Jeg har det ikke bra, mamma merker det ikke

[AnonymBruker]

Jeg har det absolutt ikke bra her jeg bor, har ingen venner og sliter med livet. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og får tilslengt frekke kommentarer hele tiden.. Jeg har så lyst og komme meg vekk herfra men klarer ikke si ifra til mamma

Jeg gråter hverdag, og synes det er merkelig at moren min ikke forstår hvor fælt jeg har det. Aner ikke hvordan jeg skal si dette til mamma, hun trives godt her.

Hva bør jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 6348b...6b6

[AnonymBruker]

Kan du ikke skrive et brev?

Anonymous poster hash: c4e3f...5f3

[Løvetanten]

Vi mammaer er ikke alltid tankelesere, men om du forteller hva som er i veien så får hun anledning til å lytte til deg og hjelpe deg.

Er mammaen din grei å snakke med? Har dere et godt forhold?

[AnonymBruker]

Vi har ikke et super godt forhold, vil ikke skrive brev.

Jeg vil ikke ødelegge alt for henne, hun trives så bra her og har en jobb hun trives med og tror ikke hun vil slutte i den..

Anonymous poster hash: 6348b...6b6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig, men ingenting blir bedre hvis du ikke gjør noe med det. Moren din vil ikke trives hvis hun vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: c4e3f...5f3

[Løvetanten]

Moren din vil ikke trives hvis hun vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: c4e3f...5f3

Det skal du ikke si.

Men saken er at det gjerne tar litt tid på et nytt sted. Mange sier at man gjerne må gi det et år før man virkelig har kommet inn i miljøet og slått seg til ro.

Du sier at du ikke har venner og at du sliter. Sliter du fordi du ikke har venner, eller har du ikke venner fordi du sliter og trekker deg unna?

Er mammaen din grei? Du sier at dere ikke har et kjempegodt forhold, men er det sånn at hun er helt håpløs å snakke til og at hun ikke vil forstå?

Hvor gammel er du? Du bør få pratet med noen om dette, og det letteste er jo å snakke med helsesøster på skolen. Du kan også gå til legen og prate uten at moren din får vite om det (hvis du er over 15).

Pappaen din, hvor er han? Kan du bo hos han, eller er ikke det en løsning?

[Sweet77]

Vi har ikke et super godt forhold, vil ikke skrive brev.

Jeg vil ikke ødelegge alt for henne, hun trives så bra her og har en jobb hun trives med og tror ikke hun vil slutte i den..

Anonymous poster hash: 6348b...6b6

Lille venn, det er ikke du som skal passe på at moren din har det bra. Det er moren din, som skal passe på at DU har det bra.

Jeg har sett så alt for mange barn som har ofret sine egne behov for forelderen sine. Og det er så trist. For når man får barn, så er det aller, aller viktigste å sørge for at barnet har det bra. Faktisk så mener jeg at dersom en forelder er i stand til å ha det bra samtidig som barnet har det dårlig, så er det noe alvorlig feil med forelderen.

Hun er voksen, og siden hun er voksen er hun i stand til å sørge for at dere begge har det fint. Om hun er en skikkelig mamma så vil hun at du skal ha det like bra som henne, og om det krever at hun må skifte jobb eller flytte, så er det noe hun vil gjøre med glede. Elelr kanskje det er andre måter å løse det på også?

Men om hun ikke oppdager det selv at du ikke har det bra, så må du si det til henne. Du ødelegger ikke for henne. Du gir henne bare en mulighet til å gjøre det hun SKAL gjøre, og det er å ta seg av deg samtidig som hun tar seg av seg selv.

Tenk på, at etter hvert som du blir voksen, så blir det for sent for henne å gjøre noe. Om hun er en ordentlig mamma så vil hun nok da gå rundt å være lei seg isteden for at hun ikke så hva som skjedde med deg, og det er ganske forferdelig det også, å vite at man kunne gjort noe om man hadde visst, men at nå er det for sent. Så det er mye bedre om du sier noe nå.

Om hun ikke reagerer positivt så har du i hvert fall gitt henne muligheten, men er hun en ordentlig mamma så vil hun reagere positivt. Jeg tror du vil føle deg bedre også, fordi at når du sier fra, så gjør du noe fint både for henne og deg selv. Og du trenger å gjøre noe fint for deg selv, når du opplever at andre ikke gjør det. Så si ifra, jeg tror det er det beste for dere begge

[AnonymBruker]

Du burde si ifra?! Det er ikke alltid like lett for foreldre å hele tiden finne ut av barnas følelser. Du blir ikke hørt hvis du ikke sier ifra.

Anonymous poster hash: 0acca...507

[AnonymBruker]

Du må si det til moren din. Noen ganger har mødre hodet fullt av andre ting, så de får ikke med seg alt. Og ungdommer er flinke til å skjule ting, det vet jeg.

Verre når foreldrene ikke merker at en er borte en hel helg. Eller at det tar 2 mnd før de merker at du har flytta ut. Sånn var det for meg.

Anonymous poster hash: 16da4...7ba

[Favole]

Hvis dere ikke har et godt forhold og det ikke er så enkelt å få frem hvordan du føler det når du snakker med henne, så kan det absolutt være verdt å skrive det ned slik at hun kan lese det heller. Ofte kan følelsene ta litt overhånd når man vil snakke om noe som oppleves vanskelig og sårt, så om hun får lest det først kan det kanskje bli lettere å snakke sammen etterpå når hun vet hvordan ting er. Selv om moren din sikkert ser at du ikke har det helt bra, så kan det være vanskelig for henne også å ta det opp med deg. Hun er heller ikke tankeleser, så det er viktig at du får tatt dette opp med henne slik at dere får snakket om det og dermed får muligheten til å ta tak i problemet.

[AnonymBruker]

Kan du ikke skrive et brev?

Anonymous poster hash: c4e3f...5f3

Til hennes egen MOR?

Anonymous poster hash: f324d...06a

[Gjest Lunas]

Til hennes egen MOR?

Anonymous poster hash: f324d...06a

Hvorfor ikke?

Datteren min har flere ganger skrevet brev til meg, når det har vært ting hun synes er vanskelig å ta opp ansikt til ansikt.

Da får jeg også tid til å fordøye det hun har skrevet, får blitt ferdig med de første reaksjonene, og klart å begynne å tenke løsningsorientert igjen.

Til trådstarter:

Jeg sier som de andre, din mor er ikke tankeleser, og har behov for at du snakker med henne for at hun skal kunne gjøre noe med problemet.

Jeg er helt enig med Flair i alt hun skriver!

Lykke til!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg vil anbefale deg å snakke med moren din om det. Å snakke med andre om ting man synes er vanskelig gjør at man kanskje kan se ting på nye måter, eller finne løsninger på problem. Er det noen muligheter for at du kan bytte skole, eller er det ikke så mange skoler i nærheten av dere?

Kanskje dere har en helsestasjon i nærheten? I så fall vil jeg råde deg til å bestille en time hos en av dem (er ganske sikker på at det er gratis), og snakke litt med dem.

Har du noen interesser/hobbyer? Hvor gammel er du? Hvis du melder deg på speider'n eller lignende så kan det hjelpe til å få tankene dine over på noe nytt og positivt. Kanskje du også blir kjent med noen der?

Håper det ordner seg.

Endret 17. oktober 2013 av Mrs. Random Nick

[frøkenkoz]

Din mamma kan hjelpe deg.slik er det med oss mødre. De fleste hvertfall vil gjøre alt vi kan får barna våre.hun kan hjelpe deg.selv om ting er vanskelig må du huske at det blir bedre. Jeg vet ikke hva dette dreier deg om men du høres jo ganske ung ut.du går sikkert på skole ? Ting forandrer seg.vist mitt barn har hatt det vanskelig å ingenting hjalp.hadde jeg flyttet, uansett om jeg hadde en bra jobb du kan sende en privat melding til en av oss.vist du vil snakke om det ...klem til deg