Hun er redd bestefaren sin?

[AnonymBruker]

Jenta mi er nå 5 mnd. Vi er ofte på besøk hos min far, alså bestefaren hennes. Vi er der minst to ganger i uken, ofte mer.

Hun er forsåvidt trygg med resten av familien, bestemor, tanter og onkler. Hunden til bestefar får lov til å slikke henne på beina og kose med henne. Dette er en stor hund. Katter liker hun også å se på (og ta på, men det får hun ikke lov til da hun tar tak og river til).

Men stakkars bestefar er hun redd. Jeg forstår det jo litt, han er en ganske stor og "grov" mann. Men jeg synes bare så synd på han! Når jeg spør om han ønsker å holde henne, tørr han ikke, hun begynner bare å gråte sier han. Han sitter og ser på henne, har lyst til å ta på henne og kose med henne, men tørr ikke.. Han vil ikke skremme henne.

Er det noe jeg kan gjøre?

Dette er mitt første barn, og det første barnebarnet hans.

(Hun kan begynne å gråte bare han snakker til henne mens jeg holder henne)

Anonymous poster hash: 4e891...3cf

[AnonymBruker]

Åh, det der er så kjipt! :/ Jeg var livredd naboen da jeg var baby, men vi endte opp med å bli "bestevenner" da jeg ble litt større

Tantebarnet mitt var livredd alle mannfolk (untatt faren) i en periode da hun var ca 8-10 mnd. Men det gikk også over.

Så det er nok bare en fase hun går igjennom. Vet ikke om det er så mye du kan gjøre utenom å vente på at det går over, samt forklare faren din at det trolig bare er en fase.

Anonymous poster hash: 15390...ed7

[Nerine_]

Bruk tid på å ha henne trygt plassert på ditt eget fang, mens pappan din sitter rett i nærheten. Prat med han og vis henne at du selv er trygg og at det ikke er noe å være redd for. Etterhvert kan ha forsiktig ta på henne, om hun tillater det. Snakk rolig med henne hvis hun blir redd, så kanskje hun oppdager at det ikke er noe å være redd for.

Ta tiden til hjelp, det vil helt sikkert gå over

[Nuith]

Jeg var livredd skjegg da jeg var liten - kanskje det er noe som enkelt kan endres ved utseendet hans som er problemet? (bart/skjegg/hatt/klær)

[AnonymBruker]

Barn er ofte redde folk i den alderen. Nesten samtlige småbarn er redd grove mannsstemmer (det er rester av samme type urinstinkt som gjør at småbarn er ekstremt kresne på mat, begge skal sikre overlevelse og går over) mens noen barn går gjennom en fase der de er redde alle utenom nærmeste familie (mor og far).

Bestefaren har hatt barn selv og vet nok at dette er heeelt vanlig.

Det du kan gjøre er å signalisere til henne at bestefar er trygg. Bruk tid på å la henne bli kjent med lukt og lyd. Jeg bruker å la småbarn kjenne lukten av meg og få et visuelt overblikk før jeg holder dem tett inntil meg. Funker oftest helt fint. Mange voksne glemmer å "hilse høflig" på små barn om det er en stund siden sist. De har gjerne glemt hvem du er og hva du plutselig gjør i livet deres.

Anonymous poster hash: df1ba...eee

[Mafalda]

Signerer de andre, dette er ganske vanlig og går over. Men det er ikke moro når det står på...

Min mor var på besøk for noen uker siden, og ble møtt av illskriking da hun forsøkte å holde vesla Neste gang var alt greit, så det kommer nok litt an på dagsformen også. Men at babyer i korte eller lengre perioder er skeptiske til andre, og kanskje viser redsel og motvilje, er ganske vanlig. Du får prøve å holde det så normalt som mulig i forhold til bestefar (han får holde seg litt på avstand, men likevel være i nærheten så hun ser ham og vet at han er der), så bedrer det seg etterhvert.

[stine889]

Min jente på 5,5 mnd er også redd bestefaren! Hun er litt skeptisk til alle, men spesielt han.

[Gjest Magdalene]

Hva gjør du/han når hun begynner å gråte da?

Begge mine har vært litt skeptiske rundt den alderen, men om den de har vært skeptisk for har fått lov til å gå rundt med ungen og avlede, har det som regel gått over. Til neste gang hvertfall

[Irja]

Sånn var jenta vår også, det var mot broren min og mamma. De to hun så oftest utenom meg og mannen. Rart det der. Det gikk over av seg selv etter 1-2 Mnd.

Snakker han høyt/ler høyt eller har brå bevegelser? Mamma har en ganske voldsom latter, da hun dempet den ble alt bedre

[Gjest Belle âme]

Ein R i tør...

[Teriyaki]

Hva gjør du/han når hun begynner å gråte da?

Begge mine har vært litt skeptiske rundt den alderen, men om den de har vært skeptisk for har fått lov til å gå rundt med ungen og avlede, har det som regel gått over. Til neste gang hvertfall

Er babyen bare litt skeptisk så er jeg enig, men når det er sånn at babyen blir kjemperedd og hylskriker så tror jeg det der kan bli for voldsomt og bare forsterke frykten. I slike tilfeller tror jeg det er best å gradvis gjøre babyen trygg, men med litt avstand og masse nærhet og trygghet fra mor.

[Gjest Magdalene]

Er babyen bare litt skeptisk så er jeg enig, men når det er sånn at babyen blir kjemperedd og hylskriker så tror jeg det der kan bli for voldsomt og bare forsterke frykten. I slike tilfeller tror jeg det er best å gradvis gjøre babyen trygg, men med litt avstand og masse nærhet og trygghet fra mor.

Det er motsatt av min erfaring hvertfall.

Hvordan mor reagerer når baby begynner å gråte har også noe å si. Om man iler til, og ser redd og fortvilet ut, og stakkars lille baby som er så redd for skumle bestefar,så vil det bare forsterke babyens følelser, men om man tuller litt, og lar den som holder få gå rundt og styre litt, uten at man blander seg, så går det over i de fleste tilfeller.

Slik har vi hvertfall gjort med begge barna våre, og det har gått fint.

[AnonymBruker]

Barnet mitt var redd bestefaren når han hadde brillene sine på. Hun sluttet å gråte når han tok dem av og begynte når han tok dem på.

Det var kun en periode det pågikk og i dag er de verdens beste venner

Anonymous poster hash: a27e8...3bf

[AnonymBruker]

TS her

Faren min er en stor og grov mann. Men han er veldig rolig, snakker rolig og stresser ikke. Han er veldig glad i barn (jobber også med det) så han forstår sikkert at dette er en fase. Men jeg ser på han at han synes det er trist. Han har ingen briller eller sjegg som kan "skumle han til".

Hvordan jeg oppfører meg når hun begynner å gråte.. Nå må jeg tenke litt. Jeg tror jeg blir egentlig litt oppgitt? Jeg stresser ikke og begynner å dulle med henne. Jeg tar kansje å skifter på hvordan jeg holder henne, liksom at jeg tar ett bedre grep for å holde fast hvis dere forstår? Litt vanskelig å forklare. Grunnen til jeg gjør dette er for at hun ikke skal falle ned alså, ikke for å trøste. Hun vrir ikke på seg og gjemmer hodet. Hun begynner bare å gråte mens hun ser på han, på andre eller på meg eller pappaen.

Jeg synes bare dette er litt dumt. Min mor og far er skilt. Min mor kan holde og dulle med henne, og dette ser min far (de er ikke uvenner, men ikke direkte venner heller). Min far synes det var så svært å bli bestefar, snakket om det hele tiden og spør om henne hver gang vi snakker sammen. Håper denne perioden forsvinner snart så han også kan dulle med henne.

Anonymous poster hash: 4e891...3cf

[Gjest Magdalene]

Min far synes det var så svært å bli bestefar, snakket om det hele tiden og spør om henne hver gang vi snakker sammen. Håper denne perioden forsvinner snart så han også kan dulle med henne.

Anonymous poster hash: 4e891...3cf

Det gjør det helt sikkert

[AnonymBruker]

Hehe, vi har samme problem i familien med oldefaren. Han er grov i stemmen, litt "dement", og veldig rar. Ungene blir redd han Men han forstår ikke selv at han er skummel for han prøver å være snill.
Det forsvinner når de blir eldre har jeg merket Da lærer de at han bare "er sånn". Haha

Anonymous poster hash: dc2ca...db3

[Sunshine]

Barnet vår var livredd svigermor et års tid. Svigermor synes det var helt forferdelig trist, men problemet var at hun fortsatte å ture frem og være brå ovenfor henne. Svigermor har sinte, mørke øyne og veldig mørkt hår så jeg tenker det var derfor. Jenta vår reagerte likt flere ganger på ei dame som ligner på svigermor. Det gikk gradvis over, kanskje fordi svigermor til slutt hørte på rådene våre om å ikke kaste seg over jenta når de kom på besøk.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å la jentungen sitte på fanget ditt mens bestefar sitter på gulvet nedenfor dere og holder på med en leke eller noe annet hun liker/er interessert i? På den måten blir bestefar litt mindre og mer på hennes nivå, og fokuset blir på leken eller det han holder på med i stedet for ham..

Anonymous poster hash: b5207...dda

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg har spesielt peiling på barn i den alderen. Men har opplevd at flere fort blir nysgjerrig om personer går med en sterk farge, et stort smykke, briller osv... Og gjerne strekker seg forsikrig etter det siden de er nysgjerrig. Kunne dette kanskje hjulpet? Om du sitter med henne på fanget vedsiden av bestefaren og han har på seg et sjal med knall farge eller noe? Kanskje hun blir nysgjerrig?

Eller kanskje han kan sitte nede på gulvet med en av lekene hennes mens hun også er på gulvet, og kanskje plutselig "blir med" på leken?

Anonymous poster hash: b2df6...61b

[Gjest Maman]

Min datter var sånn ovenfor sine to onkler som begge er høye og grove i stemmen. Det gikk over av seg selv etter noen måneder. Vi bare latet som ingenting, onklene hilste kort på henne uten å tvinge henne til noe. Noen ganger drev de med noe morsomt, som jenta ble litt interessert i og iaktok fra trygg avstand. Plutselig en dag så tok hun kontakt selv, hun var vel litt over ett år da tror jeg.