jeg ikke.

Ca 3,5 år etter at vi flyttet sammen tar jeg opp igjen temaet på en skogstur, og vi diskuterer endel rundt ekteskap/bryllup. Det kommer frem at han egentlig ikke "tror på" ekteskap, og at han ikke vil ha noe stort bryllup, ring, etc. Samtidig er han ikke imot å gifte seg. Jeg skjønte lite av det, men la det på is.

Nå venter vi barn og vi har hatt noen opplevelser det siste halvåret som har fått oss til å måtte tenke seriøst over arv, livsforsikringer, etc. I den forbindelse tok jeg opp temaet en gang til, og forklarte hvorfor jeg mente at vi burde gifte oss helt logisk (hvilke fordeler vi vil få ut av det). Siden han har sagt tidligere at han ikke ønsker noe bryllup, foreslo jeg at vi tar det i all hemmelighet på rådhuset, og at vi godt kan droppe ringer, brudekjole etc også. La til at jeg mente det var viktig at dette er i orden for babyen kommer. Han sa seg enig. Selv om vi hadde "avtalt alt" allerede, sørget jeg for å fri til ham på en noenlunde romantisk måte i tillegg noen uker senere.

Ba ham skaffe 1 papir, så skulle jeg ordne resten av papirene. Han må på et kontor et stykke unna for å få dette papiret. Han har vært der 3 ganger de siste 3 månedene - de første 2 gangene hadde han "glemt" det, den 3. gangen sa han at han ikke så poenget med å hente papiret enda siden vi ikke har satt noen dato. Mens jeg venter på det papiret før jeg bestiller time... Første gangen han skulle skaffe dette papiret var for 3 måneder siden.

Lurer på nå om han haler ut med vilje fordi han ikke vil... Men tror ikke han "tør" å si det hvis jeg spør ham rett ut, pga. babyen. Hva tror dere?

Anonymous poster hash: a1f30...b70

[AnonymBruker]

Jeg tror nok han bare ikke ser poenget.

Hvorfor er det dere gifter dere. Sånn egentlig? Problemstillinger rundt (ev) dårlig helse kan dere da løse med gjensidig arv og er ren advokatmat.

Om du personlig ønsker et "ekte" bryllup med litt fest og moro og kjoler og seremonier så må du si klart og tydelig fra om at slikt faktisk er viktig for deg og at det å droppe det blir et offer. Dersom det ikke er viktig så syns jeg dere må sette av en helg til å diskutere grundig hvorfor og om det ev. føles bedre å løse det gjennom advokat, ikke giftemål. Dersom han heller mot det siste og du det første må dere bare diskutere (ikke krangle eller kreve) inntil dere finner et gjennsidig ok kompromiss. Og du bør være åpen for at det ikke innebærer å gifte seg (ellers har dere jo ikke noe å forhandle om).

Om dere igjen kommer frem til at dere skal gifte dere så sett av en dag der dere begge ordner tingene, sammen. Om dere må ta fri fra jobb er ikke så viktig - det må dere uansett for advokatavtalen og det er antagelig den best betalte fri-/feriedagen dere kommer til å ta på flere år.

PS: Om han ikke "tørr" å si det, eller om du frykter at han ikke tørr å si det så ville jeg jobbet kraftig og intensivt med egne kommunikasjonsevner. Er du så stygg med han i det daglige at dette er noe han realistisk frykter psykiske replisalier for? Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: 8171c...30f

[AnonymBruker]

Jeg tror, basert på det du skriver, at han egentlig ikke vil gifte seg.

Men dette må du bare ta opp med ham. Stoler du ikke på at han vil svare ærlig, så har dere et problem i forholdet som i alle fall ikke blir bedre av å gifte seg.

Anonymous poster hash: 56327...fe8

[Pria]

Dere to virker begge som noen giddalause tomsinger.

Snakk sammen, dere skal snart bli foreldre- herregud.

[AnonymBruker]

TS her.

Så vidt jeg har skjønt er det umulig å sitte i "uskiftet bo" dersom man bare er samboere, poenget med å gifte oss var at han skulle kunne administrere all arv etter meg istedenfor overformynderiet på vegne av barnet vårt.

Vi snakker generelt godt sammen og er enige om det meste, men jeg har blitt beskyldt for å være manipulerende tidligere (både av ham ifm. valg av bosted, og av exer i andre settinger) og ekteskap er IKKE noe jeg vil ha på meg at jeg manipulert noen inn i, derfor vil jeg at han skal ta litt initiativ også...

Tenker jeg bare lar det ligge.

Anonymous poster hash: 50f10...cac