Diskusjon om utroskap

[AnonymBruker]

Hei folkens,

jeg ønsker å ta opp en diskusjon om utroskap. Jeg blir mer og mer usikker på hva jeg skal ligge i dette uttrykket, og ønsker å se hva dere tenker om det.

Wikipedia definerer utroskap som brudd på ekteskapsløfter, og er videreført til å gjelde brudd på forlovelse, samboerskap og kjærlighetsforhold generelt. Det dreier seg da i hovedsak om sex med andre enn partneren i stor grad, mens det i ekteskap gjelder brudd på alle lovnader en har gitt ektefellen.

Jeg er absolutt enig i at sex med andre enn partneren skal regnes som utroskap (i stor grad). Jeg vil også trekke inn en stor grad av "spesifikk flørting" og kyssing. Dette er ting jeg har lært å se på som utroskap og som er innprintet i bevisstheten min.

Men så kommer det som får meg til å se litt anderledes på hele problematikken. Jeg har sett mange her på KG, og da spesielt menn (noen kvinner) som sliter med sexlivet i forholdet. Dette skyldes fordi mannen ønsker mer sex enn hva partneren ønsker. Mennene her begjærer kvinnen "i sitt liv" så mye mye mer enn begjæret kvinnen har for mannen i disse tilfellene (som sagt, det gjelder også andre veien).

Vi har lært at man ikke kan forlange/forvente sex fra/med partneren sin. Man har også et typisk syn om at par i starten av forholdet har masse sex, og at dette typisk minker med tiden. Dette skal man liksom akseptere fordi vi alle bestemmer over vår egen kropp og sjel, og kan derfor ikke tvinge sin partner til å gjøre ting hun/han ikke har lyst til. Det handler liksom om å respektere partneren. I et slikt forhold blir dette en enveis respekt. Personen som ønsker å ha "uendelig" mye sex med kjæresten blir neglisjert, men er også personen som må utvise respekt for partneren som ikke ønsker.

At man går fra et forhold med masse sex til forhold med sex 1-2 ganger i mnd skal liksom være normalt? Hvorfor er det så mange personer som klager på denne voldsomme nedgangen da? Det må jo bety at den ene i forholdet mister gløden, som den andre har opprettholdt....

Tipset som alltid gis personer i slike forhold er ofte å gjøre det slutt. Men det er ikke alltid så enkelt, og man skal ikke undervurdere kjærlighetens kraft.

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Det er enhver sitt ansvar å være bevisst sin partner og hans/hennes behov, enhver sitt ansvar å jobbe for et godt samliv og sexliv. Om man er seg bevisst om slike fohold i forholdet, så vet man også hvorfor samlivet er dårlig (om det er dårlig) og sexlivet dårlig (om det er dårlig). Det kan skyldes at den ene parten i forholdet har dårlig selvbilde, mye stress, lite energi, føle press, m.m. Om man da vet hva som skyldes det dårlige sexlivet, men velger å la være å gjøre noe med det - så vil jeg våge å påstå at dette er direkte utroskap mot partneren sin.

I slike tilfeller vil jeg kunne forstå, akseptere og til og med motivere disse mennene/kvinnene som så frustrert skriver her på KG om deres ulykkelige sexliv, til å gå ut og har sex med andre. Det handler ikke om kjærlighet i slike utflukter. Kjærligheten ligger hos en partner som ikke klarer/orker/tørr å oppfylle partnerens behov - men forventer at hennes/hans egne behov blir dekket og respektert. Da må man desverre søke andre steder for å få dekket sine behov for å kunne bli lykkelig. Og i et hvert fruktbart forhold ønsker begge parter at partneren sin er lykkelig.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Gjest Malanthor]

Jeg er helt uenig i påstanden din.

Et forhold handler om og gi og ta. Selfølgelig er det ikke bra hvis en av partene ikke gir i det hele tatt -på et hvilket som helst område. Men og sidestille dette med utroskap blir for dumt for meg. Utroskap er et spesifikt utrykk som brukes i de sammenhenger du har nevnt i posten din. Og skulle bruke ordet slik du nevner er det absolutt ingen grunn til. Utrykket vil da få en helt ny betydning, og det finns ingen logiske grunner til og skulle gjøre dette.

Husk også at det er to parter som må gi og ta i et forhold. Hvis en person har en voldsomt behov for noe må kanskje personen jobbe litt med seg selv for og få kuttet ned på dette, i same grad som den andre kanskje må gi litt mer i forhold til det gitte området. Og hvis det er voldsomme forskjeller på hva partene ønsker burde de kanskje ikke i utganspunktet være sammen. Men det gjør det på ingen måte greit og gå bak partnerens rygg og ha sex med andre. Mest vanvittige logikken jeg har hørt!

[AnonymBruker]

Takk for svar

At du ikke finner noen logikk i det er helt greit. Jeg finner en hel del :D

Om du elsket en person såpass mye at du overalt på jord vil dele resten av livet med denne personen, så kan man ikke lett bare si at forholdet må ta slutt fordi det sexuelle behovet er så ulikt. Kjærligheten har litt flere lag en dette. Men gitt at dette behovet er ulikt, og gitt at det er feil å presse partneren sin til å gjøre noe hun/han ikke ønsker, så stopper hele kompromiprosessen opp. Personen med mye behov for sex må akseptere at kjæresten har lite sexlyst (man kan ha prøvd alt for å vekke den), ergo ma den samme personen akseptere at hans/hennes sexualitet blir neglisjert. Jeg forstår også godt at et forhold er gi og ta (selv om jeg ser på forhold som en mulighet hvor jeg kan gi og gi og gi alt av meg selv), men vi holder oss til gi og ta. Du sier det samme som er veldig typis: "er man så ulike så bør man gjøre det slutt". Da undervurderer du som mange andre kjærlighetens kraft, og hvorfor du gjør det bør kanskje du spørre deg selv om La oss si at alt i forholdet er vel og bra, men det er sexlivet problemet ligger. Den ene gir og gir, denne personen tar alle initiativ, denne personen gjør alt for å tilfredsstille partneren, denne personen gjør alt den kan for å vekke bejæret i partneren sin. Den andre tar og tar, avviser alle initiativ, ønsker gjerne å tilfredsstille partneren men klarer ikke dette fordi hun/han vil gjøre alt på sin måte (neglisjerer sin partners sexualitet), denne personen trenger ikke å gjøre noe for å vekke begjæret hos partneren sin fordi partneren allerede begjærer ham/henne. Hva ville du gjort? Komunikasjonen er vel og bra, og paret kan prate om alt sammen. (Du får ikke lov til å gjøre det slutt i dette tilfellet Malanthor )

Jeg tenker at det er helt ok at den ene partneren i et forhold ikke synes sex er så viktig, men da skulle det heller ikke være så viktig å forhindre at ens partner (som synes sex er viktig) får dekket sine behov. For i dette tilfellet får den som ikke har sexlyst dekket sine behov, mens den andre parten ikke får dekket sine.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig i påstanden din.

Et forhold handler om og gi og ta. Selfølgelig er det ikke bra hvis en av partene ikke gir i det hele tatt -på et hvilket som helst område. Men og sidestille dette med utroskap blir for dumt for meg. Utroskap er et spesifikt utrykk som brukes i de sammenhenger du har nevnt i posten din. Og skulle bruke ordet slik du nevner er det absolutt ingen grunn til. Utrykket vil da få en helt ny betydning, og det finns ingen logiske grunner til og skulle gjøre dette.

Husk også at det er to parter som må gi og ta i et forhold. Hvis en person har en voldsomt behov for noe må kanskje personen jobbe litt med seg selv for og få kuttet ned på dette, i same grad som den andre kanskje må gi litt mer i forhold til det gitte området. Og hvis det er voldsomme forskjeller på hva partene ønsker burde de kanskje ikke i utganspunktet være sammen. Men det gjør det på ingen måte greit og gå bak partnerens rygg og ha sex med andre. Mest vanvittige logikken jeg har hørt!

Jeg vil også gjerne se at du definerer ordet "utroskap". For om det skulle være slik som i wikipedia, så går nok også dette under utroskap for enhver som inngår et ekteskap hvor man lover å gjøre hverandre lykkelige liksom man lover å ikke begjære andre en sin ektefelle :/ Men jeg vil veldig gjerne høre din definisjon

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Mystico]

Jeg er av den oppfatning om at sex ikke nødvendigvis er utroskap. Men følelser for andre enn partneren er helt klart utroskap.

Jeg tror vi (folk generelt) kommer dit etterhvert, så vi får se

[Gjest Malanthor]

Har vel egentlig aldri gått med noe klar definisjon av hva utroskap er rent språklig. Men hvis jeg skal komme med en definisjon må det vel bli noe sånt som: Begrep som gjelder varige kjærlighetsforhold hvor da utro part har hatt sex eller ingått annet type romantisk forhold til annen person med vitende vilje. Den er neppe dekkende eller god nok, men jeg orker ikke og sitte her i 20 minutter og grugge ut en god definisjon. Hehe.

Man kan jo tolke ordet i snever eller vid forstand. Foreksempel finns jo utrykket "En utro tjener" eller noe slikt. Og det er da visserligen ikke noe kjærlighetsforhold der. Så hvis du velger simpelthen og se på utroskap som på et brudd på en frivillig kontrakt så kan man jo se på enhver form for mislighold av et forhold som utroskap. Poenget mitt er nettopp at dette ikke er en effektiv måte og gjøre det på. Begrepet vil da bli brukt alt for bredt og vil miste sin betydning. Da vil jo også det at du glemmer og vanne partners blomster, er klar over problemet og ikke gidder og gjøre noe særlig for og fikse det være utroskap. Og jeg ser ærlig talt ikke poenget i å la ordet bety det når vi allerde kan si det med så mange ord.

[AnonymBruker]

Har vel egentlig aldri gått med noe klar definisjon av hva utroskap er rent språklig. Men hvis jeg skal komme med en definisjon må det vel bli noe sånt som: Begrep som gjelder varige kjærlighetsforhold hvor da utro part har hatt sex eller ingått annet type romantisk forhold til annen person med vitende vilje. Den er neppe dekkende eller god nok, men jeg orker ikke og sitte her i 20 minutter og grugge ut en god definisjon. Hehe.

Man kan jo tolke ordet i snever eller vid forstand. Foreksempel finns jo utrykket "En utro tjener" eller noe slikt. Og det er da visserligen ikke noe kjærlighetsforhold der. Så hvis du velger simpelthen og se på utroskap som på et brudd på en frivillig kontrakt så kan man jo se på enhver form for mislighold av et forhold som utroskap. Poenget mitt er nettopp at dette ikke er en effektiv måte og gjøre det på. Begrepet vil da bli brukt alt for bredt og vil miste sin betydning. Da vil jo også det at du glemmer og vanne partners blomster, er klar over problemet og ikke gidder og gjøre noe særlig for og fikse det være utroskap. Og jeg ser ærlig talt ikke poenget i å la ordet bety det når vi allerde kan si det med så mange ord.

Jeg skjønner.

Men som du sikkert har lest, så har jeg prøvd å holde meg innen utroskap i forbindelse med sex, romantikk og følelser som du mener er grunnmuren i ordet så jeg vil ikke si at det er så langt fra sentrum jeg beveger meg.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Gjest Miranda2011]

Hei folkens,

jeg ønsker å ta opp en diskusjon om utroskap. Jeg blir mer og mer usikker på hva jeg skal ligge i dette uttrykket, og ønsker å se hva dere tenker om det.

Wikipedia definerer utroskap som brudd på ekteskapsløfter, og er videreført til å gjelde brudd på forlovelse, samboerskap og kjærlighetsforhold generelt. Det dreier seg da i hovedsak om sex med andre enn partneren i stor grad, mens det i ekteskap gjelder brudd på alle lovnader en har gitt ektefellen.

Jeg er absolutt enig i at sex med andre enn partneren skal regnes som utroskap (i stor grad). Jeg vil også trekke inn en stor grad av "spesifikk flørting" og kyssing. Dette er ting jeg har lært å se på som utroskap og som er innprintet i bevisstheten min.

Men så kommer det som får meg til å se litt anderledes på hele problematikken. Jeg har sett mange her på KG, og da spesielt menn (noen kvinner) som sliter med sexlivet i forholdet. Dette skyldes fordi mannen ønsker mer sex enn hva partneren ønsker. Mennene her begjærer kvinnen "i sitt liv" så mye mye mer enn begjæret kvinnen har for mannen i disse tilfellene (som sagt, det gjelder også andre veien).

Vi har lært at man ikke kan forlange/forvente sex fra/med partneren sin. Man har også et typisk syn om at par i starten av forholdet har masse sex, og at dette typisk minker med tiden. Dette skal man liksom akseptere fordi vi alle bestemmer over vår egen kropp og sjel, og kan derfor ikke tvinge sin partner til å gjøre ting hun/han ikke har lyst til. Det handler liksom om å respektere partneren. I et slikt forhold blir dette en enveis respekt. Personen som ønsker å ha "uendelig" mye sex med kjæresten blir neglisjert, men er også personen som må utvise respekt for partneren som ikke ønsker.

At man går fra et forhold med masse sex til forhold med sex 1-2 ganger i mnd skal liksom være normalt? Hvorfor er det så mange personer som klager på denne voldsomme nedgangen da? Det må jo bety at den ene i forholdet mister gløden, som den andre har opprettholdt....

Tipset som alltid gis personer i slike forhold er ofte å gjøre det slutt. Men det er ikke alltid så enkelt, og man skal ikke undervurdere kjærlighetens kraft.

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Det er enhver sitt ansvar å være bevisst sin partner og hans/hennes behov, enhver sitt ansvar å jobbe for et godt samliv og sexliv. Om man er seg bevisst om slike fohold i forholdet, så vet man også hvorfor samlivet er dårlig (om det er dårlig) og sexlivet dårlig (om det er dårlig). Det kan skyldes at den ene parten i forholdet har dårlig selvbilde, mye stress, lite energi, føle press, m.m. Om man da vet hva som skyldes det dårlige sexlivet, men velger å la være å gjøre noe med det - så vil jeg våge å påstå at dette er direkte utroskap mot partneren sin.

I slike tilfeller vil jeg kunne forstå, akseptere og til og med motivere disse mennene/kvinnene som så frustrert skriver her på KG om deres ulykkelige sexliv, til å gå ut og har sex med andre. Det handler ikke om kjærlighet i slike utflukter. Kjærligheten ligger hos en partner som ikke klarer/orker/tørr å oppfylle partnerens behov - men forventer at hennes/hans egne behov blir dekket og respektert. Da må man desverre søke andre steder for å få dekket sine behov for å kunne bli lykkelig. Og i et hvert fruktbart forhold ønsker begge parter at partneren sin er lykkelig.

Anonymous poster hash: d9aed...138

Jeg er helt enig i dette du sier her. Joda, alle har rett til å bestemme over sin egen kropp, men når dama/mannen etter ei tid ikke lenger er interessert i sex mer enn en gang eller to pr mnd, så er det ikke den personen han/hun giftet seg med, for den de giftet seg med ville ha sex ofte. Så, hadde min mann "nektet" å ha sex mer enn to ganger pr mnd, hadde jeg sagt at siden mitt behov er større enn det så er alternativa: vi har oftere sex, jeg får meg en elsker, eller vi skilles.

[Gjest Malanthor]

_{Jeg skjønner.}

_{Men som du sikkert har lest, så har jeg prøvd å holde meg innen utroskap i forbindelse med sex, romantikk og følelser som du mener er grunnmuren i ordet så jeg vil ikke si at det er så langt fra sentrum jeg beveger meg.}

_{Anonymous poster hash: d9aed...138}

Jupp. Men det er din definisjon. Alt er jo egentlig bare semantikk.

Du velger og sette de og de rammene for ordet, du velger og la det gå begge veier. Andre vil ha en annen definisjon osv.

Tingen din er vel nettopp at du vil det skal gå begge veier. At man ikke bare er utro hvis man gjør noe, men også hvis man ikke gjør noe, hvis jeg har forstått deg riktig.

Så kan vi jo diskutere fram og tilbake om dette har noe for seg.

Selv mener jeg at dette er et meget komplekst område. Og man kan ikke si automatisk at en person er utro hvis vedkommende ikke gir nok på et av de områdene du nevner. Vedkommende kan gi masse på andre områder, og ikke minst så vil det alltid være snakk om det en krever i det hele tatt er rimelig, og hvor mye det koster hver av partene og gi eller ikke ville ha på det aktuelle området.

Eksempelvis: Og si at partneren sin er utro fordi en selv har et abnormalt behov for et eller annet er jo ikke rimelig. Og si at partneren er utro fordi en ikke får noe fordi det koster partneren mye mer og gi det enn det gleder deg er heller ikke fair. Det handler jo om og gi og ta, og helt essensielt her er jo hvor mye det koster den enkelte og gjøre nettopp dette.

Også har du jo momentet med løgn og gå bak partnerens rygg da. Hvis du sier klart fra på forhånd at du gir meg ikke nok sex, hvis du ikke gjør noe med det så blir jeg nødt til og få det et annet sted eller så tror jeg ikke dette kommer til og fungere så er jo ting greit og enkelt. Utroskapen for meg kommer når det skjer bak partnerens rygg og samtykke. Bla bla bla, dette ble vel noe uoversiktelig tenker jeg. Hehe.

[Gjest Malanthor]

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Og ikke gi sin partner tilstrekkelig sex er en ting, det er ikke noe postivt med en disharmonisk situasjon hvor noen føler seg neglisjert på noe enkelt område. Men og gå og ha sex med noen andre handler om så mye mer enn dette.

Nærhet, tillit, noe som er forbeholdt forholdet deres. Når du gjør en slik ting så er det ikke som om du bare ikke gir partneren din så mye kos som hun vil ha eller så mye oppmerksomhet. Det er en mye alvorligere krenkelse av forholdet. (Sånn vil det ihvertfall føles for de fleste av oss i denne kulturen og denne tiden)

Dessuten setter du en begrenset størelse opp imot en absolutt. Du sier tross alt at du får noe sex, altså blir dine rettigheter bare innskrenket men når du går og har deg med et annet menneske så er dette et absolutt regelbrudd. Jeg velger ihvertfall og se det slik.

Edit:

Vel. Jeg tenker at dette må bli en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Først må vi se på om det som kreves; her i ditt tilfelle mere sex, er normalt eller abnormalt. Grunnen til dette er jo at noe som er normalt akseptert lettere burde kunne kreves tilfredstilt enn noe som er abnormalt. I denne saken er denne verdien antallet eller hyppigheten på sexen. Er det du krever/ønsker rimelig i denne saken. Jeg hakke peil. Hvis du ønsker og ha sex 5 ganger daglig er dette åpenbart unormalt og du har ikke noe krav på og få dette dekket. - i utganspunktet.

Hvis vi kommer fram tl at det er urimelig taler det for at det er du som må gjøre noe med problemet, hvis vi finner at det er rimelig taler det for at det er partneren din som må gjøre noe.

Så tenker jeg at vi må se hvor mye det koster hver og en av dere og gi eller og ikke få sex. Hvor slitsomt/anstrengende/vanskelig er det for partneren din og gi deg sex kontra hvor slitsomt/x/x det er for deg og ikke motta det. Hvis det er vesentlig tyngre for en av dere og gi eller og ikke få så taler jo dette til vedkommendes fordel.

Eksempelvis hvis du vet at sex for partneren din er utrolig vanskelig så blir det veldig urettvist og skulle kreve det hele tiden hvis det ikke er så big deal for deg. Eller hvis det ikke er noen big deal for partneren din og ha sex med deg men hun gidder simpelthen ikke selv om hun vet det er kjempeviktig for deg. Det handler jo om og ta hennsyn.

Så må vi jo se på det du gjør, altså reaksjonen; i ditt tilfelledet at du har sex med en annen person kontra aksjonen som ledet til din reaksjon, i ditt tilfelle, at hun ikke hadde sex med deg så ofte som du ønsket. Så burde man se på hvilke handlingsalternativer en har, og her burde man selfølgelig gå for det alternativet som påfører minst skade på partner og forhold.

Som nevnt over så mener jeg at en innskrenkning i ditt sex liv ikke tilsvarer og ha sex med et annet menneske i alvorlighetsgrad.

I tilegg mener jeg at sex for normale mennesker ikke er noe en MÅ ha ofte for og være fornøyd og man har faktisk andre muligheter. Høyrehånda og litt toalettpapir fungerer utmerket. Skaff deg en dukke du kan jokke på eller en sjømannsbrud.

Litt avhengig av hva svarene på overnevnte momenter er så finner jeg at du klart har andre ting du kan ty til istedefor og ha sex med en annen en partneren din, og at du derimed begår en mye større synd ved og ha sex med en annen enn hun gjør ved og ikke ha sex med deg så ofte som du ønsker.

Er det dere begge gjør utroskap? Jeg mener at det hun gjør faller innenfor det som burde være akseptabelt i et forhold mens det du gjør ikke gjør det. Altså mener jeg at og bruke utrykket på det hun gjør blir feil mens det er helt passende på det du gjør. Utrykket har en viss tyngde og å bruke det på trivielle ting blir for meg feil.

Meh jeg bare roter her egentlig, leste ikke innlegget ditt ordentlig første gangen så postene mine er veldig uryddige. men forhåpentligvis har jeg gjort klart hva jeg mener og hvorfor jeg mener det.

Endret 18. oktober 2013 av Malanthor

[AnonymBruker]

hehe, jeg er med på notene.

jeg prøvde å unngå å sette ting på spissen som du gjør med å sammenligne en abnormalt sexdrift med en minimal sexdrift (tenkte mer på en som ønsker seg et par ganger i uken kontra 1-2 ganger i mnd). I forhold til det du sier om å gå bak ryggen for å ha sex med andre enn partneren, så føler jeg dette er det samme som å gå inn i et forhold med masse sexdriv men så er den plutselig borte når men har fått halt i land "byttet". Dette opplever jeg som en form for manupilasjon/løgn/bedrag for å få det man vil ha. Og når man siden har fått det, så trengs ikke lenger mer arbeid. Altså har man gitt et inntrykk av å være en helt annen person enn den man egentlig er. Man har fått "offeret" til å bli hodestups forelsket i seg, og når dette da går over i en dypere kjærlighet så kan man endelig være seg selv (den som egentlig ikke ønsker noe sex). Da står motparten igjen med en kjæreste som man elsker over alt på jord, men kjæresten dekker plutselig ikke lenger hans/hennes behov. Det har skjedd en ekstremt uønsket forvandlig.

Denne følelsen av å bli avvist, neglisjert, begjære uten å bli begjært osv osv kan vært ufattelig tung å bære.

Den ødelegger selvtillig og selvfølelse, ting som før var vakkert og spennende kan bli stygt og farlig, skam kan reise seg,, og ulykken kommer. Om denne personen skal fikse seg selv, må det skje med å få dekket disse behovene. Kjærligheten vis a vis partneren vil fortsatt være der, og lykken kommer gjennom å få dekket alle sine behov.

Vi har alle sammen venner som interesserer seg for ulike ting. Ofte er det slik at felles for disse vennene er at de iallefall deler en interesse med deg. Du er veldig glad i alle vennene dine fordi de nettopp er de de er. Men du dyrker gjerne en hobby med en eller flere av dem, og noen andre hobbyer med andre. Dermed får du dekket alle dine behov hva gjelder vennekretsen. Om du har hobbyer som ikke deles av noen av dine nåværende venner, så dyrker du alikevel hobbyen - og gjennom dette får du gjerne nye vennner også.

Jeg oppfatter at dette forholdet kan speiles over til kjærlighetsforholdet. Du er med kjæresten fordi du elsker henne/ham, du dyrker gjerne kjærestens interesser fordi du liker å se henne/ham i sitt rette element. Og du ønsker også at dette skal være gjensidig. Har man interesser/behov som kjæresten ikke kan dele/oppfylle, så må man finne dette andre steder.

Å gå bak ryggen er som oftest en stor bekreftelse på at du ikke ønsker å såre kjæresten din (selv om kjæresten allerede så tydelig har såret deg).

Anonymous poster hash: d9aed...138

[AnonymBruker]

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Og ikke gi sin partner tilstrekkelig sex er en ting, det er ikke noe postivt med en disharmonisk situasjon hvor noen føler seg neglisjert på noe enkelt område. Men og gå og ha sex med noen andre handler om så mye mer enn dette.

Nærhet, tillit, noe som er forbeholdt forholdet deres. Når du gjør en slik ting så er det ikke som om du bare ikke gir partneren din så mye kos som hun vil ha eller så mye oppmerksomhet. Det er en mye alvorligere krenkelse av forholdet. (Sånn vil det ihvertfall føles for de fleste av oss i denne kulturen og denne tiden)

Dessuten setter du en begrenset størelse opp imot en absolutt. Du sier tross alt at du får noe sex, altså blir dine rettigheter bare innskrenket men når du går og har deg med et annet menneske så er dette et absolutt regelbrudd. Jeg velger ihvertfall og se det slik.

skal plage deg litt til

Denne nærheten og tilliten i forholdet er allerede brutt for den parten som ikke får dekket sine behov. Han/hun forelsket seg som sagt i en som viste seg å være en annen. men kjærligheten er der fortsatt

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Gjest Malanthor]

hehe, jeg er med på notene.

jeg prøvde å unngå å sette ting på spissen som du gjør med å sammenligne en abnormalt sexdrift med en minimal sexdrift (tenkte mer på en som ønsker seg et par ganger i uken kontra 1-2 ganger i mnd). I forhold til det du sier om å gå bak ryggen for å ha sex med andre enn partneren, så føler jeg dette er det samme som å gå inn i et forhold med masse sexdriv men så er den plutselig borte når men har fått halt i land "byttet". Dette opplever jeg som en form for manupilasjon/løgn/bedrag for å få det man vil ha. Og når man siden har fått det, så trengs ikke lenger mer arbeid. Altså har man gitt et inntrykk av å være en helt annen person enn den man egentlig er. Man har fått "offeret" til å bli hodestups forelsket i seg, og når dette da går over i en dypere kjærlighet så kan man endelig være seg selv (den som egentlig ikke ønsker noe sex). Da står motparten igjen med en kjæreste som man elsker over alt på jord, men kjæresten dekker plutselig ikke lenger hans/hennes behov. Det har skjedd en ekstremt uønsket forvandlig.

Denne følelsen av å bli avvist, neglisjert, begjære uten å bli begjært osv osv kan vært ufattelig tung å bære.

Den ødelegger selvtillig og selvfølelse, ting som før var vakkert og spennende kan bli stygt og farlig, skam kan reise seg,, og ulykken kommer. Om denne personen skal fikse seg selv, må det skje med å få dekket disse behovene. Kjærligheten vis a vis partneren vil fortsatt være der, og lykken kommer gjennom å få dekket alle sine behov.

Vi har alle sammen venner som interesserer seg for ulike ting. Ofte er det slik at felles for disse vennene er at de iallefall deler en interesse med deg. Du er veldig glad i alle vennene dine fordi de nettopp er de de er. Men du dyrker gjerne en hobby med en eller flere av dem, og noen andre hobbyer med andre. Dermed får du dekket alle dine behov hva gjelder vennekretsen. Om du har hobbyer som ikke deles av noen av dine nåværende venner, så dyrker du alikevel hobbyen - og gjennom dette får du gjerne nye vennner også.

Jeg oppfatter at dette forholdet kan speiles over til kjærlighetsforholdet. Du er med kjæresten fordi du elsker henne/ham, du dyrker gjerne kjærestens interesser fordi du liker å se henne/ham i sitt rette element. Og du ønsker også at dette skal være gjensidig. Har man interesser/behov som kjæresten ikke kan dele/oppfylle, så må man finne dette andre steder.

Å gå bak ryggen er som oftest en stor bekreftelse på at du ikke ønsker å såre kjæresten din (selv om kjæresten allerede så tydelig har såret deg).

Anonymous poster hash: d9aed...138

Jeg føler ikke at det er det samme og gå inn i et forhold med stor sexdrift som så fratar som og gå bak ryggen til partneren i det hele tatt. Som du sier selv i ditt inlegg så er det en utbredt oppfattning at sex er noe man har mye av i starten og som avtar etterhvet så det burde ikke komme som et sjokk for noen at det faktisk skjer.

Videre er ikke det at det blir mindre sex nødvendigvis noe man bevisst velger, det bare blir slik, man forandrer seg eller livsituasjonen forandrer seg mens når man går bak ryggen til partneren sin så er dette en helt bevisst valg man tar. Man velger og lyve for partneren sin. Det finns sikkert tilfeller hvor en og annen prøver og selge seg selv som noe helt annet enn det en faktisk er i starten av et forhold og at dette til tider kan minne om bevist manipulasjon men jeg tror dette skjer veldig sjeldent og er unntaket heller en regelen.

jeg føler også at og ta slik på vei for at en ikke får sex så ofte som en skulle ønske;

"Denne følelsen av å bli avvist, neglisjert, begjære uten å bli begjært osv osv kan vært ufattelig tung å bære.

Den ødelegger selvtillig og selvfølelse, ting som før var vakkert og spennende kan bli stygt og farlig, skam kan reise seg,, og ulykken kommer."

; er vel unormalt og således faller innunder det jeg vil definer som unormal atferd hvor jeg legger vekt på at det i hovedsak er personen selv som må jobbe med seg selv og følelsene sin og ikke forvente og få behovet dekket på grunn av dette.

skal plage deg litt til

Denne nærheten og tilliten i forholdet er allerede brutt for den parten som ikke får dekket sine behov. Han/hun forelsket seg som sagt i en som viste seg å være en annen. men kjærligheten er der fortsatt

Anonymous poster hash: d9aed...138

Igjen, jeg mener at man generelt sett burde forvente at det blir mindre sex med årene. Da selfølgelig også avhengig av hva partner har gitt utrykk for, ting som har skjedd og lignende.

Og jeg vil så absolutt ikke sammenligne de følelsene som oppstår av og ikke få "nok" sex med de man får ved at partner har gått bak ryggen ens og hatt sex med noen andre.

Da snakker jeg selfølgelig bare om det gjengse menneske, ikke om de litt snåle unntakene.

[AnonymBruker]

Du tar ikke poenget.

Det burde ikke komme som noen overaskelse at sexlysten avtar. Nope d stemmer, da bør det ikke komme som noen overraskelse at personen vis sexlyst ikke avtar er utro.

At man ikke bevisst går inn i et forhold med masse sexdrift som avtar er helt ok. Men da skal man også være bevisst seg selv og finne ut hvorfor og gjøre noe med dette. Om ikke, så er det det samme som å si at man ikke vektlegger sexlivet så mye.

Om du tar en runde på KG og leser disse fortvilte innleggene, så er det faktisk ganske forståelig at den avviste part opplever slike følelser jeg beskrev. Tenk om du hadde så sykt lyst på noe, hele kroppen din lengtet etter dette. Det kan gå (som noen skrev) år mellom hver gang man oppnår dette. Man tror man vet hva som kan gjøres for å oppnå dette litt oftere. Så før man kan si at man ikke har hatt sex med sin partner på 1 år, så har man utsatt seg for så mange situasjoner hvor man har blottlagt seg selv fullstendig i ekstremt sårbare situasjoner. Man har gjort alt man kan hva fantasien tillater for å vekke et snev av begjær fra partneren sin. Man får avvisning etter avvisning i et helt år, og dermed begynner man desverre til slutt å tro at det må være noe gale med han/hun selv. Partneren tenner faktisk ikke på ham/henne, og dette er en stor stor personlig krise å ha når man elsker en annen så høyt. Hele denne tiden dette har pågått, så har dette man har lengtet så mye etter vært like om hjørnet. Men hadde man tatt turen rundt hjørnet, så hadde man møtt en ANNEN person som hadde oppfylt dette sår tiltrengte ønske om bekreftelse, opplevelsen av å bli begjæret, opplevelse av nytelse. Så mye positivt like om hjørnet

Jeg forstår at de fleste vil ha vanskeligheter med å se utroskap som noe potensielt positivt og nødvendig. Og i en perfekt verden så hadde man ikke trengt å ta en slik stilling da et perfekt forhold dekker begge parters behov.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[AnonymBruker]

Er utroskap såpass uinteressant å diskutere? tabu?

Hvor blir det av alle som er så forbanna her på KG når noen vurderer utroskap?

Hvor blir det av alle som er så lei seg her på KG som har opplevd utroskap?

OG

Hvor blir det av alle KGer som har vært utro?

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Mike Waters]

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Anonymous poster hash: d9aed...138

Godt innlegg

Jeg er kansje ikke enig i at det er like mye utroskap, i all den tid man søker å gradere slikt. Det jeg dog mener er at det er en form for neglisjering og med alt vi vet om seksualldrift, nytelse og glede så klarer jeg rent intellektuellt å forstå hvorfor noen i en del situasjoner faller for fristelsen om den byr seg fram.

Vi har alle et ansvar om å være gode mot hverandre i et parforhold, og når man ikke bidrar til å løse problemer så oppstår det en konflikt som kansje ikke alltid enkelt lar seg "reparere". Det kan fort bli en ond sirkel og det er begges oppgave å forsøke å bryte denne, men det fordrer jo at man er 100% ærlig og åpen om sine problemer og tanker rundt sex.

Vi kan ikke forvente at folk kan lese hva vi tenker, men jeg oppfatter alikevel at det er normen at den som har minst sexlyst får lov til å definere hvordan sexlivet skal fortone seg. Det er jeg ikke automatisk enig i, og derfor har jeg i mitt eget samliv vært brutalt ærlig og åpen om hvordan jeg har det, og ikke minst hvordan jeg ønsker å ha det.

Nå har det vist seg at dette ble mottatt med åpne armer og en enda mer spennende tilværelse, så kudos til min kjæreste for det, men ikke alle er like heldige desverre.

[Gjest Malanthor]

Du tar ikke poenget.

Det burde ikke komme som noen overaskelse at sexlysten avtar. Nope d stemmer, da bør det ikke komme som noen overraskelse at personen vis sexlyst ikke avtar er utro.

At man ikke bevisst går inn i et forhold med masse sexdrift som avtar er helt ok. Men da skal man også være bevisst seg selv og finne ut hvorfor og gjøre noe med dette. Om ikke, så er det det samme som å si at man ikke vektlegger sexlivet så mye.

Om du tar en runde på KG og leser disse fortvilte innleggene, så er det faktisk ganske forståelig at den avviste part opplever slike følelser jeg beskrev. Tenk om du hadde så sykt lyst på noe, hele kroppen din lengtet etter dette. Det kan gå (som noen skrev) år mellom hver gang man oppnår dette. Man tror man vet hva som kan gjøres for å oppnå dette litt oftere. Så før man kan si at man ikke har hatt sex med sin partner på 1 år, så har man utsatt seg for så mange situasjoner hvor man har blottlagt seg selv fullstendig i ekstremt sårbare situasjoner. Man har gjort alt man kan hva fantasien tillater for å vekke et snev av begjær fra partneren sin. Man får avvisning etter avvisning i et helt år, og dermed begynner man desverre til slutt å tro at det må være noe gale med han/hun selv. Partneren tenner faktisk ikke på ham/henne, og dette er en stor stor personlig krise å ha når man elsker en annen så høyt. Hele denne tiden dette har pågått, så har dette man har lengtet så mye etter vært like om hjørnet. Men hadde man tatt turen rundt hjørnet, så hadde man møtt en ANNEN person som hadde oppfylt dette sår tiltrengte ønske om bekreftelse, opplevelsen av å bli begjæret, opplevelse av nytelse. Så mye positivt like om hjørnet

Jeg forstår at de fleste vil ha vanskeligheter med å se utroskap som noe potensielt positivt og nødvendig. Og i en perfekt verden så hadde man ikke trengt å ta en slik stilling da et perfekt forhold dekker begge parters behov.

Anonymous poster hash: d9aed...138

Joda jeg ser hva du sier, vi er bare ikke enige. jeg mener foreksempel at man visserligen ikke burde forvente utroskap som følge av mindre sex. For deg er dette kanskje en rimelig reaksjon, for meg er det ikke det.

Selfølgelig finns det eksempler på forhold der en av partene oppfører seg dårlig men da snakker vi hovedsakelig ikke om lite sex selv om dette er en av konsekvensene. Da snakker vi simpelthen om dårlig oppførsel. Mye av det du sier indikerer dette for meg, en av partene gjør alt for og være atraktiv men får avvisning etter avvisning og det virker ikke som om partneren tar hensyn til vedkommende i det hele tatt.

Dette er selfølgelig ikke riktig, men da har de problemer i forholdet sitt. Noe de bør fikse gjennom dialog og samarbeid og ikke ved og snike seg ut og være utro. For meg er det og snike seg ut og være utro ganske enkelt patetisk. Man kan unnskylde seg med ditt og datt, men det forandrer ikke det faktum at man burde kunnet ha løst det gjennom og snakke med partner i forkant, og evt gått sin separate vei hvis ting ikke fungerte. Et forhold burde være basert på ærlighet og åpenhet, og når du går bak ryggen på partner for noe slikt da burde vedkommende sparke deg på hue og ræva ut, no offence. For meg er det ganske enkelt; enten så jobber man sammen og fikser problemene og det inbefatter løsninger som sex med andre hvis begge er enige i dette eller så går man fra hverandre.

[Bjørkeris]

Jeg skjønner tanken til OP, men jeg er ikke enig i at det er det samme som å være utro. Men det er et vanskelig problem, skikkelig vanskelig.

Det er ikke greit å løse det med å være utro, det ligger litt i ordet, utro. Du er ikke tro. Og er man ikke tro kan man ikke ha et forhold.

Man kan derimot prøve å finne løsninger. Og det er mange løsninger, man kan akseptere at den ene parten får tilfredsstilt sine behov. For mennesker med høy sex-drift vil perioder med lite sex føles veldig frustrerende. Og frustrasjon fører sjelden til noe bra.

[AnonymBruker]

En helt idiotisk diskusjon!

Selvsagt er det ikke likestilt å nekte noen sex som å gå bak ryggen på din partner. Du tar helt feil utgangspunkt her. Mange som er utro har helt gode forhold og sex hjemme, samtidig som de søker spenning ute. Det å være utro er ikke likestilt med å "nektes" sex hjemme.

Anonymous poster hash: ce564...788

[Gjest Whitestripes]

TS: Jeg mener definisjonen din ikke holder helt vann. Man er ikke utro om man ikke lenger har samme behov for nærhet eller sex etter X antall år sammen, men at det er en form for avtalebrudd kan jeg gå med på.

Problemet er bare at livet er fullt av variabler og hendelser man ikke rår over, så da blir det vanskelig å "ta" partneren sin for løftebrudd i en slik situasjon.