AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #1 Skrevet 16. oktober 2013 Ja... Overskriften er spørsmålet mitt. Er det noen her som faktisk treffer noen og flørter/dater selv om man vet at det aldri vil bli noe seriøst med daten? Jeg selv syns det er bortkastet tid. Skal møte en fyr for første gang snart, vi har nettdatet i noen uker og jeg er ikke hundre prosent sikker på om vi passer sammen, men det er ikke helt utelukket heller! Hadde jeg tenkt at jeg absolutt ikke ønsker å evt bli sammen med han en dag, så hadde jeg aldri giddet å flørte med han. Og i det hele tatt møtes.Anonymous poster hash: d5960...29e
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #2 Skrevet 16. oktober 2013 Noen gjør det for spenningens skyld, noen gjør det for å øve seg sosialt, noen gjør det fordi de har mentale issues og liker å leke med folks følelser, mens atter andre gjør det fordi de anser det som en måte å få seg et ligg på. Selv synes jeg det er noe stakkarslig over det å late som man er interessert i noen, bare for å oppnå noe. Det vitner om mangel på integritet og selvrespekt (og empati, for den saks skyld). Anonymous poster hash: 38171...3a9 2
Gjest JakeGreen Skrevet 16. oktober 2013 #3 Skrevet 16. oktober 2013 (endret) Nei, i utgangspunktet ikke. Jeg utvekslet telefonnummer med en høns jeg møtte ute i helgen, fulgte en annen hjem til døren og småsusset litt før vi avtalte å møtes igjen, men jeg har ikke fulgt opp noen av de. Begge var pene og jeg kunne tenke meg å ligge med de, men ettersom jeg tviler på det kunne blitt et forhold med noen av de, så gidder jeg ikke ta initiativ. Hadde kanskje gjort det om jeg hadde hatt mer fritid og kjedet meg, noe som sjeldent skjer. En annen av nyere dato har tatt initiativ med meg og henne har jeg møtt et par ganger, men det hadde ikke hendt om hun ikke tok initiativ, fordi jeg vet at hun ikke er moren til mine barn, uansett hvor pen og god hun er i senga. Men så er kanskje jeg mer kresen og sær enn de fleste. Endret 16. oktober 2013 av JakeGreen
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #4 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg har møtt noen jeg har vært ganske sikker på på forhånd at det ikke kom til å bli noe romantisk klaff med (hverken seriøst eller useriøst)... litt for å "øve meg" som noen over skrev, men selvsagt også fordi jeg syntes de virket hyggelige og jeg ble nysgjerrig på et eller annet plan. Å fortsette å date en jeg vet jeg ikke ville ha noe seriøst forhold til - tja, der kommer det jo an på hvordan man definerer dette: Å treffes videre fordi man er tiltrukket fysisk eller noe, det synes jeg kan være greit, men da bør en være åpen om det. Anonymous poster hash: fa22a...b58
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #5 Skrevet 16. oktober 2013 Hvis man vet at det ikke er noe fremtid i det, så selvfølgelig har det ingen hensikt å fortsette å date. Men jeg trenger mer enn 2-3 dater før jeg finner ut om det, og kanskje en date og to til for å bekrefte det. For det kan snu, og plutselig har man sommerfugler i magen, og blir spent, og vil gjerne bli bedre kjent med personen. Men stort sett så holder det med 1 - kanskje 2 dater og det var det - ha et fin liv liksom Anonymous poster hash: 773d5...9fb
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #7 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg frykter han jeg skal treffe snart egentlig ikke ser noen framtid med meg. Jeg er jo ikke sikker selv, derfor skal jeg møte han for å finne det ut. Han har sagt at han i utgangspunkt er ute etter forhold, men samtidig liker han bare å prate og bli kjent med folk. Så jeg vet ikke hva han egentlig vil med meg... han har også sagt blant annet "Vi skal ikke bare møtes en gang, men gjerne flere ganger!" hva legger han i dette, tror dere? Jeg vil nødig få følelser for han og så deretter få vite at han egentlig bare ville ha litt selskap og sånt. Jeg er ikke så glad i å bli kjent med folk hvis jeg vet på forhånd at det ikke er noe framtid i det... De jeg gidder å bli kjent med er de som skal ha noe med livet mitt å gjøre i lang tid framover. Som for eksempel svigersøster, naboen, en knullekompis (hvis man leter etter det liksom) osv. Anonymous poster hash: d5960...29e
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #8 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg treffer folk for sexen og det sosiale. Og ser ingenting galt i det, siden jeg er åpen om motivene mine. Anonymous poster hash: b6e9d...a50
Gjest Lille-pus Skrevet 16. oktober 2013 #9 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg frykter han jeg skal treffe snart egentlig ikke ser noen framtid med meg. Jeg er jo ikke sikker selv, derfor skal jeg møte han for å finne det ut. Han har sagt at han i utgangspunkt er ute etter forhold, men samtidig liker han bare å prate og bli kjent med folk. Så jeg vet ikke hva han egentlig vil med meg... han har også sagt blant annet "Vi skal ikke bare møtes en gang, men gjerne flere ganger!" hva legger han i dette, tror dere? Jeg vil nødig få følelser for han og så deretter få vite at han egentlig bare ville ha litt selskap og sånt. Jeg er ikke så glad i å bli kjent med folk hvis jeg vet på forhånd at det ikke er noe framtid i det... De jeg gidder å bli kjent med er de som skal ha noe med livet mitt å gjøre i lang tid framover. Som for eksempel svigersøster, naboen, en knullekompis (hvis man leter etter det liksom) osv. Anonymous poster hash: d5960...29e Man er nesten nødt til å ta noen sjanser av og til i livet. Om du synes dere har god dialog og trives med å snakke med hverandre så er det jo verd å ta sjansen på å møtes. Man får vel aldri noen livslang garanti for at noe menneske ser hele sin fremtid med deg før man har blitt virkelig kjent IRL og det har gått litt tid.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #10 Skrevet 16. oktober 2013 Man er nesten nødt til å ta noen sjanser av og til i livet. Om du synes dere har god dialog og trives med å snakke med hverandre så er det jo verd å ta sjansen på å møtes. Man får vel aldri noen livslang garanti for at noe menneske ser hele sin fremtid med deg før man har blitt virkelig kjent IRL og det har gått litt tid. Ja, jeg tenkte det selv. Får bare håpe jeg ikke forelsker meg helt og han motsatt... haha. Det har aldri skjedd meg før, så jeg håper ikke dette blir første gang. Anonymous poster hash: d5960...29e
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #11 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg tror det TS mener er å fortsette å date noen man vet det ikke vil bli noe ut av, ikke å date noen som man fortsatt vurderer. Alle vet at det tar noe tid å finne ut av. Hvis en mann er utelukket for meg som fremtidig partner, investerer jeg ikke tid i det. Jeg har riktignok blitt litt strengere rundt dette med tiden, jeg er nå 23 og da jeg var 19 kunne jeg treffe en fyr bare fordi jeg var tiltrukket av ham, selv om han hadde andre "dealbreakers" (f.eks. ikke bor der jeg bor). Siden jeg ultimat sett vil gifte meg kaster jeg ikke bort tid på forhold eller dates som ikke leder noe sted. Mine mest attraktive år og de viktigste for å finne en partner er de kommende - all tid brukt på en mann jeg ikke vil gifte meg med, er tid som kunne vært brukt på å finne den rette. Anonymous poster hash: 3060a...8b0 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #12 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg tror det TS mener er å fortsette å date noen man vet det ikke vil bli noe ut av, ikke å date noen som man fortsatt vurderer. Alle vet at det tar noe tid å finne ut av. Hvis en mann er utelukket for meg som fremtidig partner, investerer jeg ikke tid i det. Jeg har riktignok blitt litt strengere rundt dette med tiden, jeg er nå 23 og da jeg var 19 kunne jeg treffe en fyr bare fordi jeg var tiltrukket av ham, selv om han hadde andre "dealbreakers" (f.eks. ikke bor der jeg bor). Siden jeg ultimat sett vil gifte meg kaster jeg ikke bort tid på forhold eller dates som ikke leder noe sted. Mine mest attraktive år og de viktigste for å finne en partner er de kommende - all tid brukt på en mann jeg ikke vil gifte meg med, er tid som kunne vært brukt på å finne den rette. Anonymous poster hash: 3060a...8b0 Endelig var det noen som forsto Anonymous poster hash: d5960...29e
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2013 #13 Skrevet 16. oktober 2013 Jeg har datet to gutter hvor jeg visste på fohånd at jeg ikke kom til å ville at det skulle bli noe mer.. jeg hadde i en periode veldig dårlig selvtilitt og tenkte at for at jeg ikke skulle være helt uerfaren på dating så måtte jeg bare "ta til takke med" den og den fyren hvis han spurte meg ut.. Selv om jeg ikke synes han var særlig attraktiv eller min type ellers.. har heldigvis endret på dette nå.. Anonymous poster hash: 9926f...e6a
Gjest .-L-. Skrevet 16. oktober 2013 #14 Skrevet 16. oktober 2013 (endret) Tror det. Anonymous poster hash: 72955...31e Hater's gonna hate Opplevde denne problemstillingen i år faktisk, siden vi i grunn avklarte at vi ikke kom til å bli sammen fra starten av. Jeg var ikke beskymret for å bli forelsket siden jeg ikke hadde blitt det på en god del år, så jeg hoppet ut i det uten falskjerm. Jenten var bare herlig og vi klikket veldig bra så jeg endte jo opp med å bli skikkelig forelsket. Dette på tross av at vi grunn hadde avklart at vi ikke kom til å bli sammen. Jeg som pleier å gjøre det som er fornuftig når det kommer til damer endte opp med å bli forelsket når jeg endelig gjorde noe som var ufornuftig(Det ufornuftige her var jo å bruke tid på en dame som ikke ønsket et forhold). Synes det er et fint bilde på hvordan det å bli forelsket kan være. Er gjerne ufornuftigt, spontant osv. Jeg angrer ikke på at jeg brukte tid med henne, for jeg opplevde mye fint og vi hadde mange fine stunder. Det var veldig tungt å komme over henne når vi til slutt gikk hvert til vårt, men jeg synes ikke de månedene var bortkastet tid. Jeg vil også si at hun endret meg litt, for jeg ble mer hensynsfull, ble flinkere til å lytte og jeg ble også mye flinkere til å la ting gå, i steden for å kverulere. Jeg likte den personen jeg var sammen med henne, og hun bringte fram sider i meg som jeg i grunn ikke hadde sett på flere år. Gikk litt tilbake til den gutten jeg var før jeg begynte å lese om sjekking, sosiale settinger, selvtilitt, psykologi, osv. Jeg vokste faktisk mye på å være med henne. Savner henne litt enda. Endret 16. oktober 2013 av .-L-.
AnonymBruker Skrevet 17. oktober 2013 #15 Skrevet 17. oktober 2013 Endelig var det noen som forsto Anonymous poster hash: d5960...29e Mener du også for eksempel hvis man møter noen på et studiested og vet at begge kommer til å studere eller jobbe videre på helt forskjellige steder og kanskje land? Er det noen vits da? Anonymous poster hash: d138e...2d5
Gjest .-L-. Skrevet 17. oktober 2013 #16 Skrevet 17. oktober 2013 (endret) Det vil de nok helt sikkert, men jeg synes det ikke er negativt å være sær, hvis en da er oppegående og i tillegg. Da blir som oftest ens særere sider av seg svært positive i stedet. Anonymous poster hash: 72955...31e Kommer helt annpå hvilke områder man er sær på spør du meg. Endret 17. oktober 2013 av .-L-.
Adhara Skrevet 22. oktober 2013 #17 Skrevet 22. oktober 2013 Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker. Irrlys, mod.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå