Aldri hatt kjæreste - føler jeg går glipp av så mye?

[AnonymBruker]

Jeg er dame på 32, og har aldri hatt noen kjæreste. Har tenkt ganske mye på det i det siste, og føler at jeg går glipp av så mye ...

Hva er det jeg egentlig går glipp av bortsett fra forelskelse, nærhet, kos, sex, kjærlighet, dele sorger og gleder, flytte sammen, krangle, møte familie og venner, bli invitert som par til fester og sammenkomster, reise på turer og ferier sammen, forlove seg, planlegge bryllup, gifte seg, bli gravid, bli opptatt med barn, irritere seg på partner som aldri er hjemme, slite med nattesøvnen, få et barn til, komme i tidklemme, gå i parterapi, osv osv, og sånn går no dagan....

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

Du slipper å bli utsatt for utroskap og løgner, og du slipper at mannen din smitter deg med kjønnssykdommer. Så alt i alt går du ikke glipp av så mye.

Anonymous poster hash: 8dced...eef

[AnonymBruker]

Jeg er dame på 32, og har aldri hatt noen kjæreste. Har tenkt ganske mye på det i det siste, og føler at jeg går glipp av så mye ...

Hva er det jeg egentlig går glipp av bortsett fra forelskelse, nærhet, kos, sex, kjærlighet, dele sorger og gleder, flytte sammen, krangle, møte familie og venner, bli invitert som par til fester og sammenkomster, reise på turer og ferier sammen, forlove seg, planlegge bryllup, gifte seg, bli gravid, bli opptatt med barn, irritere seg på partner som aldri er hjemme, slite med nattesøvnen, få et barn til, komme i tidklemme, gå i parterapi, osv osv, og sånn går no dagan....

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

Det burde være lett for deg som er dame å få deg type. Det er mye vanskeligere for gutter/menn å få seg dame. Du er sikkert bare veldig kresen ellers så trenger du å slanke deg, tjukke damer er ikke så populært.

Men ja det er deilig å ha en fast å knulle med der går man glipp av noe, også slipper man å bruke så mye penger på å bo når man er par. Ellers så er det ikke så mye jeg misunner de som er par.

Anonymous poster hash: 454f4...e2e

[AnonymBruker]

Du slipper å bli utsatt for utroskap og løgner, og du slipper at mannen din smitter deg med kjønnssykdommer. Så alt i alt går du ikke glipp av så mye.

Anonymous poster hash: 8dced...eef

Så da er det ikke noen vits i for meg å involvere meg med en mann? Da kan jeg heller gjøre alt det jeg har lyst til å bruke all verdens tid på meg selv?

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

Så da er det ikke noen vits i for meg å involvere meg med en mann? Da kan jeg heller gjøre alt det jeg har lyst til å bruke all verdens tid på meg selv?

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

Altså, vil du ha barn og sånt da? Isåfall må du tåle at mannen er utro. Men du kan jo også dra til Afrika og ordne deg der.. Jeg skal hvertfall aldri involvere meg med en mann igjen, har hatt flere kjærester men nesten alle var utro svin. Tro meg, du har det bedre alene!

Anonymous poster hash: 8dced...eef

[AnonymBruker]

Det burde være lett for deg som er dame å få deg type. Det er mye vanskeligere for gutter/menn å få seg dame. Du er sikkert bare veldig kresen ellers så trenger du å slanke deg, tjukke damer er ikke så populært.

Men ja det er deilig å ha en fast å knulle med der går man glipp av noe, også slipper man å bruke så mye penger på å bo når man er par. Ellers så er det ikke så mye jeg misunner de som er par.

Anonymous poster hash: 454f4...e2e

Hvorfor tror alle at man automatisk, når man passerer 30, er tykk eller kresen?

Jeg er ingen av delene ...

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[Klatt]

Hvorfor tror alle at man automatisk, når man passerer 30, er tykk eller kresen?

Jeg er ingen av delene ...

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

hvorfor tror du selv at du aldri har hatt kjæreste?

[Teethgrinding]

Hva er det jeg egentlig går glipp av bortsett fra forelskelse, nærhet, kos, sex, kjærlighet, dele sorger og gleder, flytte sammen, krangle, møte familie og venner, bli invitert som par til fester og sammenkomster, reise på turer og ferier sammen, forlove seg, planlegge bryllup, gifte seg, bli gravid, bli opptatt med barn, (...)

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

Ja! Også så mye, mye mer!

Det absolutt beste er å ikke føle seg så himla ensom lengre. Man har alltid partneren sin ved siden av seg. En som kjenner deg og vil ditt beste, alltid. Som virkelig ser deg for den du er og aksepterer deg. Et annet menneske som smeltes inn i ditt indre. Den gode følelsen av å skape noe stort og episk sammen- som en fantastisk kjærlighetshistorie, eller et barn- Et helt nytt menneske. Når man bare må le over hvor lykkelig man er,- ikke på grunn av partneren, men fordi det skapes sammen. Finnes det noe vakrere enn ubetinget kjærlighet? Når det er så ekte som ekte kan bli? Det skaper mening med å i det hele tatt være her på planeten; I det hele tatt; eksistere. Hvorfor ellers skal man leve om det ikke er for å leve for noen? Den beste følelsen som finnes er å gå ved siden av det kjæreste man har i hele verden og vite i hjertet at man aldri vil være et annet sted enn akkurat dér. Så er fallhøyden tilsvarende stor, og den potensielle sorgen eksponensielt graverende dersom det går ad undas. Men hva er det vel å leve om man ikke aksepterer den risikoen?

Jeg føler med deg som ikke har hatt kjæreste. Jeg syns du bør sette alle kluter til for å forandre dette. Kjærlighet er min religion, det er hellig for meg og en ytterst målsetning i livet. Jeg har dyp medfølelse for de som lever kjærlighetsløse liv. Enten det er mellom mann og mann, kvinne og kvinne, kvinne og katt.

[AnonymBruker]

hvorfor tror du selv at du aldri har hatt kjæreste?

Kanskje menn rundt henne er for kresne?

Anonymous poster hash: a05e7...6f2

[Teethgrinding]

Du slipper å bli utsatt for utroskap og løgner, og du slipper at mannen din smitter deg med kjønnssykdommer. Så alt i alt går du ikke glipp av så mye.

Anonymous poster hash: 8dced...eef

Oooh, bittert! :D

[AnonymBruker]

Oooh, bittert! :D

Men det er jo sant..

Anonymous poster hash: 8dced...eef

[Teethgrinding]

Men det er jo sant..

Anonymous poster hash: 8dced...eef

Hahahahaha.. Jaja. Om det så er en brøkdel sannhet i slike utsagn er det jo en risiko man må ta for å elske. De fleste kjønnsykdommer er jo til å leve med i etterkant. Skal man treffes i hazmat drakt og håndhilse med gummihansker, da? Å elske noen er jo å tørre å blottstille sitt indre. Alle former for avvisning er jo tøft uansett hvem man er. Den smerten er jo universell.

Suck it up, friend. Man kommer seg videre. Hjertet mister aldri evnen til å dunke før man er dau.

[AnonymBruker]

Altså, vil du ha barn og sånt da? Isåfall må du tåle at mannen er utro. Men du kan jo også dra til Afrika og ordne deg der.. Jeg skal hvertfall aldri involvere meg med en mann igjen, har hatt flere kjærester men nesten alle var utro svin. Tro meg, du har det bedre alene!

Anonymous poster hash: 8dced...eef

Tenker ikke så mye på barn. Hadde jeg vært i et fast forhold over flere år hadde jeg nok begynt å tenke på barn, men siden jeg alltid har vært singel har jeg ikke hatt noen grunn til å tenke på barn,

Tenker heller på dette med å i det hele tatt møte en kjæreste... og om jeg hadde fått meg en kjæreste nå hadde det vært viktig for meg å få lov til å bli vandt til å tilbringe tid med noen. Og det er mye jeg ønsker å oppleve med en kjæreste, som "alle" andre har brukt mange år på ... så barn er ikke på førsteplass for å si det sånn...

Om jeg aldri får barn kommer jeg til å adoptere, for det mener jeg er den rette tingen å gjøre, og det skader ikke å adoptere selv om man har egne barn. Kjenner flere som har gjort det når barna er i tenårene og klarer seg selv, eller er flyttet ut av redet - de adopterte når de var mellom 40-50 år.

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

hvorfor tror du selv at du aldri har hatt kjæreste?

Er vel ikke kul nok eller pen nok, tenker jeg? Eller så er jeg ikke sprudlende nok og byr meg frem...

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

Er du jomfru også TS, eller er det bare at du aldri har vært i et skikkelig forhold? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor!

Anonymous poster hash: d5ca5...b4e

[AnonymBruker]

Ja! Også så mye, mye mer!

Det absolutt beste er å ikke føle seg så himla ensom lengre. Man har alltid partneren sin ved siden av seg. En som kjenner deg og vil ditt beste, alltid. Som virkelig ser deg for den du er og aksepterer deg. Et annet menneske som smeltes inn i ditt indre. Den gode følelsen av å skape noe stort og episk sammen- som en fantastisk kjærlighetshistorie, eller et barn- Et helt nytt menneske. Når man bare må le over hvor lykkelig man er,- ikke på grunn av partneren, men fordi det skapes sammen. Finnes det noe vakrere enn ubetinget kjærlighet? Når det er så ekte som ekte kan bli? Det skaper mening med å i det hele tatt være her på planeten; I det hele tatt; eksistere. Hvorfor ellers skal man leve om det ikke er for å leve for noen? Den beste følelsen som finnes er å gå ved siden av det kjæreste man har i hele verden og vite i hjertet at man aldri vil være et annet sted enn akkurat dér. Så er fallhøyden tilsvarende stor, og den potensielle sorgen eksponensielt graverende dersom det går ad undas. Men hva er det vel å leve om man ikke aksepterer den risikoen?

Jeg føler med deg som ikke har hatt kjæreste. Jeg syns du bør sette alle kluter til for å forandre dette. Kjærlighet er min religion, det er hellig for meg og en ytterst målsetning i livet. Jeg har dyp medfølelse for de som lever kjærlighetsløse liv. Enten det er mellom mann og mann, kvinne og kvinne, kvinne og katt.

Hver gang, og det har vært veldig sjelden, når jeg har pratet med en gutt/mann, så blir mange rundt meg veldig sure og sjalue ... Dette reagerer jeg sånn på at jeg ikke tør å prate med gutter/menn.

Skriver gutter, fordi jeg opplevde dette da jeg var i 20-årene, og menn da jeg etterhvert følte for å kallle de det da jeg ble eldre..

En gang pratet jeg med en gutt på en fest, og noen av vennene mine ble helt stressa av det, selv om de hadde kjæreste selv. Det var ingenting galt med han eller at de ville advare meg mot han - nei, det var bare at de ikke likte at jeg skulle finne meg noen selv om de allerede hadde kjæreste...

Kvinner er rare ... selv om de har alt, så unner de ikke andre noe ...

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

Kanskje menn rundt henne er for kresne?

Anonymous poster hash: a05e7...6f2

Ja, det kan jo tenkes at jeg bare har møtt på veldig kresne menn som ikke ser meg ... Grunnen til at jeg er singel er jo at jeg rett og slett ikke har møtt noen som har fått opp øynene for meg enda.

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[frøkenkoz]

Synes dette høres veldig rart ut jeg

[AnonymBruker]

Er du jomfru også TS, eller er det bare at du aldri har vært i et skikkelig forhold? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor!

Anonymous poster hash: d5ca5...b4e

Jeg har aldri vært i et skikkelig forhold. Aldri har jeg gått på kino med noen eller spist middag med noen. Aldri har jeg fått fine tekstmeldinger fra noen som liker meg eller blitt ringt av noen som ønsker å møte meg.

Men en gang opplevde jeg å bli veldig forelska i en fyr, og han utnyttet seg av dette. Han må vel ha likt meg litt siden han gadd å bruke tid på meg, men jeg var nok bare en trøst for han til han møtte noen han virkelig ville satse på.

Det var et slikt useriøst forhold kan man vel si? Jeg var 22 år, og vi møttes bare i helger på fest, og ellers var han opptatt med jobb. Han var 26 år.

Det eneste vi gjorde var å sove sammen natt til søndag innimellom når han ønsket det, og vi hadde jo sex så jeg er jo ikke jomfru, men jeg var jo veldig uerfaren og det var bare han som fikk noe ut av det.

Da han plutselig møtte en kjæreste, var jeg plutselig ute av bildet, og jeg ble jo veldig knust ... min første kjærlighetssorg.

Jeg var ikke jomfru da jeg møtte han. Jeg rotet meg borti en fyr for en natt, og slik mistet jeg jomfrudommen, da jeg var 19 år. Det var ikke slik det skulle skje, men jeg ante ikke intensjonen hans. Jeg trodde vi bare skulle sove, så jeg ble tatt veldig på senga. Jeg hadde ikke forventet at han skulle være så pågående, og jeg hadde ikke trodd at han ønsket å ha sex med meg ..

Jeg så han aldri igjen, og jeg tror at dette var det værste jeg noen gang hadde opplevd. Det grusomme følelsen av å bli utnyttet og i tillegg miste jomfrusdommen på en sånn måte. Ble jo bare høvla over uten at jeg klarte å gjøre noe med det.

Da jeg ble 23 år rotet jeg meg borti en annen fyr, som kun var for en natt... Da visste jeg vel mer hva jeg gikk til, men etter den gangen tenkte jeg "aldri mer" så jeg holdt meg for meg selv...og det har jeg gjort siden.

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a

[AnonymBruker]

Synes dette høres veldig rart ut jeg

Jeg er vel bare veldig rar, og stygg, tenker jeg... Jeg har aldri vært godt likt av noen fordi jeg er så stille og beskjeden. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde og dårlig selvtillit, og jeg har alltid vært den som ingen gutter ville ha med å gjøre. Om jeg var den siste som ikke ble budt opp, kom alltid tvilsomme personer for å by meg opp...

Jeg har også fått høre at jeg ser polsk ut eller britisk ut, uten at jeg vet hva som mentes med det ... men på meg virket det negativt...

Anonymous poster hash: 0ac27...f5a