Intimgrenser - hvordan reagerer du?

[AnonymBruker]

Jeg under nok på mye rart, men det er derfor det er så fint med KG

Jeg har en relativt liten intimsone med en del av kollegaene mine. Vi kan fint finne på å gi hverandre en klem eller legge en hånd på låret til hverandre. Vi tar mye på hverandre. Vi leser hverandre godt - og det fungerer helt fint. Merk, vi er nesten bare kvinner i denne gruppen.

Men så er det en gruppe det oppleves som unaturlig å så mye som legge en hånd på skulderen til for å fange oppmerksomheten deres.

Det er, ikke overraskende, denne gruppen jeg synes det er vanskelig å lese.

Vi jobber ofte tett sammen ved samme skjerm eller over de samme papirene. Når en av disse mer distanserte kollegane havner -helt- inni meg blir jeg usikker.

Eksempel:

En kollega av gruppe to setter seg så nær at en blir sittende helt tett lår mot lår. Det oppleves underlig intimt. Hva gjør du i en sånn situasjon?

Du kan bli sittende underlig intimt med et menneske du ikke har en "sånn" relasjon til.

Eller du kan trekke deg unna.

Og her overtenker jeg Hvis jeg blir sittende stille oppleves det nesten litt "kosete". Hvis jeg flytter meg unna blir det som å si: "Jeg vil ikke ha deg nær meg"

Hva velger du i en sånn situasjon?

Alt man skal tenke på...

Anonymous poster hash: 514a1...4dc

Anonymous poster hash: 514a1...4dc

[AnonymBruker]

Jeg trekker meg unna i alle slike situasjoner, selv om jeg vet det kan oppfattes som frekt. Det er bare det, at det trigger meg veldig, og da må jeg trekke meg unna fordi det er det beste for meg. Jeg orker ikke tenke så mye på hva andre synes om at jeg gjør det, for jeg må være fornuftig i forhold til hvordan jeg reagerer.

Anonymous poster hash: 8736d...8d1

[AnonymBruker]

Jeg trekker meg unna, om jeg synes det blir for nært. Jeg forsøker å gjøre det på en diskret måte, med mindre vedkommede er så overkjørende at det er rimelig å oppfatte det som creepy/respektløst, da blir jeg gjerne noe mer demostrativ.

Anonymous poster hash: d09dd...657

[Sapientia]

Her i nord er det vanlig med en intimgrense som går ca en armlengdes avstand ut fra egen kropp (i følge Desmond Morris i boka Peoplewatching). Og det stemmer nok godt med min egen intimgrense. Kommer folk nærmere trekker jeg meg unna. Har aldri fått noen rare blikk eller kommentarer på det.

Det blir selvsagt litt annerledes i miljøer hvor man må stå/sitte tettere sammen som på kino, på kollektiv transport, på forelesninger/seminar, konserter osv osv.