Kanskje han ikke er den rette likevel..hjelp!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Vi er 25 år, og bor sammen. Vi leier leilighet foreløpig, men er på utkikk etter leilighet å kjøpe. Snart skal vi også på en flott ferie i vinter, noe vi bestilte for ett år siden.

Saken er at jeg egentlig bare har blitt mer og mer usikker på forholdet våres. Jeg elsker han, og synes han er fantastisk snill og kjekk men tenker at kanskje ikke er den beste for meg i det lange løp? Ikke det at han er kriminell eller noe slikt, men jeg tenker mer på at vi kanskje er litt forskjellige. Jeg liker å prate og setter kommunikasjon høyt, han er overhodet ikke slikt. Han hater å prate om ting. Også i sengen føler jeg at ikke alt er like fantastisk. Han ser kjempe bra ut men jeg føler ofte at vi bare har sex fordi vi... nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal sette fingen på det men noe skurrer. Det er ikke den der fantastiske magien for å si det slikt. Det er mer slik, sex for å ha sex.

Faen altså... hva gjør jeg? Vi er jo kommet så godt i gang i forholdet våres, og er på vei til å etablere oss. Jeg har pratet med kjæresten min om dette ang. usikkerhet fra min side, men han bare feier det bort og mener alt er fint. Han vil liksom ikke prate om slike ting, muligens fordi han er redd? Eller naiv? Han har en tendens til å tro at ting order seg av seg selv.

Jeg vet ikke jeg. Er bare så usikker. Jeg er redd for å gjøre det slutt, for å så angre til tusen da han faktisk er en fantastisk mann. Kommer jeg til å finne en som er bedre for meg? Tør jeg ta den sjansen?

Dersom jeg gjør det slutt, så kommer kjæresten min dårligst utav dette økonomisk. Han tjener mye dårligere enn meg, og må nok flytte inn i noe kollektiv da han ikke har råd til å leie en leilighet alene. Han hadde også lite i bagasjen når vi flyttet sammen, og kommer til å komme ut av dette med lite. Bilen blir det nok jeg som må beholde da han ikke kan klare å betale meg halvdelen.

Når jeg tenker meg om er faktisk en liten del av meg redd for at han er sammen med meg pga. godene? Uten meg har han nesten ingen. Foreldrene døde når han var liten, han har nesten ingen venner i denne byen etc.

Bør jeg bare skal ta meg selv i nakken, og være takknemlig fordi jeg har en flott kjæreste? Eller fortsette alene mot noe muligens bedre?

Anonymous poster hash: 5cb7b...525

[Mike Waters]

Snill og kjekk holder ikke i det lange løp. Hva er det som gjør at du tenker at han ER rett for deg utover vage og flyktige begreper som snill og kjekk da selvsagt?

Det er lite sannsynlig at dere plutselig på magisk vis begynner å kommunisere når han ikke viser noen vilje til å prøve. Du må ikke starte en famile basert på medlidenhet - det kommer til å bite seg selv i halen.

[AnonymBruker]

Det er nok en grunn til at du har disse tankene og tvilen rundt forholdet, det er jo et minus at han ikke vil snakke om forholdet og følelser rundt det. Det vil være drepen for et forhold i lengden.

Du sier du har en flott kjæreste og burde være takknemlig. Hva er så fantastisk med han? Hvordan bidrar han tilforholdet?

Det som fremkommer her er en litt unnvikende mann med dårlig økonomi, som sikkert ikke fikk den beste starten i livet. Du synes synd på han og synes det blir vanskelig å forlate han pga dette.

Kan dere ha nytte av parterapi? På Bufetat kan man få dette gatis (og de er flinke, det er høyt utdannede psykologpsesialiseter), også om man ikke har barn. Kanskje du kan få mer klarhet i dette gjennom en terapiprosess?

For jeg skjønner godt om det ikke er bare å forlate en man har vært sammen med i mange år. Samtidig kan du ikke ofre deg selv på medlidenhetens alter. Faktisk ville det ikke være riktig overfor han å kun være sammen med han av medlidenhet.

Håper du får klarhet i dette. Lytt til magefølelsen, jeg tror den prøver å fortelle deg noe...

Anonymous poster hash: e87f3...97b

[AnonymBruker]

Det finnes ingen "the one". Ingen er perfekte. Ingen forhold vedlikeholder seg selv i lengden. Slutt å lev i en hollywoodfilm. Get real..

Anonymous poster hash: c34c7...b31

[AnonymBruker]

Er du der, TS? Synes det var en interessant teåd.

Anonymous poster hash: e87f3...97b

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt. Og det gikk og gnagde og gnagde. Vi hadde det veldig fint, og plutselig var det den nedturen fra min side, uten at han egentlig hadde gjort noe.

Jeg slo opp. Orka ikke mer tenking ig fundering. Det er lov å tvile i blandt, men ikke hele tiden, som det ble hos meg.

Og han klarer seg, han er en voksen mann så det ordner seg.

Anonymous poster hash: d9623...a0b

[Teethgrinding]

Følg magefølelsen. Den er som oftest riktig.

[AnonymBruker]

Jeg er her enda. (ts)

Det er sant at man bør lytte på magefølelsen sin. Men spørsmålet mitt er; Hvor kresen eller forlangende skal vi være? Hvor høyt skal vi sikte før vi finner noe 'godt nok'?

Jeg er redd jeg setter for høye krav til menn. Når jeg ser rundt meg så har jo mange kvinner menn med langt flere dårlige egenskaper enn det 'min' har. Alle har jo positive og negative sider...?

Anonymous poster hash: 06a5b...075

[AnonymBruker]

Jeg er her enda. (ts) Det er sant at man bør lytte på magefølelsen sin. Men spørsmålet mitt er; Hvor kresen eller forlangende skal vi være? Hvor høyt skal vi sikte før vi finner noe 'godt nok'? Jeg er redd jeg setter for høye krav til menn. Når jeg ser rundt meg så har jo mange kvinner menn med langt flere dårlige egenskaper enn det 'min' har. Alle har jo positive og negative sider...? Anonymous poster hash: 06a5b...075

Du skriver han er nærmest venneløs, han har dårlig økonomi, han vil ikke snakke om følelser eller forholdet (altså litt umoden eller unnvikende). Sexlivet er så som så. I tillegg mistenker du at han er litt naiv.

Har han noen ambisjoner om å få en bedre betalt jobb, høyere utdanning, utvide det sosiale nettverket, jobbe med seg selv? Jobbe med forholdet og lære seg å kommunisere bedre? Det vil jo være viktig...

Ut fra hvordan du fremstiller situasjonen her, høres det absolutt ikke ut som du stiller for høye krav, snarere for lave. Selvsagt er ingen mennesker perfekte på alle områder, men hvordan gutsen er, om de ønsker å utvikle seg sier mye om dem. At de er villig til å jobbe med seg selv, om de har problemer (som vi alle kan ha). Det er et rimelig krav å stille. Akkurat som det å kunne snakke om personlige ting,

Anonymous poster hash: e87f3...97b

[Mike Waters]

Alle har jo positive og negative sider...?

Anonymous poster hash: 06a5b...075

Det bør helst være flere positive...........men det er nå min mening.

[Havbris]

Hvis dere allerede nå kommuniserer såpass dårlig så kan jeg love deg at dere får det vanskelig når de virkelige utfordringene i et samliv dukker opp. Dere er i ferd med å etablere dere men det virker jo ikke som de helt grunnleggende byggestenen er på plass ennå og at det forarbeidet gjenstår.

Og du skal iallefall ikke bygge en fremtid basert på medlidenhet. Forholdet blir ikke bedre av det- tvert imot. Plutselig sitter du med hus og unger i et tomt forhold og er bitter fordi du ikke fulgte magefølelsen din.

[AnonymBruker]

Du er bare 25. Det er altfor tidlig å fortsette å bli i et forhold hvor mange av tingene skurrer!

Dere har dårlig kommunikasjon (dvs han vil ikke snakke om ting), sexen er ikke lidenskapelig og jeg tolker det dithen at samboeren din ikke er særlig selvstendig sosialt og kanskje ikke bringer så mange interessante impulser inn i forholdet. Du må for all del ikke bli værende i frykt for å såre han eller fordi du er redd du ikke finner noen andre. Det er klart du vil finne noen som matcher deg på en bedre måte!

Jeg forlot min samboer som jeg eide leilighet med da jeg var 29 og følte at nå tok jeg en kjemperisiko som etter 6 år brøt opp og dro da jeg innså vi ikke passet sammen og at vår kommunikasjon var helt elendig (begge sin feil). Hjelp, alle andre giftet seg og fikk barn og jeg skulle være alene og pushet 30 (som jo er ingen alder!) ?! Men det gikk over all forventning, jeg leide egen leilighet og hadde et fantastisk år som singel hvor jeg koste meg på byen med venninner, datet litt og kjente på hvor skummelt men herlig det var å være 100% selvstendig om alt. Det gav meg masse selvtillitt og jeg lærte mye om meg selv og klarte å se hva som var feil med forholdet til eksen; hva jeg trengte i en partner og hvordan jeg selv kunne bidra bedre til et forhold. Drøye året etter møtte jeg verdens mest fantastiske mann som jeg matcher 100 ganger bedre og som jeg nå etter nesten 4 år sammen med får sommerfugler i magen av når han kommer inn av døren. Tenk hva jeg hadde gått glipp av hvis jeg hadde blitt i forholdet med eksen?!

Så tenk deg godt om, og ikke bli i et forhold for partneren din sin skyld. Vi lever kun en gang og skylder oss selv å gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: e191c...26f

[AnonymBruker]

Hei, igjen.

Jeg vet ikke helt jeg.. huff. På en side har jeg lyst å bare finne meg en ny kjæreste, men på den andre siden slår jeg meg selv i ansiktet å ber meg ta meg sammen. Jeg har det jo godt med han, og vi har det alltid morsomt sammen. Han har alltid vært trofast, og han har bedret seg med kommunikasjonen (selv om det ikke enda er optimalt).

Kanskje det bare er 2 års krisa? Eller kanskje jeg bare nekter å innse at det ikke er det beste for meg?

ts

Anonymous poster hash: 06a5b...075

[AnonymBruker]

Forresten så fikk jeg nettopp en melding av en bekjent kjekk mann. Fikk litt stikk i hjertet kan du si..

ts

Anonymous poster hash: 06a5b...075

[AnonymBruker]

Hei, igjen. Jeg vet ikke helt jeg.. huff. På en side har jeg lyst å bare finne meg en ny kjæreste, men på den andre siden slår jeg meg selv i ansiktet å ber meg ta meg sammen. Jeg har det jo godt med han, og vi har det alltid morsomt sammen. Han har alltid vært trofast, og han har bedret seg med kommunikasjonen (selv om det ikke enda er optimalt). Kanskje det bare er 2 års krisa? Eller kanskje jeg bare nekter å innse at det ikke er det beste for meg? ts Anonymous poster hash: 06a5b...075

Det er bare dusom kan vite dette. Vi har bare kommet med innspill i forhold til hvordan forholdet virker ut fra din beskrivelse. Og da kan det høres litt ut som du er usikker på om han er den rette, redd for å såre han og er litt sammen med han av medlidenhet. Men han har helt sikkert både gode og dårlige sider, som oss alle.

Men du er ung, så synd å bli stuck i et samboerforhold om man ikke er sikker på at dette er personen man vil satse på. Du trenger kanskje litt tid. Har du noen gode venninner du kan snakke med?

Anonymous poster hash: e87f3...97b

[Gjest]

Forresten så fikk jeg nettopp en melding av en bekjent kjekk mann. Fikk litt stikk i hjertet kan du si..

ts

Anonymous poster hash: 06a5b...075

Akkurat.

Du burde kanskje tenke litt over det.

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Jeg føler meg helt tom jeg..

Det som er litt merkelig er at kjæresten min vet at jeg er litt usikker og 'trøtt' av forholdet, men likevel kjemper han ikke noe mer for dette virker det som? Han gjør ingen ekstra innsats. Som at han tror jeg ikke er seriøs når jeg sier det. Eller kanskje han rett og slett ikke bryr seg så mye? Samtidig maser han jo på at vi må finne oss leilighet snart.

Arh..

Anonymous poster hash: 06a5b...075

[AnonymBruker]

Jeg hadde først sagt ifra til han om hvordan du følte det.

Anonymous poster hash: 5fdaa...996

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Jeg føler meg helt tom jeg.. Det som er litt merkelig er at kjæresten min vet at jeg er litt usikker og 'trøtt' av forholdet, men likevel kjemper han ikke noe mer for dette virker det som? Han gjør ingen ekstra innsats. Som at han tror jeg ikke er seriøs når jeg sier det. Eller kanskje han rett og slett ikke bryr seg så mye? Samtidig maser han jo på at vi må finne oss leilighet snart. Arh.. Anonymous poster hash: 06a5b...075

Kanskje han benekter realitetene? Kanskje det er sånn han forsvarer seg selv mot trusselen et brudd er? Tror virkelig der må snakke sammen om dine følelser, hans følelser og det du beskriver i sitatet over. Om han nekter å snakke om de vanskelige tingene (mtp å få det bedre), så hadde det vært kroken på døra for min del. Kan igjen anbefale Bufetat, dersom du mener dere kan jobbe med forholdet.

Anonymous poster hash: e87f3...97b

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket litt med ham jeg.


Lykke til, TS.

Anonymous poster hash: 142db...0ce