Hvordan få bukt med skjult mobbing i jentejeng?

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre for å få bukt med skjult mobbing blant jentene på skolen. Når én jente tidlig i tenårene blir regelrett fryst ut av resten av jentene? De snur ryggen til når hun snakker med dem, og viser klart og tydelig med sitt kroppsspråk at de ikke vil ha noe med henne å gjøre.

Ingen direkte mobbing gjennom sms, nett, kun ignorering og kroppsspråk. Vanskelig å bevise overfor lærere etc.

Anonymous poster hash: 62e84...204

[plix]

Styrk jenta så godt du kan, hvis mulig i en så sårbar ogfæl situasjon.

Se de rett i øynene, ikke bøy ryggen osv

Prøvd å kontakte lærer? Be h*n innkalle

til møte med foreldrene det gjelder?

Lærer vi hadde, brukte noen timer til å innkalle til jentesamtaler. De var ikke blide, og så de skyldige i øynene mens de var direkte og alvorlige. Hjakp i vår klasse, samt ta 1og1 ut. Samlet himlet de med øynene, alene var det andre boller.

Bare noen tanker. Skriver fra mobil så grammatikk og div ble dårlig.

[Gjest hogwash]

Dette er en av de beste løsningene jeg har sett, men det er vel ikke bare bare å gjennomføre.

http://www.bt.no/eilertsen/Larer-Bjorndals-metode-1755029.html

[Sushi]

Ta tak i det NÅ. Dette kan ha store konsekvenser for selvtilliten hennes resten av livet. Snakk med læreren først og fremst, eventuelt de andre foreldrene etterpå. Jeg ville likt å vite det hvis min datter mobbet på denne måten.

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for det samme i årevis og har aldri tilgitt foreldrene mine for at jeg ikke byttet skole.

Anonymous poster hash: 6a277...a51

[AnonymBruker]

Enig med skolebytte hvis dette ikke bedrer seg. Dette kan sette varige spor i en sårbar alder.

Men snakk med læreren først! Vi hadde en lærer som tok tak i ting på ungdomsskolen. Han tok meg til sides en gang, og sa: "Kari" i klassen din ser ikke ut til å ha så mange venner. Kan du hjelpe henne litt?

Jeg fikk altså et "hemmelig" oppdrag i å sosialisere denne Kari. Jeg var ikke i populær-gjengen selv, bare helt vanlig, gjennomsnittlig. Men jeg syntes det var litt stas å ha dette hemmelige oppdraget, og jeg ble kjent med denne jenta. Inviterte henne hjem til meg, så kom jeg hjem til henne, og så inviterte jeg henne med når jentene i "min" gjeng skulle på kino el.l.

Kunne du ikke foreslått for læreren å plukke ut en ansvarsfull elev som kunne hjelpe henne litt? Hvis han ikke kommer med andre tiltak...

Anonymous poster hash: 8fefa...a1a

[Millimani]

Jeg var selv et mobbeoffer på ungdomsskolen, på akkurat samme måte. Min beste venninne fra barneskolen, begynte da på en annen skole. Ingen nære venner igjen, de andre fra barneskolen begynte å overse meg. Vi var på en ungdomsskole hvor elever fra barneskole-klasser ble splittet opp og blandet med elever fra andre barneskole-klasser. I mitt årskull var det tydeligvis uaktuelt for alle jenter å få seg nye venner. Alle tviholdt på sine gamle venner, og ønska ikke å stifte nye vennskap i det hele tatt. Guttene var litt bedre på det. Men fordi jentene var som de var... Klassen min og en av parallellklassene besto av gjenger, og "syklubber" blant jentene. Lærerne så med blinde øyne, for å bruke det uttrykket. Etter hvert var det imidlertid lærere som tok affære, og jeg fikk være inne i friminuttene sammen med noen andre elever som trengte sosial støtte.

Jeg kan skrive i det uendelige, men det hjalp å få sitte inne i friminuttene. Spilte kort og sjakk, prata sammen om løst og fast, fikk venner og ble trygg og glad. Ute måtte jeg oftest stå alene, og hadde ingen venner. I klasserommet ble det skrevet ekle ting om meg på tavla, - noe de fleste lærerne overså. I 10. klasse fikk jeg ny norsklærer, og jeg følte at han også mobba meg, men av andre grunner enn klassen. Min selvtillit/selvfølelse var helt i bånn, og jeg følte meg hjelpeløs. Hvorfor klassen mobba meg vet jeg egentlig ikke, men jeg gidder ikke spekulere. Arrene sitter godt i, og jeg har ofte slitt når jeg har vært ny noen steder.

Å bytte skole kunne på sett og vis vært en mulig løsning, men da ville mobberne vunnet - og de var hele klassen. Fordi jeg som offer ble verdensmester i å skjule mobbinga, tok det lang tid før de fikk vite om det hjemme. Blir det for ille, vil jo likevel det å bytte skole måtte gå. Men snakk med lærere først! En lærer bør ha vett i skallen, og ta tak i ting?! Dessverre har jeg erfaring, men noen lærere hjalp meg til slutt. Dog ikke kontaktlærerne mine.

På en annen skole hvor de var samme klasse gjennom hele grunnskolen, - men barneskolen og ungdomsskolen lå atskilt, vet jeg om en lærer som tok et tak i sin klasse for et elendig klassemlijø. I begynnelsen av 9. klasse hadde han sett seg lei på det elendige miljøet som hadde oppstått i klassen, - og han tok tak i det! Han hadde samtaler med hele klassen samla, hadde samtaler med bare guttene og bare jentene, individuelle elev-samtaler med alle elevene. I tillegg innkalte han til ekstra-ordinært foreldremøte hvor han forlangte møteplikt fra minst en av foreldrene til hver elev. Dette ga resultater!

----

Hvordan forklarer vi til barna våre hva mobbing er?
Her er hvordan en lærer i New York fortalte det til sin klasse: Hun bad dem om å gjøre følgende øvelse: Barna skulle ta hver sitt papirark , deretter fikk de beskjed om å krølle det sammen, trampe på det, og gi det noen slag, uten å rive det i stykker. Så bad hun barna om å folde ut papirarket og se på, hvor skittent det var, og hvor mange merker det var blitt på arket deres. Så fikk barna beskjed om å si unnskyld til papirarket.Men på tross av at de hadde unnskyldt seg, og at de hadde prøvd og glatte ut papirarket, så var det fremdeles krøllete og mange merker, og disse merkene ville nok aldri forsvinne, uansett hvor mye de forsøkte å fjerne dem. Det er det samme som skjer når et barn mobber et annet barn. Selv om man sier unnskyld,så vil arrene aldri forsvinne. Barnas ansiktsuttrykk fortalte at beskjeden fra læreren hadde gitt den effekten som hun ønsket ovenfor elevene. Kopier og spred budskapet, hvis du er imot mobbing!