Kjæresten min har så mye "rester" av historien sin

[AnonymBruker]

Er det ikke normalt å gå litt gjennom tingene sine og diverse nettprofiler når man "starter et nytt liv"?

Kjæresten min ble skilt for 3 år siden, og vi har nå vært sammen i 2 år (samboere i 1 år). Fortsatt hender det at jeg finner bilder av eksen (han har MANGE bilder av alt og alle). Han sier hver gang at det skal slettes/kastes. Han fjerner da det han finner, men allikevel finner jeg fler (han sier selv at han ikke vil ha dem, har har bare ikke oversikt over hvilke bilder han har).

Nå la jeg også merke til at han har et innlegg på facebook-profilen hans, der det står: "JEG GIFTER MEG 3.SEPTEMBER! I *** KIRKE KL. 13.00!"

Er det jeg som er overfølsom på disse tingene? Jeg føler at det gamle livet hans aldri forsvinner. For han er det sikkert nok å bare være ute av det forholdet, men kan han ikke tenke litt på hvordan jeg føler det? Å hele tiden bli minnet på at alt vi skal igjennom, har han vært med på før.

Jeg hadde forstått at han ikke ville bli kvitt alle minnene hvis han hadde giftet seg ut av kjærlighet, men han gjorde ikke det. Det var ren "plikt" (sånn han beskrev det selv). Forholdet og ekteskapet var et mareritt, og han sier at det er det han angrer mest på i livet.

Anonymous poster hash: 43e26...623

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte, min samboer har også en tendens til å ta vare på absolutt alt. Jeg forklarte han hvordan det føles når han ikke rydder opp i slike ting. Det har nemlig jeg gjort, i respekt for han. En ting er hvis de har barn sammen og kanskje av den grunn bevarer ting, bilder osv. Men når de ikke har det, så synes jeg mye bør ryddes opp i. Han har gjort endel nå, men mye gjenstår sikkert. Eneste han har oppnådd med denne oppbevaringen, er min usikkerhet for hva han føler.

Mitt råd er snakk med kjæresten om hvordan du føler det, på en saklig og ordentlig måte. Kanskje han forstår. Lykke til!

Anonymous poster hash: e48f4...a9c

[Eriks]

Om de var gift f.eks. 2 år har du gravd 5 år nedover i Facebook-profilen for å finne posten. Så nøye trenger man ikke være, og i tilfeller som det overreagerer du i mine øyne.

Endret 17. oktober 2013 av Eriks

[AnonymBruker]

Så klart sårer det å bli påminnet av det gamle livet hans heletiden, men han har nok som sagt ikke helt oversikt, han tenker ikke over det, leiter ikke etter det, og legger derfor ikke merke til det. Slik er gutter flest.. Prøv å ikke leit etter gamle statuser og gamle bilder, for din egen skyld! Men så klart, ser du noe helt tilfeldig, så si ifra slik at han fjerner det

Anonymous poster hash: 1a910...641

[AnonymBruker]

Helt enig med Eriks. Du leter tydeligvis etter gammelt ræl fra fortiden hans. Innfinn deg med at vår digitale verden gjør at ting blir lagret. Det betyr ikke at det har noe med deg å gjøre eller hvordan han føler for deg.

Anonymous poster hash: 2ff12...897

[I Grosny]

Dette pliktekteskapet. Merkerlig. Tilhører han ett trossamfunn eller en kultur der foreldrene avgjør sånt? Eller måtte han pga graviditet? Han kan jo ha elsket henne fram til de ble gift.

Jeg har en følelse av at han merker meningspresset ditt og tilpasser det han sier for å ikke føle ugreie vibrasjoner fra deg. Hvis det er sant så har dere ett kommunikasjonsproblem som bør bearbeides. Han trenger å tørre å være seg selv med deg, og si ting uten å planlegge ordene for mye.

Historien er historie. Nå er det framtida som teller. La han få lov til å ha sin historie, slappe av og være seg selv. Du trenger ikke å gå inn og forske i denne. Det du trenger er en tillitsfull mann som tør å være seg selv, åpent og ærlig, og som kan slappe av fullt ut med deg. Skap denne tryggheten, og gi dere en trygg og deilig framtid.

[Kamikatze]

Fortid er fortid. Kontrollbehov er kontrollbehov.

[Eliza Doalot]

Du føler at det gamle livet hans aldri forsvinner? Skal det det da?

Jeg har vært gift før. Den tiden er en del av meg, og har hatt en vesentlig innflytelse på hvor jeg er og hvem jeg er i dag. Det er helt uaktuelt for meg å slette den delen av livet mitt. Det betyr ikke at jeg har bilder av meg og eksen hengende på veggen, men liggende i en mappe på pc'en min. Min nåværende samboer har det samme.

Å gå gjennom facebook-profilen min for å slette statuser og hendelser i mitt "gamle" liv, har aldri falt meg inn en gang.

[skruf]

De fleste har hatt et liv før en ny partner, og det er helt umulig, og urimelig, og skulle slette alle spor. Mannen min har bl.a gamle fotoalbum der han har bilder av eksen som han bodde sammen med. Kunne ikke ramlet meg inn å forlange at han skal brenne albumene eller nappe ut bilder av henne. Det er endel av hans fortid, enkelt og greit.

Tror du vil få det bedre med deg selv hvis du ikke henger deg så mye opp i og tenker så mye på eksen hans.

[Cosette]

Ekteskapet med denne kvinnen har skjedd, det er en del av hans livshistorie, og slik er det bare. Det eneste du bør gjøre er å akseptere dette fullt og helt inne i deg selv, og stole på den kjærligheten og interessen han viser for deg og deres fremtid. Så lenge han ikke henger opp bryllupsbildene av eksen i stua, eller sitter gråtende og knuger gifteringen han ikke kan bruke mer, bør det ikke være problematisk. Det er ikke din rett å kreve at han ikke skal ha noen bilder i sin besittelse, eller at det ikke skal eksistere noen digitale spor. Det er en del av hans liv, som han må få lov til å ha for seg selv. Vi har alle minner fra ulike perioder i livene våre, det betyr ikke at vi ønsker oss tilbake eller er misfornøyde med det vi har nå.

[AnonymBruker]

Dette pliktekteskapet. Merkerlig. Tilhører han ett trossamfunn eller en kultur der foreldrene avgjør sånt? Eller måtte han pga graviditet? Han kan jo ha elsket henne fram til de ble gift.

Jeg har en følelse av at han merker meningspresset ditt og tilpasser det han sier for å ikke føle ugreie vibrasjoner fra deg. Hvis det er sant så har dere ett kommunikasjonsproblem som bør bearbeides. Han trenger å tørre å være seg selv med deg, og si ting uten å planlegge ordene for mye.

Historien er historie. Nå er det framtida som teller. La han få lov til å ha sin historie, slappe av og være seg selv. Du trenger ikke å gå inn og forske i denne. Det du trenger er en tillitsfull mann som tør å være seg selv, åpent og ærlig, og som kan slappe av fullt ut med deg. Skap denne tryggheten, og gi dere en trygg og deilig framtid.

Hennes familie er religiøse og hun ønsket å få barn. Han følte at han var ferdig med dating, og ønsket derfor å roe ned. Så han gikk med på ekteskap.

Anonymous poster hash: a5d77...f6a

[AnonymBruker]

ts her,

fullstendig klar over at det skal mye til å "slette" en historie. Men jeg gjorde det selv av respekt for han. Mitt tidligere samboerskap er borte fra facebook, og jeg har ingen interesse av å beholde bilder, gaver og annet. Det jeg fikk ut av det forholdet har jeg behold oppe hodet.

Det var viktig for min nåværende samboer at jeg kom inn i forholdet "alene", så hvorfor er det annerledes for han?

Anonymous poster hash: a5d77...f6a

[I Grosny]

Hennes familie er religiøse og hun ønsket å få barn. Han følte at han var ferdig med dating, og ønsket derfor å roe ned. Så han gikk med på ekteskap.

Anonymous poster hash: a5d77...f6a

Vel, da bagatelliserer han dette forrige ekteskapet. Hvorfor? Tror du han føler at han må bagatellisere og snakke ned sin forhistorie av hensyn til deg?

Kommunikasjon er nøkkelen til vedlikehold og forsterkning av forholdet mellom deg og mannen din. Dersom han hele tiden må sensurere seg selv og snakke ned saker og ting så har dere en begrenset kommunikasjon, med begrenset sannhetsinnhold. Det er ikke optimalt. Du bør gi han rom til å akseptere sin egen historie, og alt dette som du føler litt ubehagelig. At han snakker ned x-forholdet for å spisse sin prat mot dine ønsker er ett dårlig tegn. Ryggraden hans vill ikke stå rakest og friest dersom du legger for mye press på den.

Endret 17. oktober 2013 av I Grosny

[Cosette]

ts her,

fullstendig klar over at det skal mye til å "slette" en historie. Men jeg gjorde det selv av respekt for han. Mitt tidligere samboerskap er borte fra facebook, og jeg har ingen interesse av å beholde bilder, gaver og annet. Det jeg fikk ut av det forholdet har jeg behold oppe hodet.

Det var viktig for min nåværende samboer at jeg kom inn i forholdet "alene", så hvorfor er det annerledes for han?

Anonymous poster hash: a5d77...f6a

Hvis det er slik at han har bedt deg om å utradere fysiske spor etter tidligere forhold, så kan han selvsagt ikke forvente noe bedre tilbake. Men generelt synes jeg et slikt opplegg er en dårlig idé. Det snakkes om respekt for hverandre her, men hvor er respekten for hverandres personlige sfærer? Hvor er respekten for hverandre som individer? Selv om det nok er mange som liker å tenke at de eneste minneverdige opplevelsene kjæresten har er de man har felles, så er det jo ikke slik, man har ikke blitt til ett. Man er fremdeles to personer med to liv, liv som man har valgt å kombinere til en symbiose fra et gitt tidspunkt. Forhold kan potensielt bli fryktelig slitsomme og kvelende om man ikke har denne grunnforståelsen på plass.

Forøvrig ser jeg ikke helt den tenkte hensikten ved å slette alle spor etter eksen, heller. Om man innerst inne savner og fremdeles elsker sin eks, så gjør man jo det uavhengig av hvorvidt man har beholdt noen gamle album. Gnisten og lengselen vil jo fremdeles være der selv om man hiver albumene i peisen. Hva mener du logikken er?

[AnonymBruker]

ts her, fullstendig klar over at det skal mye til å "slette" en historie. Men jeg gjorde det selv av respekt for han. Mitt tidligere samboerskap er borte fra facebook, og jeg har ingen interesse av å beholde bilder, gaver og annet. Det jeg fikk ut av det forholdet har jeg behold oppe hodet. Det var viktig for min nåværende samboer at jeg kom inn i forholdet "alene", så hvorfor er det annerledes for han? Anonymous poster hash: a5d77...f6a

Det var viktig for deg at du kom alene. Det er ikke like viktig for ham. Innse at dere er forskjellige.

Jeg var så dum da det ble slutt med ungdomskjæresten at jeg ga ham alle bildene av ham. Jeg var i kjærlighetssorg. Nå skulle jeg ønske jeg hadde de bildene. De dokumenterer 6 år.

Anonymous poster hash: 1bf9e...706

[Havbris]

Er det jeg som er overfølsom på disse tingene? Jeg føler at det gamle livet hans aldri forsvinner. For han er det sikkert nok å bare være ute av det forholdet, men kan han ikke tenke litt på hvordan jeg føler det? Å hele tiden bli minnet på at alt vi skal igjennom, har han vært med på før.

Historien hans forsvinnner ikke om han fjerner alt som måtte minne deg på at han har vært gift før. Og jeg skjønner ikke denne tanken om at alt dere skal opppleve sammen fremover, har han allerede opplevd. Nå er han sammen med deg, og da oppleves alt på nye måter. Om de dro til Llondon sammen, og dere også drar til London så blir det en annerledes tur. osv.

Jeg tror du får det mye bedr ved å slutte med å grave i dette. Du får ikke gjort noe med hans fortid men du kan gjøre noe med din egen nåtid. Hvis du ønsker å ha det bra så sørg for at hans fortid ikke lenger har noe grep om deg.

Anonymous poster hash: 43e26...623

[Sola^]

Eg har behaldt exen på facebook, eg har bilder av han liggende på pc o.l., eg nevner exen til sambu, og sambu nevner sin ex. Begge hadde eit langvarig forhold bak seg. Det er ein del av vår historie, det er tross alt mange år av historien min. Likevel er begge klare på at me er fullstendig ferdig med exene våre. I vårt forhold er det gjensidig plass til ex-partnere i fortida.

[Gjest Wilhelmine]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal måtte slette alle spor fra sitt tidligere liv. Jeg skjønner jo at det kan oppleves som sårende å finne bilder av kjæresten og vedkommendes eks, men samtidig - at folk har en historie må man jo nesten kunne leve med. Jeg har ikke lyst til å slette alle bildene fra tidligere forhold. Ikke fordi jeg fortsatt har følelser for dem, eller kunne i det hele tatt tenke meg å gå tilbake, men fordi det dokumenterer livet mitt. Har man f.eks. bodd i lag med noen i tre år, så vil kanskje mange av bildene man tok i de tre årene inneholde bilder fra felles leilighet, felles ting og av eksen og dennes familie og venner. Jeg har ikke lyst til å ta en fysisk og mental desinfisering av livet mitt når jeg treffer en ny fyr. Det er min historie, bilder jeg kan vise til oldebarna mine, bilder jeg kan se tilbake på hvis barna spør "hvor bodde du da du var 20, mamma?"

Med mindre det var et dramatisk brudd eller noe, så synes jeg disse tingene betyr noe. Det er jo historien min. Dokumentasjon.

Og hvis man fortsatt lengter etter eksen, så gjør man vel det enten man sletter bildene eller ei.

Men jeg gjorde det selv av respekt for han. Mitt tidligere samboerskap er borte fra facebook, og jeg har ingen interesse av å beholde bilder, gaver og annet

Så fordi jeg har beholdt både bilder og gaver jeg fikk fra min eks så har jeg ikke respekt for min nye? Jeg synes det høres litt rart ut, men jeg aksepterer at vi er ulike på det området. Håper bare mannfolk jeg møter ikke lager noen big deal ut av det, og tror jeg er opphengt i eksen eller ikke respekterer dem, bare fordi jeg har en kasse gamle bilder på loftet (eller i mappen "Juni-Desember 2009" på den eksterne harddisken).

[Havbris]

Dette ble litt rart skrevet. Første avsnitt er fra TS sitt HI - resten har jeg skrevet.

[Havbris]

Jeg er såpass oppi årene at jeg har en haug med album med papirbilder - og der finnes det også bilder av exer. Kunne ikke falt meg inn å nappe ut disse bildene. Ungene mine (som nå er voksne) og jeg har sett på disse albumene mange ganger og på den måten har de også fått innblikk i min historie, hvor jeg har vært, hva jeg har gjort etc. Dette er spor etter meg og de skal ikke slettes. Mine exer er ute av mitt liv men fortiden min bærer jeg med meg.