10-11 uker på vei, spotting i en uke og i dag mensen blødning... Men ingen smerter sånn sett.

[AnonymBruker]

Har spottet nå i en uke ca uten smerter. Men mistet ømheten i brystene, trettheten, murring i livmoren pga den vokser... Og idag begynte jeg altså å blø sånn mensen lignendene, det er også mørke klumper som kommer ut..

har ikke smerter..

Er så skuffa nå og skal på ul nå snart.. Vet jo hva som venter meg av svar...

Dette er da tydelige tegn, er det ikke? ...

Er redd for at jeg kommer til å være av dem som mister og mister og aldri klarer å få et barn.. Det er vondt å tenke på.

Anonymous poster hash: 67de4...994

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 9276f...d00

[lykkestor]

Du må vel nesten bare vente å se hva legen sier, men det hadde vel vært mulig å ringe legen i morgen for en kjapp sjekk? Noen blør igjennom hele svangerskapet akkurat som de skulle hatt mensen, andre blør i mindre mengder og de fleste blør ikke i det hele tatt. Men dette er helt forskjellig.. Jeg mistet også alt av graviditetssymptomer rundt den perioden, men de kom brått tilbake og verre enn de var til og begynne med så jeg hadde ikke tatt det som et negativt tegn heller. Samtidig som jeg skal være ærlig å si at det høres ikke så positivt ut at du blør, men dette må du jo da få sjekket ut av legen...

Håper alt går bra for deg! Ender det dårlig nå vil det forhåpentligvis gå bedre neste gang.. Klem

[AnonymBruker]

Ja dette var veldig skuffende Hadde så trua... Kjenner noe mensenmurring, ikke mye men litt...

Vedder en million på at det kommer sterkere og sterkere smerter nå fremover.. fader..

Dette var VONDT altså.. Har mista så håpet nå. Fryktelig langt nede kjenner jeg..

Anonymous poster hash: 67de4...994

[Biloba]

*klem* Det du vet, er at du er en som klarer å bli gravid. Symptomene kan tyde på at det har gått galt denne gangen, men blødninger ender ikke alltid med abort, noen ganger er det falsk alarm. Jeg kjenner mange som har mistet 1 gang, alle har fått friske barn. Det er oftest ikke noe i veien med moren når det går galt. Håper det står bra til der inne, men hvis det ikke gjør det er det lov å være lei seg. Frykten for å aldri lykkes er irrasjonell, men jeg forstår den likevel. Kjenner litt på det selv også, men jeg har ikke klart å unnfange enda, og er nervøs selv om jeg har lenge igjen av første prøveår.

[AnonymBruker]

Blødninger/spottinger som øker på og kommer koagulert ut er et veldig dårlig tegn, man kommer ikke bort fra det. Det er et langt dårligere tegn enn spotting eller enkeltblødninger som avtar - som også kan være normalt, eller tegn på SA uavhengig av smerte.

Dette vet du ikke før du tar en sjekk, men jeg personlig ville i dette tilfelle forberedt meg på en dårlig nyhet.

Om det blir dårligere nyheter så må du huske på at det sannsynligvis skyldtes at fosteret ikke var levedyktig, og bare forsøke finne en mager trøst i det. Samtidig har du også større sjanse for å bli gravid igjen nå som du har endel hCG fortsatt i kroppen - så om du orker gå rett på ny prøving så vet du det.

Selv om man vet at SA ikke er uvanlig, så er det jo veldig trist - og verre jo lengre man kommer. 10-11 uker er jo lenge synes jeg iallefall, håper øker jo for hver dag som går. Jeg hadde iallefall tatt det ganske tungt og synes det var vanskelig å håndtere.............

Stor klem til deg

Anonymous poster hash: fd502...f4f

[AnonymBruker]

Klem til deg! Jeg fikk spontanabort i uke 10, og det var fælt. Men de timene hvor jeg var engstelig og redd for at det var i ferd med å gå galt var aller verst. Klumper (som legen kaller koagler) er ikke bra, dessverre. Men som mange har sagt er det flere som opplever blødninger uten at det går galt. Jeg følte meg nesten trygg med 10 uker, og det var så vondt og skuffende at det ikke gikk. Krysser fingre for deg!

Legen sa også til meg at dette betyr at kroppen fungerer: Først, man kan bli gravid, og dernest, kroppen klarer å "rydde" opp selv når det har gått galt. Jeg tror kanskje at det er verre psykisk om man kommer intetanende til ultralyd og finner et dødt barn. Slik sett er spontanabort bedre selv om det er vondt.

Anonymous poster hash: 10797...08e

[Charlie28]

Klem til deg.

Dette høres dessverre ut som en påbegynnende SA. Jeg hadde en MA (abort som kroppen ikke klarte å rydde opp i selv, og måtte skrapes ut) i april i år. Symptomene mine begynte med småblødninger/brun utflod i uke 10-11. Da jeg ikke begynte å blø "restene" ut selv har jeg ikke erfart hvordan dette ser ut, men fikk beskjed på sykehuset at blødninger i graviditeten sjelden var et godt tegn. Hvis det var klumper i tillegg var det mest sannsynlig en SA.

Det er sant det mange sier at man kan blø litt gjennom hele graviditeten, og noen opplever blødninger tidlig i uke 4-6. Dette er OK, da det er en festeblødning. Begynner man først å blø i uke 9+, så pleier det å være et dårlig tegn (ref. sykehus).

Hadde jeg vært deg så hadde jeg bedt legen sende deg til UL. Bare for å se. Er det en SA kan det være kjekt å vite om alt er kommet ut også..

Jeg vet at dette er helt grusomt, og verden raser litt sammen... Håper du gir deg tid til å sørge og slappe av. Plei deg selv litt i denne tiden. Det er viktig for å komme videre.

Nå er det ikke sikkert at du vil få problemer neste gang. Selv ble jeg gravid igjen i juni (1,5 mnd etter) og til nå ser alt kjempe fint ut. Så det å oppleve en SA/MA trenger ikke bety at løpet er kjørt for deg

Ønsker deg alt det beste

[AnonymBruker]

Jeg mistet i uke 11, utrolig trist. Så mistet jeg i uke 6 like etter. Nå har jeg verdens søteste datter.

Jeg ble også deprimert og tanken om jeg aldri kom til å få bli mamma var skremmende, men faktisk så har jeg bare hatt stor uflax med to på rad men fint at kroppen ryddet opp! det er jo helt vanlig å miste dessverrre.

Anonymous poster hash: 07120...a71

[AnonymBruker]

Ts her...

Var og sjekka idag.. det døde i uke 6... missed abortion. Er så utrolig skuffa og lei meg og hele dagen er helt grusom. :(

Må på sykehuset og skrape det ut til mandag, gruer meg som bare det. Under lett narkose sa de.

Nå er jeg LIVREDD for å aldri få bli mamma ja... Hva hvis jeg aldri klarer bære frem et barn? Hva hvis jeg mister neste?? Jeg kommer til å gå på tå hvis jeg klarer bli gravid igjen, kommer til å være helt panikkslagen over blod eller blødninger og om de er levende inni der etc..

Bare gråter og gråter nå.

Anonymous poster hash: 67de4...994

[AnonymBruker]

Ts her...

Var og sjekka idag.. det døde i uke 6... missed abortion. Er så utrolig skuffa og lei meg og hele dagen er helt grusom. :(

Må på sykehuset og skrape det ut til mandag, gruer meg som bare det. Under lett narkose sa de.

Nå er jeg LIVREDD for å aldri få bli mamma ja... Hva hvis jeg aldri klarer bære frem et barn? Hva hvis jeg mister neste?? Jeg kommer til å gå på tå hvis jeg klarer bli gravid igjen, kommer til å være helt panikkslagen over blod eller blødninger og om de er levende inni der etc..

Bare gråter og gråter nå.

Anonymous poster hash: 67de4...994

Så fælt.........trist å høre at det ikke gikk bra for deg denne gangen......og det blir nok en tung tid fremover for deg.

Men de følelsene du har nå, de er normale - men "statistisk sett" ikke realistiske heldigvis.

De aller, aller fleste blir gravide igjen - noen mister flere ganger, andre aldri igjen.

Neste gang kan du også sikkert få målt hCG jevnlig i starten for å roe ned nervene litt, og du kan vurdere tidlig UL. Da vil man ofte se hvorvidt fosteret vokser som det skal, noe det jo ikke gjorde denne gangen.

Det er ganske høy sjanse for deg at du skal få et godt og fullført svangerskap - tilogmed flere om det er ønsket.

Du får prøve å ta vare på deg selv oppi dette, og bruke litt tid på å vurdere om du orker starte prøving kjapt igjen eller om du vil vente.

Anonymous poster hash: fd502...f4f