10 dagen med silent treatment..trøtt og lei

[AnonymBruker]

Hei, dere.

Jeg har ingen god grunn for å skrive her, men vil bare få det ut en plass. At jeg er så ufattelig trøtt og lei av å bli ignorert og behandlet som "ingen" av min egen samboer..

10`ende dagen idag med taushet. Han jobber turnus, og er borte i to uker av gangen. Han sa ikke et ord da han dro for 10 dager siden, og har fremdeles ikke respondert på at mine forsøk på kontakt. Som jeg ga opp med på tirsdag.

Vi har bodd sammen i over to år, og dette er absolutt ikke første gangen han gjør dette. Men det er den lengste perioden. Grunnen er at han er så lei av meg, sier han selv. At vi krangler. Vi krangler om alt fra stort til smått, og har gjort det det siste året, dessverre.

Små krangler blir store når han kutter kommunikasjonen ved taushet i dagevis/ukevis, og han struper forholdet litt mer hver eneste gang.

Pga barn og div. har jeg ikke krefter til å flytte. Jeg vet ikke hvorfor. Greier det bare ikke. Han har pleid og "komme tilbake" og forvente at jeg skal være som før, etter lange taushetsperioder. Sier jeg et ord om den oppførselen, er det ny taushetsperiode. Han har nesten "trent" meg til å holde munn, så jeg unngår slik behandling/oppførsel..

Jeg er utslitt...

Anonymous poster hash: 24d2f...d7b

[Gjest]

Har du mor, søstre eller venninner du kan få hjelp hos?

Noen som kan ta tak i dette sammen med deg?

Få hjelp med det praktiske, finne et krypinn og flytte.

Det er ikke OK at han behandler deg sånn, men det vet du jo.

Han ødelegger deg helt på sikt.

Du trenger å komme deg vekk.

[AnonymBruker]

Du må komme deg unna han vennen....Les innlegget ditt, hva ville du sagt til en venninne? Det er ikke sunt for hverken deg eller barna at pappa oppdrar mamma i å ikke stille spørsmål ved han.

Anonymous poster hash: 0da37...3d0

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke er ok. Det har det aldri vært for meg. Det er veldig vondt, og uansett hvor mange ganger jeg har forsøkt og fortelle han hva dette gjør med meg ( og forholdet) så gjør han det om og om igjen.

Jeg har en god familie, og gode venner men de bor langt unna meg. Jeg kan ikke "bare" flytte pga jobb, barnehage etc..Hadde det bare vært meg hadde det ikke vært noe å tenke over en gang. Men jeg greier liksom aldri å si at nå er det nok. Nå flytter jeg. Jeg forstår ikke hvorfor, men jeg greier det ikke. Må være veldig svak, jeg..

Og jeg blir fryktelig lei meg av å ikke få kontakt, og over ikke å høre noe fra han. Og enda verre er det når periodene hans er over, og han forventer at jeg skal være som før, blid og fornøyd. For nåde meg hvis jeg prøver å snakke om det som har skjedd, den stillheten..Da kommer det en ny, og gjerne enda lengre stillhet.

Anonymous poster hash: 24d2f...d7b

[Gjest Gresshoppesang]

Er det ikke, alt i alt, bedre at han bare forblir stille og borte?

Du er jo uansett mye alene med barna i og med at han er offshore. Om du flytter fra ham/han flytter ut, så får du avlastning med barna når han er hjemme.

Slik ting er nå, er det direkte ødeleggende for deg. Ikke vil han snakke om det heller.

[Gjest]

Kan du fortelle oss ca hvor i landet du bor?

Det er en del vennlige sjeler her inne. Kanskje noen byr på en kaffekopp og en skulder å gråte litt på, og hjelper deg igang med det praktiske.

[AnonymBruker]

Vis dette til familien og venner og be dem om hjelp. NÅ.

Herregud, han kan jo drive på med hva som helst med hvem som helst når han er borte.... Og deretter kommer han hjem og bruker deg som en oppvaskklut for dårlig samvittighet!

Anonymous poster hash: bd821...814

[Gjest Violetta]

Har du en plass å reise til neste gang han kommer hjem? Ikke flytte, men bare ikke være hjemme. Vise at det ikke er en selvfølge at du tar imot ham med åpne armer hver gang han har oppført seg sånn.

Kanskje det kan hjelpe deg til å få samlet krefter og pågangsmot i tillegg?

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på å reise vekk når han kommer hjem denne gangen. Kanskje det hvertfall vil vise han at jeg ikke tar i mot alt mulig fra han.

Og til deg deg som sier at han kan holde på med hvem som helst mens han er borte. Det gjør han nok, ja. Han har vært utro på en slik måte før, over nettet, særlig mens han har vært borte på jobb. Jeg har ingen ide om hvorfor jeg "godtar" det heller..For det er det jeg gjør når jeg fremdeles er her i dette forholdet.

Jeg synes ingenting av det er greit, og har aldri vært så såret og følt meg så "søplete" før, som jeg gjør etter at han har gjort/gjør. Allikevel er jeg fremdeles her..

Men som sagt, jeg vil i alle fall prøve å ikke være her når han kommer neste gang. Det kan kanskje være en start for meg at jeg ikke tåler mer.

Takk for alle svar, forresten!

Anonymous poster hash: 24d2f...d7b

[Gjest Miranda2011]

Hei, dere.

Jeg har ingen god grunn for å skrive her, men vil bare få det ut en plass. At jeg er så ufattelig trøtt og lei av å bli ignorert og behandlet som "ingen" av min egen samboer..

10`ende dagen idag med taushet. Han jobber turnus, og er borte i to uker av gangen. Han sa ikke et ord da han dro for 10 dager siden, og har fremdeles ikke respondert på at mine forsøk på kontakt. Som jeg ga opp med på tirsdag.

Vi har bodd sammen i over to år, og dette er absolutt ikke første gangen han gjør dette. Men det er den lengste perioden. Grunnen er at han er så lei av meg, sier han selv. At vi krangler. Vi krangler om alt fra stort til smått, og har gjort det det siste året, dessverre.

Små krangler blir store når han kutter kommunikasjonen ved taushet i dagevis/ukevis, og han struper forholdet litt mer hver eneste gang.

Pga barn og div. har jeg ikke krefter til å flytte. Jeg vet ikke hvorfor. Greier det bare ikke. Han har pleid og "komme tilbake" og forvente at jeg skal være som før, etter lange taushetsperioder. Sier jeg et ord om den oppførselen, er det ny taushetsperiode. Han har nesten "trent" meg til å holde munn, så jeg unngår slik behandling/oppførsel..

Jeg er utslitt...

Anonymous poster hash: 24d2f...d7b

Uff, trist å lese sånt, jeg har dessverre ingen andre råd enn at du må prøve å komme deg bort. Hvis han ikke er villig til å snakke om det, villig til å få det bedre, så må du bort før du blir helt ødelagt. Diskuter med familien din, de hjelper deg til å få tatt første steget ut. Hva med å sende en mail til han, så han får lest den i fred og ro mens han er borte?

[frøkenkoz]

Ekstremt barnslig oppførsel av mannen din !!

[Gjest Violetta]

Ja, jeg har tenkt på å reise vekk når han kommer hjem denne gangen. Kanskje det hvertfall vil vise han at jeg ikke tar i mot alt mulig fra han.

Og til deg deg som sier at han kan holde på med hvem som helst mens han er borte. Det gjør han nok, ja. Han har vært utro på en slik måte før, over nettet, særlig mens han har vært borte på jobb. Jeg har ingen ide om hvorfor jeg "godtar" det heller..For det er det jeg gjør når jeg fremdeles er her i dette forholdet.

Jeg synes ingenting av det er greit, og har aldri vært så såret og følt meg så "søplete" før, som jeg gjør etter at han har gjort/gjør. Allikevel er jeg fremdeles her..

Men som sagt, jeg vil i alle fall prøve å ikke være her når han kommer neste gang. Det kan kanskje være en start for meg at jeg ikke tåler mer.

Takk for alle svar, forresten!

Anonymous poster hash: 24d2f...d7b

Jeg tror du har brukt opp alle kreftene dine på dette spillet hans. Jeg tror en pause fra alt vil gjøre deg godt. Endret 16. oktober 2013 av Violetta

[Tonka]

Kjære deg, jeg er helt sikker på at du er sterkere enn du tror. Du kommer til å klare dette, selv om det ikke føles sånn.

Du skriver at du har en fin familie, så jeg er helt sikker på at du vil få støtte fra dem.

Uansett om du har små eller store barn så ordner du det som må til i samarbeid med familien din.

Og du MÅ komme deg vekk, for dette ødelegger deg. Du vet det jo selv, men det er vanskelig å innse 100% når man er så midt i det. Dette er ikke morsomt eller en liten greie som går over - det vil aldri gå over. Kom deg ut. Nå, før han kommer hjem neste gang.

[Havbris]

Denne mannen vet utmerket godt at han kontrollerer deg med denne form for "kommunikasjon", og han vet kanskje ikke mer om kommunikasjon enn at det å holde kjeft er en effektiv straffemetode i et forhold og at det gjør at du en dag kneler. Kom deg vekk fra denne mannen, dette har du ikke godt av og du kommer til å miste deg selv. Dette er ikke en god relasjon - dette er en relasjon der den ene ikke vil den andre godt og tar i bruk straff.

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du?

Anonymous poster hash: ed57f...c2b

[Gjest BettyBoop]

Denne mannen vet utmerket godt at han kontrollerer deg med denne form for "kommunikasjon", og han vet kanskje ikke mer om kommunikasjon enn at det å holde kjeft er en effektiv straffemetode i et forhold og at det gjør at du en dag kneler. Kom deg vekk fra denne mannen, dette har du ikke godt av og du kommer til å miste deg selv. Dette er ikke en god relasjon - dette er en relasjon der den ene ikke vil den andre godt og tar i bruk straff.

Enig. Og jeg vil tilogmed gå så langt å si at dette er en form for psykisk mishandling

[Gjest Chloe87]

Dette høres ikke ut som en mye snill og god mann. Han kontrollerer deg og det er veldig tydelig at han har null respekt for deg. Det har verken du eller barna godt av. Selv om det ikke er lett så må du komme deg vekk fra denne mannen, slik som dette kan du ikke leve!

[Gjest Chloe87]

Enig. Og jeg vil tilogmed gå så langt å si at dette er en form for psykisk mishandling

Det er akkurat hva det er.

[Havbris]

Bruk alt det du har av nettverk rundt deg. Det kan føles som et nederlag at du må vise andre hvordan dette er og hvordan det har vært. Jeg lover deg - jeg har vært i mange livsfaser der jeg har blitt nødt til å hente støtte hos andre enn meg selv, men det har vært befriende godt å kunne dele det med andre. Jeg synes ikke du fortjener råd her som innebærer spørsmål om hvorfor du fremdeles er sammen med han. Du trenger konstruktive råd om hvordan du skal komme deg ut av et forhold som åpenbart kan gjøre deg syk.

[Ruskemor]

Hei TS

Da jeg og min søster var små, så orket ikke min mor lengre å bo med min far. Vi bodde da i en annen by enn det hennes familie er fra. Hun valgte å ordne praktiske ting som å få byttet skole og barnehage før hun flyttet. Og så søkte hun litt jobber når vi kom frem. Vi flyttet inn til et familiemedlem i en liten periode til min mor klarte å komme seg ovenpå igjen.

Jeg er min mor evig takknemelig for at hun tok dette valget. Hun fikk det bedre og vi fikk det bedre.

Tror du ikke at familien din kan hjelpe deg litt helt i starten?

Håper det ordner seg for deg