Diskusjon om utroskap

[AnonymBruker]

Hei folkens,

jeg ønsker å ta opp en diskusjon om utroskap. Jeg blir mer og mer usikker på hva jeg skal ligge i dette uttrykket, og ønsker å se hva dere tenker om det.

Wikipedia definerer utroskap som brudd på ekteskapsløfter, og er videreført til å gjelde brudd på forlovelse, samboerskap og kjærlighetsforhold generelt. Det dreier seg da i hovedsak om sex med andre enn partneren i stor grad, mens det i ekteskap gjelder brudd på alle lovnader en har gitt ektefellen.

Jeg er absolutt enig i at sex med andre enn partneren skal regnes som utroskap (i stor grad). Jeg vil også trekke inn en stor grad av "spesifikk flørting" og kyssing. Dette er ting jeg har lært å se på som utroskap og som er innprintet i bevisstheten min.

Men så kommer det som får meg til å se litt anderledes på hele problematikken. Jeg har sett mange her på KG, og da spesielt menn (noen kvinner) som sliter med sexlivet i forholdet. Dette skyldes fordi mannen ønsker mer sex enn hva partneren ønsker. Mennene her begjærer kvinnen "i sitt liv" så mye mye mer enn begjæret kvinnen har for mannen i disse tilfellene (som sagt, det gjelder også andre veien).

Vi har lært at man ikke kan forlange/forvente sex fra/med partneren sin. Man har også et typisk syn om at par i starten av forholdet har masse sex, og at dette typisk minker med tiden. Dette skal man liksom akseptere fordi vi alle bestemmer over vår egen kropp og sjel, og kan derfor ikke tvinge sin partner til å gjøre ting hun/han ikke har lyst til. Det handler liksom om å respektere partneren. I et slikt forhold blir dette en enveis respekt. Personen som ønsker å ha "uendelig" mye sex med kjæresten blir neglisjert, men er også personen som må utvise respekt for partneren som ikke ønsker.

At man går fra et forhold med masse sex til forhold med sex 1-2 ganger i mnd skal liksom være normalt? Hvorfor er det så mange personer som klager på denne voldsomme nedgangen da? Det må jo bety at den ene i forholdet mister gløden, som den andre har opprettholdt....

Tipset som alltid gis personer i slike forhold er ofte å gjøre det slutt. Men det er ikke alltid så enkelt, og man skal ikke undervurdere kjærlighetens kraft.

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Det er enhver sitt ansvar å være bevisst sin partner og hans/hennes behov, enhver sitt ansvar å jobbe for et godt samliv og sexliv. Om man er seg bevisst om slike fohold i forholdet, så vet man også hvorfor samlivet er dårlig (om det er dårlig) og sexlivet dårlig (om det er dårlig). Det kan skyldes at den ene parten i forholdet har dårlig selvbilde, mye stress, lite energi, føle press, m.m. Om man da vet hva som skyldes det dårlige sexlivet, men velger å la være å gjøre noe med det - så vil jeg våge å påstå at dette er direkte utroskap mot partneren sin.

I slike tilfeller vil jeg kunne forstå, akseptere og til og med motivere disse mennene/kvinnene som så frustrert skriver her på KG om deres ulykkelige sexliv, til å gå ut og har sex med andre. Det handler ikke om kjærlighet i slike utflukter. Kjærligheten ligger hos en partner som ikke klarer/orker/tørr å oppfylle partnerens behov - men forventer at hennes/hans egne behov blir dekket og respektert. Da må man desverre søke andre steder for å få dekket sine behov for å kunne bli lykkelig. Og i et hvert fruktbart forhold ønsker begge parter at partneren sin er lykkelig.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Tidus]

Hei folkens,

jeg ønsker å ta opp en diskusjon om utroskap. Jeg blir mer og mer usikker på hva jeg skal ligge i dette uttrykket, og ønsker å se hva dere tenker om det.

Wikipedia definerer utroskap som brudd på ekteskapsløfter, og er videreført til å gjelde brudd på forlovelse, samboerskap og kjærlighetsforhold generelt. Det dreier seg da i hovedsak om sex med andre enn partneren i stor grad, mens det i ekteskap gjelder brudd på alle lovnader en har gitt ektefellen.

Jeg er absolutt enig i at sex med andre enn partneren skal regnes som utroskap (i stor grad). Jeg vil også trekke inn en stor grad av "spesifikk flørting" og kyssing. Dette er ting jeg har lært å se på som utroskap og som er innprintet i bevisstheten min.

Men så kommer det som får meg til å se litt anderledes på hele problematikken. Jeg har sett mange her på KG, og da spesielt menn (noen kvinner) som sliter med sexlivet i forholdet. Dette skyldes fordi mannen ønsker mer sex enn hva partneren ønsker. Mennene her begjærer kvinnen "i sitt liv" så mye mye mer enn begjæret kvinnen har for mannen i disse tilfellene (som sagt, det gjelder også andre veien).

Vi har lært at man ikke kan forlange/forvente sex fra/med partneren sin. Man har også et typisk syn om at par i starten av forholdet har masse sex, og at dette typisk minker med tiden. Dette skal man liksom akseptere fordi vi alle bestemmer over vår egen kropp og sjel, og kan derfor ikke tvinge sin partner til å gjøre ting hun/han ikke har lyst til. Det handler liksom om å respektere partneren. I et slikt forhold blir dette en enveis respekt. Personen som ønsker å ha "uendelig" mye sex med kjæresten blir neglisjert, men er også personen som må utvise respekt for partneren som ikke ønsker.

At man går fra et forhold med masse sex til forhold med sex 1-2 ganger i mnd skal liksom være normalt? Hvorfor er det så mange personer som klager på denne voldsomme nedgangen da? Det må jo bety at den ene i forholdet mister gløden, som den andre har opprettholdt....

Tipset som alltid gis personer i slike forhold er ofte å gjøre det slutt. Men det er ikke alltid så enkelt, og man skal ikke undervurdere kjærlighetens kraft.

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Det er enhver sitt ansvar å være bevisst sin partner og hans/hennes behov, enhver sitt ansvar å jobbe for et godt samliv og sexliv. Om man er seg bevisst om slike fohold i forholdet, så vet man også hvorfor samlivet er dårlig (om det er dårlig) og sexlivet dårlig (om det er dårlig). Det kan skyldes at den ene parten i forholdet har dårlig selvbilde, mye stress, lite energi, føle press, m.m. Om man da vet hva som skyldes det dårlige sexlivet, men velger å la være å gjøre noe med det - så vil jeg våge å påstå at dette er direkte utroskap mot partneren sin.

I slike tilfeller vil jeg kunne forstå, akseptere og til og med motivere disse mennene/kvinnene som så frustrert skriver her på KG om deres ulykkelige sexliv, til å gå ut og har sex med andre. Det handler ikke om kjærlighet i slike utflukter. Kjærligheten ligger hos en partner som ikke klarer/orker/tørr å oppfylle partnerens behov - men forventer at hennes/hans egne behov blir dekket og respektert. Da må man desverre søke andre steder for å få dekket sine behov for å kunne bli lykkelig. Og i et hvert fruktbart forhold ønsker begge parter at partneren sin er lykkelig.

Anonymous poster hash: d9aed...138

Alt dette er reflektert, men jeg er uenig i at partnere må akseptere at den andres drifter kan være så mye sterkere enn sin egen at de uten samtykke på forhånd skal slippe unna en eneste prosent av ansvaret for utroskapen.

Kommunikasjon er alfa og omega. Blir man enige om en slik ordning, greit for meg. Blir man ikke enig, så må man slå opp, dersom høyre-hånda (eller venstre for den saks skyld) ikke er god nok mellom slagene.

[AnonymBruker]

Alt dette er reflektert, men jeg er uenig i at partnere må akseptere at den andres drifter kan være så mye sterkere enn sin egen at de uten samtykke på forhånd skal slippe unna en eneste prosent av ansvaret for utroskapen.

Kommunikasjon er alfa og omega. Blir man enige om en slik ordning, greit for meg. Blir man ikke enig, så må man slå opp, dersom høyre-hånda (eller venstre for den saks skyld) ikke er god nok mellom slagene.

Takk for svar.

Jeg er så absolutt enig i at en slik situasjon fraskriver noe som helst ansvar. Hva jeg tenker er at i en slik situasjon har begge det ansvaret i å forsøke å finne den "gylne" middelvei. Dette handler altså om å finne en løsning som passer begge. Optimalt er denne løsningen å få stablet opp et sexliv begge er fornøyd med. Om ikke det lar seg gjøre, så må en vurdere om en ordning med "åpent" forhold skal iverksettes. Men om det er slik at den med lite sexlyst nekter å inngå kompromisser innenfor sexlivet, mens den med stor drift er villig til kompromi. Da vil jeg våge å påstå at sex ikke er så viktig for parten med lite sexlyst, og dermed påstår jeg videre at den med mye sexlyst med rette kan ha sex med andre uten at en avtale om et åpent forhold skal godkjennes først. Selvfølgelig sier jeg ikke at parten som ikke ønsker sex skal godta at den med høy sexdrift ligger med andre, men at det burde være mulig for stor forståelse for hvorfor det er blitt slik.

Altså er den kjærligheten en med stor sexdrift har for en med liten sexdrift som ikke har sex med partneren sin, kompatibel med den kjærligheten en med liten sexdrift har for en som ligger med andre.

Ergo kan den som ligger med andre for å dekke sine behov med god samvittighet gjøre dette med all kjærlighet en har til sin kjæreste.

Er kjærligheten like stor hos personen med liten sexlyst, så vil denne personen elske kjæresten sin like mye selv om han/hun ligger med andre.

Anonymous poster hash: d9aed...138

[Mike Waters]

Min påstand er: Det er like mye utroskap å hindre/nekte/la være å ha sex med sin partner, neglisjere sin partner sexualitet og behov, som det er å ha sex med andre enn partneren sin.

Anonymous poster hash: d9aed...138

Godt innlegg

Jeg er kansje ikke enig i at det er like mye utroskap, i all den tid man søker å gradere slikt. Det jeg dog mener er at det er en form for neglisjering og med alt vi vet om seksualldrift, nytelse og glede så klarer jeg rent intellektuellt å forstå hvorfor noen i en del situasjoner faller for fristelsen om den byr seg fram.

Vi har alle et ansvar om å være gode mot hverandre i et parforhold, og når man ikke bidrar til å løse problemer så oppstår det en konflikt som kansje ikke alltid enkelt lar seg "reparere". Det kan fort bli en ond sirkel og det er begges oppgave å forsøke å bryte denne, men det fordrer jo at man er 100% ærlig og åpen om sine problemer og tanker rundt sex.

Vi kan ikke forvente at folk kan lese hva vi tenker, men jeg oppfatter alikevel at det er normen at den som har minst sexlyst får lov til å definere hvordan sexlivet skal fortone seg. Det er jeg ikke automatisk enig i, og derfor har jeg i mitt eget samliv vært brutalt ærlig og åpen om hvordan jeg har det, og ikke minst hvordan jeg ønsker å ha det.

Nå har det vist seg at dette ble mottatt med åpne armer og en enda mer spennende tilværelse, så kudos til min kjæreste for det, men ikke alle er like heldige desverre.

Forøvrig savner jeg en saklig diskusjon om utroskap uten en masse skrik og skrål hvor alle hiver inn sin bagasje inn i ethvert forsøk på å nyansere dette relativt vanlige fenomenet.

Endret 18. oktober 2013 av Mike Waters

[Tidus]

Vi som er under 30/40/50/60 får uansett tyn for å si at utroskap er uakseptabelt uansett hvor mye man vrir og vender på det. Fordi vi liksom ikke har levd lenge nok til å se flere nyanser eller "whatever"...

Vil du ha sex med andre: Spør kjæresten. Legg det fram så saklig som mulig, og håp på det beste. Om h*n sier det er greit; kjør på. Om h*n sier det ikke er greit, er du vel heldig om forholdet fortsetter i det hele tatt etter et slikt spørsmål. Men om det gjør det, så lar du vær.

[AnonymBruker]

Vi som er under 30/40/50/60 får uansett tyn for å si at utroskap er uakseptabelt uansett hvor mye man vrir og vender på det. Fordi vi liksom ikke har levd lenge nok til å se flere nyanser eller "whatever"...

Vil du ha sex med andre: Spør kjæresten. Legg det fram så saklig som mulig, og håp på det beste. Om h*n sier det er greit; kjør på. Om h*n sier det ikke er greit, er du vel heldig om forholdet fortsetter i det hele tatt etter et slikt spørsmål. Men om det gjør det, så lar du vær.

^ This.

Anonymous poster hash: affb6...258

[Gjest lisemm]

Utroskap begås hovedsaklig av personer med narsisstiske og antisosiale personlighetstrekk. For folk flest vil utroskap være et ikke-tema. Uheldigvis, har man sett en kraftig oppblomstring av narsissisme i befolkningen de siste 10-20 årene, noe som tyder på at flere er utro enn før. Men dette rettferdiggjør ikke utroskap på noen som helst måte. Omtrent 8 av 10 vil aldri være utro i løpet av hele sitt liv. Grensen for utroskap har vist seg å gå ved kyssing i Norge.

Utroskap er altså personavhengig - og ikke avhengig av alder og sosial status. Skjørt selvbilde (behov for selvbekreftelse) og mangel på empati er assosiert med utroskap. Se metastudie under.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4163100/

https://no.wikipedia.org/wiki/Utroskap

Påstanden til TS er forøvrig idiotisk.

 

Endret 21. mars 2016 av lisemm

[Ananas.]

Man kan være to om å ødelegge et forhold, hovedårsaken kan til og med ligge hos den som ikke er utro, men med mindre man tilfeldigvis ligger med noen andre helt samtidig, er man bare en om å være utro. Årsaken kan selvfølgelig være det ødelagte forholdet, som begge har forårsaket, men man er likevel alene ansvarlig for å gjøre det valget det er å være utro, på det punktet deler man ikke skyld. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er like ille å nekte sex over lang tid, uten god grunn og uten å gjøre noe med det, som å være utro. Det er galt begge deler, men på ulike måter. Men jeg vet ikke om løsningen bare er å ha sex med andre uansett, for det er også mange følelser med i bildet. Dessuten bringer man en tredjeperson inn i forholdet også ved å ha sex med andre, og det har også konsekvenser for den tredje personen. Han eller hun kan også få følelser i det forholdet som bare skal inneholde sex. I det hele tatt er det komplisert og sammensatt. Men hvis man på langvarig basis nekter all sex i et forhold, og ikke gjør noe med det, så må man forvente problemer og at forholdet med stor sannsynlighet kan ta slutt. De problemene som oppstår i et parforhold har begge parter ansvar for å gjøre noe med, og hvis man ikke gjør det saboterer man selve parforholdet. Og det er omtrent som utroskap, for det saboterer også premissene for et parforhold. 

Anonymkode: ac083...8fc