Altfor ung?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg var sikker på at jeg var gravid for noen uker siden. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 år, og for å være ærlig har jeg hatt en del gutter før han, men jeg har aldri hatt en slik følelse som med han! Jeg føler det er så ekte liksom. Han har kjøpt seg en helt splitter ny leilighet som jeg bor i av og til, men på grunn av en valp jeg fikk så er jeg ikke flyttet inn med han. Men uansett, jeg var som sagt sikker på at jeg var gravid og var ganske fortvilet, men så fant jeg ut at jeg ikke var det allikevel. Jeg er 17 år gammel, blir 18 i januar, og blir ferdig med utdannelsen min i juni(går på kjemiprosess vg2). Eneste som mangler da er fagbrev. Jeg føler at det faktisk hadde gått fint an å få en unge nå med han, og når han faktisk kjører en ny stasjonsvogn får jeg jo bare enda mer lyst, hehe! Men det er litt ungt å bli mamma før alle harry-turene til Sverige osvosv så jeg trenger virkelig tips til hvordan jeg kan legge all baby-tanker litt frem i tid! Jeg klarer ikke å se på babyer en gang lenger, til og med når de griner og hyler så vil jeg bare bli mamma!! Jeg må også si at jeg faktisk er voksen for alderen, uten å høre altfor selvgod ut. Alt festing startet jeg med i en alder av 14 år.. Så nå når venner går på fest pleier jeg å gå en tur med hunden, se på film, finne på noe med kjæresten/familien eller lignende. Men er det noen der ute som har tips til hvordan jeg kan komme bort fra alle baby-tankene mine? Eller noen som ble foreldre i ung alder som har tips, dersom uhellet først skulle skje? Jeg føler meg som en 12 år gammel jente som lengter etter Justin Bieber, det blir nesten for dumt.

Anonymous poster hash: 7cf10...bc9

[Gjest Sebraen]

BRUK PREVENSJON!! Ikke finn på å droppe p-pillene og/eller kondom. Du kommer til å forandre deg veldig mye i denne delen av livet ditt, om noen år kommer du til å være sjeleglad for at du ikke fikk barn nå. Det kan jeg love deg. Du skylder ditt fremtidige barn å gjøre hva du kan for at det kan få en trygg og god oppvekst. Å ha utdanning, jobb og leilighet/hus på plass er det minste du kan gjøre.

Endret 17. oktober 2013 av Sebraen

[AnonymBruker]

BRUK PREVENSJON!! Ikke finn på å droppe p-pillene og/eller kondom. Du kommer til å forandre deg veldig mye i denne delen av livet ditt, om noen år kommer du til å være sjeleglad for at du ikke fikk barn nå. Det kan jeg love deg. Du skylder ditt fremtidige barn å gjøre hva du kan for at det kan få en trygg og god oppvekst. Å ha utdanning, jobb og leilighet/hus på plass er det minste du kan gjøre.

Ja, jeg vet det, og hadde aldri planlagt unge nå! problemet mitt er at jeg har alt det i orden, noe som bare gjør meg enda mer baby-syk

Anonymous poster hash: 7cf10...bc9

[AnonymBruker]

Du tror du er moden for alderen, men sannheten er at du ikke er klar for få barn før tidligst om ti år.

Anonymous poster hash: 2d69d...8c6

[AnonymBruker]

''Men det er litt ungt å bli mamma før alle harry-turene til Sverige osvosv''

Hva har Sverige og Harry turer med at du vil bli gravid og gjøre?

Anonymous poster hash: 76d5f...20d

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker som en gjennomsnittlig 15-åring.

Anonymous poster hash: 33706...f34

[AnonymBruker]

Syntes du virker overfladisk, om harry turene er det du tenker på..

Anonymous poster hash: 66baf...353

Anonymous poster hash: 66baf...353

[Gjest Sebraen]

Ja, jeg vet det, og hadde aldri planlagt unge nå! problemet mitt er at jeg har alt det i orden, noe som bare gjør meg enda mer baby-syk

Anonymous poster hash: 7cf10...bc9

Nei, du har ikke alt det i orden. Å få et barn er et utrolig stort ansvar, og man gir utrolig mye av seg selg til ungen og ofrer andre ting som betyr mye for en. Du er ikke moden nok uansett hva du tror. Hvis du hadde vært moden nok til å få barn nå, ville du fortsatt ventet.

Sett deg en frist på minst 2 år (eller mer, men IKKE minde). Vent bare de få årene av ditt lange, lange liv og se om du fortsatt ønsker deg barn.

Endret 17. oktober 2013 av Sebraen

[Favole]

Du har jo ikke utdanning og alt det i orden hvis du enda ikke er ferdig med vgs og læretiden. Gjør deg ferdig med det, få deg en jobb og om ting fortsatt er bra med kjæresten din når alt faktisk er på plass og han også føler seg klar for barn, så kan dere jo begynne å tenke på det. Vil jo ikke akkurat påstå at det at kjæresten din har ny leilighet og ny stasjonsvogn, og det at dere har vært sammen i ett år er tilstrekkelig. Prøv å bo sammen før dere får barn.

[AnonymBruker]

Jeg ble far tidlig selv, bare noen få år etter deg. Jeg har tjent meg opp en del penger på jobb siden jeg var 15 og brukt pengene lurt. Jeg eier egen leilighet i Oslo, jeg har et mange år langt forhold med det som nå er barnets mor, jeg har kjempestøttende foreldre selv, jeg følte ingen dragning mot ukentlig flatfyll og jeg liker å tro at jeg er ganske oppegående. Har også tjenestegjort i Afghanistan, og du kan tro du blir fort voksen av det.

Og gjett hva? Vi var for unge og umodne selv. Vi planla ikke å få barn, og brukte prevensjon, men det er jo en viss usikkerhet ved prevensjon også. Valgte å beholde. Jeg hadde tatt både en og to og ti kuler for den herlige sønnen min, men det blir mer og mer tydelig for meg at det er en grunn til at man anbefales å vente. Det er mye glede, men ingenting jeg ikke også kunne hatt om syv-åtte år. Jeg ønsker ikke barnet bort, på ingen som helst måte, men jeg hadde fått alt det positive og mye mindre av det negative om vi hadde ventet. Sønnen min mangler ikke noe, men det koster oss utrolig mye i både tid, krefter, karriere (jobbmuligheter også, ikke bare utdannelse) og penger å sørge for det. For mye. Verst er det helt klart for dama.

Så jeg hadde mye det som deg, bare tilsynelatende enda mer klar. Og det var for tidlig. Du høres for ung ut, både i alder og utvikling. Det er ikke vondt ment, men selv om du kanskje lever som om du er noen år eldre enn du er, får jeg ikke inntrykk av at du er mer moden enn gjennomsnittet for din alder. Fest-lei betyr ikke moden. Det er en forbanna klisjé, men man tror man er mer moden enn man er.

Anonymous poster hash: 98ee7...696

[Gjest BettyBoop]

Hei! Jeg var sikker på at jeg var gravid for noen uker siden. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 år, og for å være ærlig har jeg hatt en del gutter før han, men jeg har aldri hatt en slik følelse som med han! Jeg føler det er så ekte liksom. Han har kjøpt seg en helt splitter ny leilighet som jeg bor i av og til, men på grunn av en valp jeg fikk så er jeg ikke flyttet inn med han. Men uansett, jeg var som sagt sikker på at jeg var gravid og var ganske fortvilet, men så fant jeg ut at jeg ikke var det allikevel. Jeg er 17 år gammel, blir 18 i januar, og blir ferdig med utdannelsen min i juni(går på kjemiprosess vg2). Eneste som mangler da er fagbrev. Jeg føler at det faktisk hadde gått fint an å få en unge nå med han, og når han faktisk kjører en ny stasjonsvogn får jeg jo bare enda mer lyst, hehe! Men det er litt ungt å bli mamma før alle harry-turene til Sverige osvosv så jeg trenger virkelig tips til hvordan jeg kan legge all baby-tanker litt frem i tid! Jeg klarer ikke å se på babyer en gang lenger, til og med når de griner og hyler så vil jeg bare bli mamma!! Jeg må også si at jeg faktisk er voksen for alderen, uten å høre altfor selvgod ut. Alt festing startet jeg med i en alder av 14 år.. Så nå når venner går på fest pleier jeg å gå en tur med hunden, se på film, finne på noe med kjæresten/familien eller lignende. Men er det noen der ute som har tips til hvordan jeg kan komme bort fra alle baby-tankene mine? Eller noen som ble foreldre i ung alder som har tips, dersom uhellet først skulle skje? Jeg føler meg som en 12 år gammel jente som lengter etter Justin Bieber, det blir nesten for dumt.

Anonymous poster hash: 7cf10...bc9

Jepp. For ung

[AnonymBruker]

Sorry, men du fremstår ikke akkurat som moden.

Anonymous poster hash: a66db...2fb

[AnonymBruker]

Du blir ikke voksen og moden bare av å kjøre stasjonsvogn og "bo litt" i en ny leilighet som er kjæresten sin. Heller ikke selv om du ikke fester hver helg. Det er ikke det som er synonymt med modenhet, men det at du påstår det sier meg at du er umoden. Uansett hvor moden du mener du er for alderen så er 18 år meget ungt og du har mye du skal oppleve og erfare før du er klar for barn. Jeg følte meg veldig voksen i 18 års alderen, men nå (10 år etter) ser jeg at jeg absolutt ikke var det. Livserfaring kan man ikke kjøpe eller lære seg. Det kommer etter tid. Nå mener jeg ikke at alle under 25 år er dårlige mødre, men man bør for all del ikke planlegge barn så tidlig fordi man mener selv at maner sååå moden.

Også er det ikke lenge å ha vært kjærester i et år, kanskje du føler det er den rette (og det er jo mulig det er!), men i ung alder er det mange som går fra hverandre fordi de vokser fra hverandre ol.

Så mitt budskap er : Vent!

Anonymous poster hash: 8ea89...292

[AnonymBruker]

jeg har et mange år langt forhold med det som nå er barnets mor

Anonymous poster hash: 98ee7...696

Her mener jeg selvsagt ikke at ungen har to mødre, altså, men at barnets mor og jeg har vært et par i mange år. Ble et par mange år før barnet og er fortsatt sammen.

Anonymous poster hash: 98ee7...696

[Irja]

Du tror du er moden for alderen, men sannheten er at du ikke er klar for få barn før tidligst om ti år.

Anonymous poster hash: 2d69d...8c6

Så vi skal alle vente til vi er 27/28 år? Stakars ungen min da..

[chremiil]

Så vi skal alle vente til vi er 27/28 år? Stakars ungen min da..

Hvorfor er det stakkars?

[AnonymBruker]

Så vi skal alle vente til vi er 27/28 år? Stakars ungen min da..

Ideelt sett, ja.

Anonymous poster hash: 2d69d...8c6

[Saraby]

Syntes bare uttalelsen som alle unge kommer med "Jeg må bare si at jeg er moden for alderen altså" gjerne påfulgt med et "Mye mer voksen en alle andre på min alder!" er nok til å si at du ikke er moden..

[Gjest s@nd]

Jeg tipser deg bare altså.

Men jeg synes du er litt ung, ja. Jeg er 18 år gammel, og jeg vil ha barn en gang, men jeg vil vente iallfall til jeg er 24-25. Jeg vil ha alt klart; hus, ordentlig jobb, jeg vil være psykisk klar for det. Hele livet vil forandres.

Jeg kjenner flere unge foreldre, som elsker å være foreldre, men.. De fikk ikke reist, opplevd ungdommelige ting, de fikk ikke festet, de fikk ikke oppleve verden. Jeg vil oppleve verden før jeg blir forelder. Jeg vil oppleve forelskelsen helt og holdent, nyte det før vi en gang får barn. Å fa barn er en heltidsjobb, og jeg vil nyte det å være uten så mye ansvar. Det er trossalt et ansvar for et hjelpeløst barn. Man har ansvar for barnet i 18 år.

Nyt livet ditt som ung, som forelsket; reis, opplev verden. Etter et par år fra nå vil du nok føle at det var verdt å vente litt til Selvfølgelig, få barn når dere begge vil og er klar for det.

[Lou Salome]

Du har ingen ting i orden: ikke ferdig utdanning, ingen inntekt, ingen jobb, ingen egen bolig, ikke sertifikat, ikke bil, du er ikke myndig(!). Den potensielle faren har bil, bolig (er den egnet for en familie?) og jeg regner med, inntekt. That's it, ikke gode odds for deg. Dere er ikke i et stabilt, langvarig forhold ( men det kan bli det).

Det du har minst av er erfaring og modenhet. Jeg mener ikke st man må være over tredve, men over tyve er en fordel (deg, og for barnet).

Hvordan klare å vente? Konsentrer deg om utdanning, og etterhvert, jobb. Forsøk å dyrke forholdet til kjærestenpå deres premisser, slik det er nå. Ingen hast med å bli samboere, men skal dere planlegge barn, bør dere ha noen år på baken som voksne, samboere med hverdager, ferier, regninger og høytider sammen, der dere vet et barn vil passe inn, og felles planer om en felles framtid.

Vær sammen med venner, planlegg en framtid uten barn de neste fem årene, spar for eksempel til en Vienamtur til neste år? Eller noe annet. Men harryturer til Sveige med stasjonsvogn, det kan vente til barna er der, gjør de morsomme tingene nå. Hva med Kilimanjaro? Festivaler? Seilferier?

Skal dere bo på plassen dere bor nå resten av livet? Tenk nøye over om det er en god plan. Kan du ta dn utdannelsen du har lyst på? Vil du kunne treffe nye mennesker? Vil du få jobb? Vil du bli så moden som du ønsker ?

Endret 17. oktober 2013 av Lou Salome