Råd om brudd

[AnonymBruker]

Er i en kinkig situasjon og vurderer sterkt å gå fra min ektefelle da vi har sklidd fra hverandre de siste par årene og det ikke blir noe særlig bedre uansett hva vi gjør. Selv er merker jeg at følelsene er borte, og det kun er vennskap og samarbeid om barna igjen.

Men en ting jeg stadig tenker på er barna. Vi har to stykker, hvor den eldste er ektefellens som har vært i bildet siden vi ble sammen for over 9 år siden, og en felles som er under 3 år gammel.

Jeg er sikker på at det minste barnet vil klare seg bra, da det er vant til at den andre forelderen (ikke meg) er borte en god del pga arbeid, eller fritid.

Jeg er dog mer skeptisk til den eldste som er hos oss i en 50/50 løsning. Dette barnet har opplevd samlivsbrudd tidligere, og brukte litt tid på å akseptere det, selvom det har blitt bedre med årene og begge foreldrene etterhvert fikk seg nye partnere.

Det eldste barnet er i starten av tenårene og i ferd med å skulle gjøre om på samværsordning pga bytte av skole. Samtidig med at vi har hatt en tung tid i det siste som familie med dødsfall av nære slektninger.

Jeg ønsker ikke å gjøre ting mer ustabilt for dette barnet, da barnet har tendenser til adferdsproblemer, og jeg er redd et samlivsbrudd vil gjøre vondt verre. ?

Som dere sikkert forstår bryr jeg meg utrolig mye om dette eldste barnet, selvom det biologisk ikke er mitt. Samtidig føler jeg veldig på at et brudd er "eneste" utvei, da jeg er såpass ung at jeg ikke ønsker å vente til barna er store og mine "sjanser" for mitt eget liv er forspilt. Når det er sagt så har jeg ingen nye i kikkerten og ser for meg et liv med det yngste barnet alene noen år før det i det hele tatt vil være aktuelt å bringe noen andre på banen.

Trenger litt tips og råd Takk for at du leste!

Anonymous poster hash: f70c0...a96

Anonymous poster hash: f70c0...a96

[AnonymBruker]

Jeg har selv ingen erfaringer med brudd der barn er involvert så har ikke så mange råd, dessverre.. Skjønner godt at dette er en komplisert situasjon. Veldig positivt at du tenker på barnet- du har rett i at dette er en sårbar situasjon for et barn i en sårbar alder og det er viktig å ikke belaste barnet ekstra med nye stressorer.. samtidig ser jeg ditt syn på dette og.. Hva tenker far? Håper dere får til dette på best mulig måte og at andre kan ha gode råd til deg her.. for øvrig kan du også prøve å legge inn innlegget på "samliv".. klem

Anonymous poster hash: 57135...7e5