Taktikker brukt under Napoleons krigene

[Gjest Gunfreak]

Ok, nå skal vi snakke om kavaleri:

Standard enheten for kavaleri var en skvadron, Som med bataljoner, var størrelsen på disse variabel fra land til land, noen hadde så få som 50 andre så mange som 200.

Det var 3 hovedtyper kavaleri, med variasjoner innad i hver hovedtype.

Lett kavaleri red på lette hester, type arabere osv, hetene hadde brukbar utholdenhet. kavaleristen brukte kurvet sverd eller sabel om du vil, brukt til å kutte med, de hadde ikke noe rusting og ikke hjelm.

Så hadde du mellom typen som het draoons, de var sett på som den minst prestisjefulle delen av kavaleri, på en måte "arbeidshesten" av kavaleriet. De red på litt større hester og ofte hadde de hjelm men ikke rusting. Med red på litt større hester og hadde som oftest rette sverd.

Både lett kavaleri og dragoons hadde mer eller mindre samme oppgave. De skulle ri foran, og på flankene av hæren speide etter fienden, fange noen av de, forhøre dem og finne ut hvor fiendens hær og enheter var, samtidig skulle de stoppe fienden fra å gjøre det samme mot dem, De var med andre ord hærens øyne og øre, samt første forsvar. Uten lett kavaleri eller dragooner ville du være blind. Det var også viktig at de du hadde var av god kvalitet, utover i krigen, når de beste kavaleri offiserne til Napoleon ble drept eller forfremet, pluss mangel på gode hester gjorde at fra slutten av 1812 og utover resten av perioden, ville Napoleon miste noe av sine fordeler, tidligere i perioden var hans kavaleri best på slike ting som speiding, noe som ga han mulughet til å utmanøvrere fiendens hærer.

MEN både lett kavaleri og dragoons skulle også slåss på slagmarken, storme mot fiendens tropper.

Den siste hovedtypen var tungt kavaleri, disse red på enorme hester, 800kg tunge beist, ofte var soldatene store kraftige karer også. Nesten alt tungt kavaleri hadde hjelm, noen hadde også bryst og kanskje rygg rusting. en såkalt Cuirassier. Rustingen stoppet ikke kuler, men var god på å stoppe sverd, derimot pga. rustingen mente noen at de ikke fikk fektet bra nok. De brukte også rette sverd.

Deres oppgave var ene og alene å storme over slagmarken de dro ikke ut på tokt osv. Og ble ofte holdt i hær reserven.

Under gruppene av hoved gruppene var

Lett kavaleri: Chasseurs a chaval, Hussars, lette dragooner, lancers, Chevau-Leger

Dragoons: dragoons og Chevau-leger

Tungt Kavaleri: Carabiners, Cuirassiers, tunge dragoons, greandiers a chaval.

Chevau-leger havner både på lett og dragoon siden, da det var et litt generisk navn i noen land var de i samme klasse som dragooner, andre som lett kavaleri,

Storbritannia var litt kjedelige på det med kavaleri, så de hadde lette dragooner som lettkavaleri og tunge dragooner(kalte de bare dragooner) som tungt kavaleri. De fikk senere også hussars.

Chasseur a chaval betyr rett og slett, jeger på hesteryggen, hussars og chasseurs kjempet om hvem som var de bese og modigste av lett kavaleri, hussars hadde mye mye mer fancy uniform og deres liv besto av å drikke, pule, og slåss, om de ikke hadde noen fiender å slå med duelerte de med hverandre. det ble sagt at en hussar som ble over 30 ikke var en ekte hussar, mannen som sa det døde i en alder av 32...

Hussarene fant opp det med å kutta av korken på champagne med sabel. Så de så på seg selv som ultimate krigere. MEN for eksempel Frankrike hadde bare 11 hussar regimenter, mens de hadde 32 chassuer regimenter.

Så hva er et regiment? Et regiment var da "moder enheten" til skvadronene, mens en skvadron var basis enheten, til hørte hver skvadron et regiment, størrelsen varierte igjen fra land til land, Russland hadde enorme regimenter for deres lette kavaleri, deres hussar regimenter var ca. 1700 soldater stor. men dette var vanskelige størresler å kontrolere så de ble ofte da delt opp i grupper på 1-4 skvadroner.

Hvordan disse ble brukt varierte også fra land til land. for eksempel Prøysen etter 1813 hadde alltid en skvadron med kavaleri sammen med infanteri formasjonene sine, samt egne reserver med bare kavaleri.

England som ofte ikke brukte så mye kavaleri hadde ofte mye av kavaleriet sitt sammen, Wellington som var hoven generalen for store deler av krigen for Storbritannia, var sett på som en infanteri general, så han lot dette med kavaleri bli styrt av en annen. Og fordi dem ikke hadde så mye kavaleri samlet de ofte skvadronene sine i fulle regimenter, men i motsetting til da russisk lett kavaleri, besto disse regimente av 250-350 menn og hester.

Når det kom til tungt kavaleri var cuirassierne standaren, alle bortsett fra Storbritannia av de store nasjonene hadde cuirassier(og flere av de små hadde det også)

Fransk og Russisk cuirassier, hadde hjelm, og bryst/rygg plate. Franske cuirassiere hadde blankt polert stål på sin rusting, mens russerne hadde svart lakkert/malt stål. Østriske cuirassier hadde hjelm og bryst plate men ikke plate på ryggen. Og prøysisk cuirassier hadde bare hjelm men ikke noe plate på rygg og bryst. Frankrike likte å ha mye variert kavaleri, så mens de andre lendene var fornøyde med å ha cuirassiers som sitt tungt kavaleri, hadde rankrike også carabiners, tidlig i krigen hadde de mer eller mindre infanteri uniform med store bjørneskinnsluer. etter 1811 ble de utstyrt som franske cuirassiers, men med hvit uniform i stede for blå og hjelmen og rustingen var messing farget i stede for stål farget.

De så på seg selv om mer elite enn cuirassierne da cuirassiers hadde 14 regimenter, mens carabiners bare var i 2.

Men Napoleon hadde også garden sin, og der hadde han blant annet Empress dragoons, som var tunge dragooner, og han hadde greanadiers a chaval, aller greandierere på hesteryggen.

Russere hadde også en garde men de hadde bare cuirassiers der også kjent som guard cuirassiers og så ca. ut som vanlige med litt forskjell.

Hvert regiment hadde også vanligvis ofte en farge som viste at de tilhørte det regimenter, på de fleste typer kavaleri ville forskjellen være fargen på kraven og mansjettene. For eksempel ville første regiment av chasseurs a chaval ha rød krave og mansjetter, mens for eksempel 13. regimentet ville ha gule.

Derimot når det kom til hussarer hadde vært regiment store forskjeller. hussarer var ekstremt fargerike, for eksempel ville 7. regimenter ha røde bukser og mørkegrønne jakker, mens 6. hussars ville ha mørke blå bukser og røde jakker. Så hussar regimenter så alle unike ut.

[Gjest Gunfreak]

Sitter hundevakt så da kjeder jeg meg litt. så nytt kapitel.

Dette kan bli noe komplisert.

Som kavaleri skvadroner var infanteri bataljoner gruppet i regimenter.

Et regiment besto av 2 eller flere bataljoner. Og det var hær stolthet osv. kom inn, Ble enhets medaljer delt ut ble det til regimentet og ikke bataljonen, for eksempel en av de mest dekkorete enhetene i fransk tjeneste var 13e legere, altså 13. lett infanteri, hadde 5 "Battle honors" Det var også dette regimentert som til slutt etter en hel dag med kamp, tok gården la haye Sainte under slaget ved Waterloo, sett på som en av de beste regimentene ble ofte brukt til de vanskligste oppgavene.

Igjen varierte antall fra periode og land. for eksempel tidlig i krigen hadde franske regimenter 2 bataljoner i felt og en "depot" bataljon som ble brukt til å sende forsterkinger til de 2 som var i felt og da ville miste soldater og offiserer. Senere som under invasjonen av russland i 1812 var det hele 5 bataljoner i felt, men kvaliteten på de nye var dårligere, da de 2 første hadde de beste offiserene og soldatene, mens de 3 siste besto av nye uprøvde og noen ganger utrente soldater.

Storbritannia derimot hadde 99% av tiden bare en bataljon i felt og en hjemme på øya si som drev med rekrutering og trening og som da sendte forsterkinger til "hoved bataljonen" Det var visse få unntak, blant annet 95th rifles hadde på det meste 3 bataljoner i felt. Og i motsetting til franske regimenter, var 95th rifles sett på som elite soldater uansett om de var fra første, andre eller tredje bataljon.

Russere hadde altid 2 bataljoner i felt og 1 hjemme.

Så nå mer tilbake til taktikker, som nevnt fantes det flere typer kavaler og slik var det i infanteri også jeg nenvte voltiguers som var lett infanteri, men bare et kompani stort pr. bataljon, men alle land hadde også egne lette infanteri bataljoner. noen hadde flere typer.

Som nevnt hadde du 13th legere eller 13. lett infanteri, det var altså et regiment som var spesiall lett regiment, det var vel sånn ca. 60 av dem tror jeg i fransk tjeneste(mot over 200 vanlig linje infanteri)

Den største forskjellen utad var at mens vanlig linje infanteri hadde hvite bukser og blå jakke, hadde lett infanteri hel blå uniformer.

I andre land var lett infanteri kjent som jegere, eller jager regimenter, enkelt og greit kommer fra jegere.

I Prøysen og russland hadde jegere mørke grønne uniformer og svart lær reimer osv. de var da trent til å gå 2 og 2 og kjempe i det som het "open order" men de kunne også kjempe som vanlig infanteri, og ofte var jeger mer et tegn på at de var gode enheter enn at de var spesial trent til lett infanteri taktikk, de russiske jegerne var gode soldater, men i beste fall middelmådig lett infanteri, så bortsett fra noen ganger kjempet de mest som vanlig infanteri. det var et par jeger regimenter som 1 jagers osv. som var gode som lett infanteri fordi dem hadde kjempet i skogene i finland mod Sverige i 1809, og gitt dem erfaring rett og slett.

Jagers i Østrike hadde mørke grå uniformer, østrike hadde også en annen type lett infanteri som het grenzers. dette var grense vakter på en måte, brukt til å passe på de "villere stedene" i ungaren som var en del av østrike, de var vant med små kamper i fjell og skog mot ottoman riket.

Østriske og prøysisk jagers brukte rifler og ikke musketter, russiske jagers brukte rifler tidlig i krigen men byttet tilbake til musketter senere, og franske legere brukte alltid musketter.

Så kommer vi til Storbritannia de hadde lært lett infanteri taktikker og effektiviteten til rifler under den amerikanske revolusjon. Dette gikk i glemme boka frem til noen hentet lærdommen tilbake på starten av Napoleons krigene.

Ikke noe annet land like lett infanteri og rifler mer enn Storbritannia. Nesten alle av de beste regimente deres var lett infanteri, du hadde de nevnte 95th rifles, du hadde 60th rifles, du hadde 51st 52nd og 43rd og 71st light inffantry som de mest kjente, 52nd var instrumentale til å sende vekk middel garden til Napoleon under slaget ved Waterloo.

Men den britiske hæren hadde også portugisiske allierte i hæren sin, og de hadde også lett infanteri kalt Caçadores, Mens Napoleon ikke like rifler i det hele tatt(han mente de skøyt for sakte) elsket Brittene dem, 3 bataljoner med 95th rifles ca. 3000 mann hadde alle rifler, samt 60th rifles som var 1000 mann til, og Cacadores hadde rifler det var ende flere tusen mann. samt lett kompaniene i de tyske KGL enhetne hadde rifler også. Når du tenker deg at den anglo allierte hæren i Spania skjeldent ble mer enn 50 000, betyr det at 10-25% av hæren hadde rifler, (varierte fra tid til tid)

Rifle soldater kjempet som vanlig lett infanteri, fordelen var at de da hadde rifler. Mens en godt laget muskett med en god skytter bak kunne plukke ned en mann på 150 meter. Kunne en rifle mann plukke ned en mann fra 750 meter(om han var en eksepsjonell skytter) Vanlig var nok nærmere 200-250 meter kanskje 300. Men er man på 200 meter elle 250 meters hold er man nesten usårbar mot fienden hvis de bare har musketter. Ulempen var at å lade en rifle tok lang tid, En god soldat kunne lade og skyte 3-4 skudd i minuttet med en muskett, en rifle var 1 skudd i minuttet mer vanlig, kanskje 2.

Dette løste brittene med å ha forskjellige størresler på ammunisjonen sin. De hadde sikkelige kuler som ble pakket inn i lær og hammret ned i løpet dette gjorde at kulen fanget riflene i løpet og du fikk et rifle skudd. men de hadde også mindre kuler, som ikke fanget riflene og de var lettere å lade, Så når soldatene var ute å plukket ned offiserer fra 250 meters hold, brukte de ekte kuler som gjorde at rifla fungerte som en rifle, men når fienden var nærme og volum av ild var viktigere enn pressisjon, brukte de dem mindre kulene og kunne da skyte like fort som musketter.

Som jegers brukte "rifles" mørke grønne uniformer.

Wellington brukte så mye lett infanteri at franskmenne ikke altid var sikre på om soldaten foran dem bare var "screen of light infantry" eller om det faktisk var hovden linjen med vanlig infanteri.

Ved slaget ved Waterloo hadde Wellington en hær på ca. 68 000 mann, av dem var det ca. 50 000 infanteri, 25-30 000 av dem britiske, resten var tyske eller det som het "Dutch-belgians" Av de 50 000 var det 10-13 000 som hadde rifler, dette var altså frem til da, historien største samling av riflearmerte soldater.

[Sapientia]

Finnes det noen illustrasjoner eller lignende til noe av dette?
Har litt vanskelig for å se alt for meg fordi om du skriver bra

[Gjest Gunfreak]

Her ser du forskjellen på div Franske hussars

Her ser du Bravarian, Polsk, Fransk cuirassier, Fransk carabiner og russisk cuirassier

Her er Franske Chasseur A Cheval

Britisk dragoon guard(tung dragoon)

95th Rifles

42nd Highlander (the black watch)

Fransk Line infanteri fra 1805

Fransk lett infanteri fra 1805

Fransk linje infanteri fra 1807-1814

Russiske musketerer(linje infanteri)

Endret 19. oktober 2013 av Gunfreak

[Sapientia]

takk for illustrasjoner Gunfreak

nå får jeg lese teksten en gang til å plassere folka på rett plass mens jeg leser.

Ser unektelig litt upraktisk ut med såpass mye hvitt på uniformen, men de var jo litt stilige.

[Gjest Gunfreak]

Den største formasjonen vi skal snakke om er Brigade, vanligvis besto en brigade av 2 eller flere regimenter. Et unntak var under invasjonen av russland, når noen franske regimenter ble opp til 5 bataljoner, og i slikt tilfelle besto en brigade av da det ene regimentet på 5 bataljoner.

En brigade var ledet av en Brigader general (også kjent som en stjernes general. og bare kalt Brigader.

En brigade besto av alt fra 3500 til over 6000 soldater, igjen er det et unntak Prøysiske brigader etter 1812 kunne ha opp til 9000 soldater.(men de brukte et annet system ingen andre land brukte.

Når du når brigade størresle har du en skikkelig kamp enhet, du har nå såpass mange menn at du har en god del taktiske muligheter, størrelsen gjorde at du ikke bare kunne skyve brigaden til siden, selv om du hadde mange flere menn, ville brigaden fremdeles kunne holde stand ihvertfall en stund. om brigaden feks, forsvarte en landsby eller forsvars verk kunne de holde stand mot mye større styrker.

også fordi du ofte hadde 4-9 bataljoner hadde du litt frihet for hvordan plasserte hver bataljon, du kunne ha klassik 2 i angrep eller forsvar, og 2 i reserve, eller si 4 i front linjen og 1 i reserve(en god general hadde alltid minst en bataljon i reserve)

[Sapientia]

Takk for god underholdning i rolige tider på jobb :-)

Hvor mye jeg husker etter å ha lest dette en gang er derimot en annen sak...

[Gjest Gunfreak]

Glemte egentlig å skrive om kavaleri taktikker.

Mens mennesker har ganske god utholdenhet, er kavaleri ofte en bruk en gang sak.

Når du først setter kavaleri i galopp har du bare et godt angrep så er hestene utslitte eller "blown"

Så når du angrep måtte du alltid ha reserver.

Si en kavaleri enhet angrep en annen kavaleri enhet, og angriperen tapte kampen, de må nå trekke seg tilbake, problemet er nå hvordan komme seg unna, de som ble angrept og vant vil kanskje følge etter deg noe som ikke er bra, i værste fall er hestene dine utslitt noe som gjør at de vil bli overkjørt av de andre.

Så derfor måtte de alltid ha reserve. Så reservene kunne komme inn og "dekke rettretten" ofte var det bare nok for reserven og vise litt motstand og vinneren ville trekke seg tilbake eller stå på stedet vil, glade over å vite de vant. De vil mest sannsyling ikke presse reserven, da vinneren er nesten like slitene som taperen.

Størrelsen på reserven kom an på størrelsen på "enheten" hadde du bare en skvadron, ville 1 eller 2 kompanier være reserve, hadde du et helt regiment, ville 1 eller flere skvadroner være reserve.

Hadde du en full kavaleri brigade, kunne reserven være fra 3-5 svadroner(kanskje et regiment eller halvt regiment) eller opp til flere regimenter.

Hvis to fulle kavaleri brigader møttes mot hverandre, kunne kampen vare en stund, pga. store reserver, var det derfor ikke alltid gitt at taperen var taperen da de kunne mate inn kanskje 50% av styrket sin(om de hadde så mange tropper i reserver) og de kunne da vinne "runde 2" om du vil.

[Gjest Gunfreak]

Den siste av de 2 grenene i en hær fra denne perioden var artilleri, det var to typer artilleri, felt artilleri og beleirings artileri(samt marine artilleri)

De to siste skal jeg bare gå kort over.

Beleirings artilleri var brukt til å vel beleire typisk 24-48 pundere, deres oppgave var å lage hull i murer, så man kunne storme et fort eller by. Ganske skjeldent brukt, da man ikke beleiret så mye under denne tiden, var noen få unntak, De gangene man beleiret en by bare satt hæren fra seg så så mange soldater til å passe på, byer kunne ofte ha mange titusen soldater, men de som beleiret den kunne ofte bare ha noen få tusen, med andre ord de inne i byen var fanget. og ofte kunne de som beleiret byen, være av dårlig kvalitet, andre rangs soldater eller utrente soldater, de var ikke så brukbare til annet, da på slagmarken ville de ikke gjøre så mye ut av seg og kunne være en fare for samholdet i en hær. Så da var det greit å bare bruke disse dårlige soldatene til å holde fiendens soldater(som kunne være veldig bra) innestengt.

Et unntak var i spania, Wellington hadde aldri stor nok hær til å kunne løse ut noen soldater til å passe på byer mens han gikk videre. Den britiske hæren selv med portugisiske allierte var nesten aldri over 50 000 og han trengte alle, så hver gang han kom til en by holdt av franskrike, måtte han beleire den. og ta byen med makt, før han gikk videre.

Marine artilleri var artilleri på skip, så skip(båter) hadde 6 pundere, litt større hadde 8-12 pundere, Større igjen hadde 24 pundere, mens de største skipene hadde 32, 48 og 64 pundere(64 pundere var et egen type "kanon" som het carronets)

Bare for å sette ting i perspektiv, du hadde flere typer skip de minste het sloops og brigs, de hadde 16-20 6-9 punder kanoner, disse var små skip med sånn 70-150 mann ombord. brukt for det meste til å jakte på mindre kjøpmannskip. De ble ledet av en Commander(med tittelen master and commander) han hadde en løytnant under seg, samt div andre mindre ranger.

Når du ble kaptein(kjent som post captian i den britiske marine) fikk du commando for et fullt skip, de minste var fregatter, de hadde var 250-400 mann ombord, og fra 24-48 kanoner, og kanonene var fra 9 pundere og opp til 24 pundere. Å være mannskap på en fregatt var ønsket av både offiserer og mannskap da deres oppgave var å fange skip, fiendtlige skip eller fiendtlige kjøpmannskip, hvert skip de fanget, ble sent til bake til en vennlig havn, og solgt, en del av verdien av av skipet(og den last) gikk til mannskapet, og offiserene, kapteinen tok 50% av verdien og de neste 50% ble fordelt på de andre offiserene og mannskapet. Det var mang en britisk kaptein som ble veldig rik på å være en god fregatt kaptein.

En fregatt hadde også nok proviant til å holde ut 6 måneder på havet, noe som gjorde at de kunne dra jorda rundt om de ville, vanligvis var de ikke så lenge på havet, men de kunne, noe som gjorde fregatter til da tidens atom ubåter.

Den neste klassen med skip var "ship of the line" Dette var skipene som ble brukt til de store slagene, som avgjorde fremtiden, feks etter slaget ved trafalger i 1805, ville storbritannia være verdens eneste supermakt på havet over 100 år frem i tid frem til WW1, og selv da var de ganske overlegene Tyskerne på de fleste punkter.

Det var 3 klasser ship of the line, 3rd rate, 2nd rate og 1st rate.

3rd rate var standar skipet, ikke så mye prestisje, men med 74 kanoner av 32 pundere, var den slag kraftig, og den med mest "bang for the buck" 74 gun, ble standarden, som utgjorde hoveddelen av ships of the line i alle europeiske mariner. 2nd rate var det få av, den var mye dyrere enn 3rd rate, men ikke så mye kraftigere, så var ikke vært prisen for å si det slik, så hadde du 1st rate, dette var prestisje skipene, alle de europeiske marinene brifet med disse en 1st rate hadde 100+ kanoner, 100 og 110 var det vanligste antallet. Skipet hadde 3 dekk med kanoner. og ca. 900 mann ombord.

For å sette ting i perspektiv Nelsons skip ved trafalger HMS Victory hadde 101 kanoner, hele den anglo allierte hæren ved waterloo hadd ca. 150 kanoner. og Victory var bare et av ca. 30 britiske skip ved trafalger. Så det var godt over 2000 kanoner bare på britisk side ved dette slaget.

Men jeg har nevnt pundere her, dette var slik de målte kalibere på den tiden, så en 8 punder skøyt en solid jernkule som veide 8 pund, eller litt under 4kg. en 6 punder skøyt da en som veide litt under 3 kilo. en 12 punder et kule på litt under 6 kilo.

Felt artilleri var altså det som ble brukt under land slag, størrelsen varierte fra periode og land, men den minste som ble brukt var 3 pundere(brukt av østrike(og frankrike når de sjal en del østriske)

Det var vel også noen 4 pundere i fransk tjeneste til heste artilleriet dem.

6 pundere ble brukt av Russland, frankrike, Prøysen og Storbritannia.

8 pundere ble brukt av frankrike(senere fjernet)

9 pundere ble brukt av storbritannia, her blir ting litt komplisert, da britiske pund er mindre en kontinentale, så en britisk 6 punder er egentlig 5 punder etter fransk vekt, og en britisk 9 punder er ca. like stor som en fransk 8 punder.

12 pundere, dette var de store sakene, Østrike og Prøysen hadde noen få av dem, mens frankrike og russland hadde en hel drøss

Dette var vanlige kanoner eller "guns"

Du hadde også howitsers (eller haubitser på godt norsk)

Mens kanoner skøyt i en mer eller mindre rett linje, skøyt en howitser i en parabol eller de lobbet granater. Mens kanoner skøyt en sold kule skøyt howistser en hul granat fylt med krutt. når man fyrte av granaten ble en lute antent, som detonerte granaten når lunta brente ned. Da eksploderte den og drepte folk om granaten var i nærheten av noen.

Artilleri var brukt på 2 måter, du hadde noe som het bataljon gun, hver infanteri bataljon hadde en kanon. ikke alle land brukte dette.

Men vanligvis var artilleri plassert i batterier.

Et batteri hadde da en gruppe kanoner og howitsers.

Et britisk batteri hadde 4 kanoner og 2 howisters.

Et Frank batteri hadde 6 kanoner og 2 howitsers.

Men de gale russerne hadde 8 kanoner og 4 liconres(en ikke helt kanon ikke helt howistser sak)

2 eller flere batterier kunne gå sammen, Ved flere salg hadde du slikke grupperinger, ved Eylau hadde russerne to store batterier på over 40 kanoner. Ved leipzig så slagmarken over et dusin slike store batterier på 40-60 kanoner rundt om de 3 dagene de kjempet der.

Napoleon likte også å lage Grand batteries. dette var et midlertidig batteri med opp til 180 kanoner, på en lang linje.

[Gjest Gunfreak]

Nå går vi litt inn på kvaliteten til de forskjellige lette infanteriene.

Russland:

Russisk lettinfanteri var jegere, om sommeren gikk de kledd som vanlig infanteri, bortsett fra svarte lærstroper i stede for hvite,pluss små detaljer på kraven og marsjettene.

Tidlig i perioden var de elendige, utklassert av de franske, ting ble litt bedre i 1812 og utover, noen enheter hadde fått lært seg grundig lett infanteri taktikker når de kjempet mot sverige i findland i 1808-1809. Men fremdeles de var langt fra de beste, hjalp heller ikke at russland hadde de dårligste muskettene i europa.

Frankrike:

I 1805-1809 perioden var fransk lett infanteri det beste i europa, de hadde ikke rifler, men var fremdeles ektremt godt trent, dette var fordi i 1802-1804 perioden trente de konstant og ble ekstremt gode. Etterhvert som de gode ble drept eller skadet sank kvaliteten, etter 1812 var lett infanteri bataljoner mest lett infanteri bare i navn og uniformer. Men fremdles voltigeurene kunne jobben sin enda.

Prøysen: hadde jegere, i 1806 var de gode, men dårlig ledet og ble aldri brukt til deres fulle. Hjelper ikke være gode når resten av hæren rømmer for den minste ting.

Etter 1813, besto jegere av høyere middelklasse ofte velutdannede "gentlemen" lærer, bokhandlere osv. De betalte for utstyret sitt selv, de var godt ledet og godt motivert, men hadde ikke den harde treninga som de tidligere jegerne hadde, da de tross alt var sivile med litt trening ikke proffe soldater.

Østrike: hadde jegere og grenzers, Grenzers var grensevakter som passer på østrikes mindre siviliserte provinser gjerne de som grenset til Ottoman riket. De mista noe av effekten sin senere da de ble mer trente mindre "ville" og da mista de mye av effekten sin.

jegerne var ok, og var ofte plassert i formasjoner foran i hæren, ofte sammen med kavaleri. de var ok men ikke noe spes.

Storbritannia: De elsket lett infanteri, både vanlig lett og rifle soldatene sine, de hadde enorme mengder av dem.

De lagde til og med en light division, en divisjon av bare lett infanteri, dette ble elite formasjonen i spania for brittene, De fikk ofte de vanskeligste oppgavene. Ofte var det så mye lett infanteri foran den britiske hæren at franskmenne ikke var sikkre på om de så lett infanteri i skrimsih order, eller formet vanlig infanteri.