Har vi noe sjans?

[AnonymBruker]

Hei

Meg og min kjære har vært frem og tilbake i to år. Men vi har en litt spesiell historie...

Kjæresten min er nemlig utro. Det har han så og si vært fra dag en. Denne gutten er helt nydelig, men også veldig "egoistisk". og han har en trndens til å ikke vøre helt tilstede i trmaer som ikke angår han med mindre han tjener noe på dette. mitt dilemma er at jeg ser gjennom han på en måte. Jeg ser at det er alt vonde han har opplevd som gjør at han oppfører seg slik.

Han er verdens fineste gutt i mine øyne. Og han har begynt med behandlinger for å få det bedre med seg selv, for han innrømmer at han har problemer. Men han er veldig sårbar, og vil helst ikke prate om ting som har vært, og han vil ikke prate om noe som er i nærheten av problemer. Jeg har behov for å si ifra hvis jeg blir engstelig for at han er utro, for at han ikke har det bra eller hva det måtte være... Dilemmaet mitt her er at jeg føler at jeg er veldig sjalu, eg tenker hele tiden"er han utro" eller "er han keen på hu" sånne ta køer virrer rundt i hodet mitt hele tiden.

Har noen noe råd til meg. hvordan unngå de tankene? Jeg er så sliten.

Men jeg ser at han er på vei riktig vei...

Anonymous poster hash: b55d7...805

[AnonymBruker]

Haha, du må vel være prakteksemplaret på naivitet... Hvorfor i alle dager gidder du dette? Jeg blir helt matt iblant av innleggene på dette forumet.

Det er intet mindre enn absurd å lese "han er verdens fineste gutt" og "han er utro, og det var han fra dag én", i ett og samme innlegg.

I've got news for you: Verdens fineste gutter er ikke utro, eller egoistiske, eller for "sårbare" til å gidde å lytte/snakke med deg.

Synes du virkelig synd på en som åpenbart driter fullstendig i deg, og som sannsynligvis fniser av deg bak ryggen din fordi du ikke har selvrespekt nok til å finne deg noe bedre? Du burde synes synd på deg selv istedet, som utsettes for slik behandling.

Du er sliten fordi du blir behandlet som søppel, og fordi du bruker sannsynligvis også en del energi på å ubevisst stilne stemmen i hjernen din som skriker at du må komme deg vekk fra denne tullingen av en guttunge. Innerst inne vet du nok at dette forholdet ikke er liv laga.

Å bruke tid og enerig på dårlige folk, er som regel ikke verdt det. Du lever én gang, og livet er for kort til å kastes bort på ting som river deg ned.

Det finnes faktisk bra menn der ute, tro det eller ei.

Anonymous poster hash: 4315b...4dd

[AnonymBruker]

Jeg føler det akkuratt sånn. For jeg har en konflikt i hodet mitt... En del av meg vil bli, en del av meg vil gå...

Anonymous poster hash: b55d7...805

[AnonymBruker]

Men faktumet her er at han har storestore problemer. Og han holder på å få hjelp så han får det bedre.

Anonymous poster hash: b55d7...805

[Majott]

Du unnskylder hans utroskap og svikefullhet med at han er sårbar. Også skylder du deg selv for at du er sjalu....

Jaja, folk vil lures!

Greit at han har opplevd diverse. Men jeg tror ikke dette påvirker hans evne til å være trofast hvis det er det han virkelig vil. Blir hans utroskap unnskyldt med at han har hatt en vanskelig oppvekst, så trenger han jo ikke å ta noe ansvar for det.

Han VIL og KAN være trofast mot en som ikke finner seg i utroskap, og som han er skikkelig glad i.

[AnonymBruker]

Sannsynligvis ønsker du å bli kun fordi: a) synes synd på ham (noe han ikke fortjener), b) du er redd for å bli alene (noe som er urealistisk).

Jeg har vært borti en tilsvarende fyr selv. Jeg trodde jeg var kronisk deprimert eller noe til slutt, for jeg var omtrent aldri glad, bare sliten og deppa. Heldigvis klarte jeg, etter å ha kastet bort altfor mange år på ham, å gjøre det slutt. Det føltes som en enorm bør var løftet fra skuldrene mine, allerede fra dag én! Og nå har jeg truffet en som behandler meg bedre enn jeg noensinne hadde trodd var mulig, og er mer optimistisk enn på årevis.

Som sagt, livet er kort, og årene går fort. Ikke kast bort ungdomsårene på å bli trukket ned i elendigheten av en slik drittsekk.

Anonymous poster hash: 4315b...4dd

[Suss81]

Kjenner jeg blir slått ut innimellom av naiviteten til mange av de menneskene som skriver her på KG...

[AnonymBruker]

Ja for jeg føler meg 10 år eldre på de 2 siste årene bare og jeg er 26...... vil den følelsen gå over tror dere?

Anonymous poster hash: b55d7...805

[AnonymBruker]

Ja for jeg føler meg 10 år eldre på de 2 siste årene bare og jeg er 26...... vil den følelsen gå over tror dere?

Anonymous poster hash: b55d7...805

Den går over når du blir kvitt ham.

Anonymous poster hash: 4315b...4dd

[Gjest Miranda2011]

Hei

Meg og min kjære har vært frem og tilbake i to år. Men vi har en litt spesiell historie...

Kjæresten min er nemlig utro. Det har han så og si vært fra dag en. Denne gutten er helt nydelig, men også veldig "egoistisk". og han har en trndens til å ikke vøre helt tilstede i trmaer som ikke angår han med mindre han tjener noe på dette. mitt dilemma er at jeg ser gjennom han på en måte. Jeg ser at det er alt vonde han har opplevd som gjør at han oppfører seg slik.

Han er verdens fineste gutt i mine øyne. Og han har begynt med behandlinger for å få det bedre med seg selv, for han innrømmer at han har problemer. Men han er veldig sårbar, og vil helst ikke prate om ting som har vært, og han vil ikke prate om noe som er i nærheten av problemer. Jeg har behov for å si ifra hvis jeg blir engstelig for at han er utro, for at han ikke har det bra eller hva det måtte være... Dilemmaet mitt her er at jeg føler at jeg er veldig sjalu, eg tenker hele tiden"er han utro" eller "er han keen på hu" sånne ta køer virrer rundt i hodet mitt hele tiden.

Har noen noe råd til meg. hvordan unngå de tankene? Jeg er så sliten.

Men jeg ser at han er på vei riktig vei...

Anonymous poster hash: b55d7...805

Hvordan KAN du unngå de tankene, han er jo konstant utro?

[kainee]

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg skjønner litt hva TS mener. Jeg har alltid sagt at jeg aldri skal tolerere en kjæreste som slår, som mobber eller som er utro. Det var helt til jeg fant en gutt jeg elsker over alt i verden. Nå vet jeg ikke om jeg kunne gitt han ifra meg hvis han var utro. Han er ikke det, men hvis han hadde vært det, så kan jeg ikke garantere at jeg hadde greid å slått opp - i alle fall ikke med en gang.

Tror det du burde gjøre er å sette deg ned, snakke med han og si at du ikke klarer mer. Det er greit at han har opplevd mye og er sårbar, men fakta er at han ikke elsker deg. Det KAN han ikke gjøre, hvis han konsekvent er utro. Forholdet deres kan umulig være bra, hvis du konstant går rundt og tror han ser på andre jenter og ligger rundt.

Du fortjener bedre enn dette, alle fortjener bedre enn dette, og fakta er at du antageligvis blir mer ødelagt for hver eneste dag du er sammen med han.

[Surriball]

Nei, her må jeg faktisk si at dere ikke har en sjans. Han er egoistisk, konfliktsky og notorisk utro. Hvorfor gjør du dette mot deg selv?