Er det en "sjef" i forholdet ditt?

[AnonymBruker]

Inspirert av babbel fra bitre menn

Vi bestemmer like mye, men mannen føler seg ikke som en tøffel. Tenk det!

Anonymous poster hash: 2e2c4...767

[AnonymBruker]

Trikset må jo være å la mannen føle at han er sjefen, selv om han bestemmer minst.

Anonymous poster hash: 510da...9d5

[AnonymBruker]

Om man begynner å tenke på hvem som er "sjef"/hvem som har "makt" i et forhold, da har noe gått fryktelig galt et sted for lenge siden ...

Jeg var sammen med én person som var opptatt av slikt. Vedkommede viste seg selvsagt å være et ustabilt individ med ego issues, og forholdet varte (heldigvis) ikke lenge. Jeg sto imot hele tiden, og lot aldri vedkommede knekke meg, men herregud så befriende det var da jeg endelig somlet meg til å gjøre det slutt.

Anonymous poster hash: d233e...788

[AnonymBruker]

Trikset må jo være å la mannen føle at han er sjefen, selv om han bestemmer minst.

Anonymous poster hash: 510da...9d5

Hvorfor? Tror du alle menn er sjåvinister?

En mann som har behov for å føle seg som sjefen i et forhold, er ikke nødvendigvis en mann du ønsker å være i et forhold med. Just saying

Anonymous poster hash: d233e...788

[AnonymBruker]

Et likestilt forhold er optimalt, men er utrolig sjeldent i virkeligheten.

Et forhold hvor mannen er "sjef" fungerer, mens et forhold hvor kvinnen er det er dømt fra starten av.

Snakker her om hvem som har det følelsesmessige "overtaket", ikke hvem som bestemmer det dagligdagse

Anonymous poster hash: 20966...cc5

[AnonymBruker]

Et likestilt forhold er optimalt, men er utrolig sjeldent i virkeligheten.

Et forhold hvor mannen er "sjef" fungerer, mens et forhold hvor kvinnen er det er dømt fra starten av.

Snakker her om hvem som har det følelsesmessige "overtaket", ikke hvem som bestemmer det dagligdagse

Anonymous poster hash: 20966...cc5

Men greia er at dersom en av partene har det følelsesmessige overtaket, da er forholdet skakkjørt fra begynnelsen av, fordi vedkommede mangler det mest grunnleggende et forhold er bygd på, nemlig kjærlighet. Uten dette, er hele greia en fasade, og det blir et spill, hvor den uvitende/elskende part brukes. Dette er tilfellet i de forholdene hvor mannen (eller kvinnen) ønsker å være sjef.

Det blir en usunn ubalanse, hvor den ene brukes og den andre bruker. Det kan være meget tøft å takle, for både menn og kvinner, den dagen sannheten evt kommer for en dag. Å ha brukt mange år med en som ikke har elsket deg, er ikke noe særlig.

Og tro meg, en mann som vil være "sjef", elsker ikke sin kvinne slik et menneske skal elskes. Han elsker henne i beste fall som han ville elsket en hund.

Anonymous poster hash: d233e...788

[AnonymBruker]

Men greia er at dersom en av partene har det følelsesmessige overtaket, da er forholdet skakkjørt fra begynnelsen av, fordi vedkommede mangler det mest grunnleggende et forhold er bygd på, nemlig kjærlighet. Uten dette, er hele greia en fasade, og det blir et spill, hvor den uvitende/elskende part brukes. Dette er tilfellet i de forholdene hvor mannen (eller kvinnen) ønsker å være sjef.

Det blir en usunn ubalanse, hvor den ene brukes og den andre bruker. Det kan være meget tøft å takle, for både menn og kvinner, den dagen sannheten evt kommer for en dag. Å ha brukt mange år med en som ikke har elsket deg, er ikke noe særlig.

Og tro meg, en mann som vil være "sjef", elsker ikke sin kvinne slik et menneske skal elskes. Han elsker henne i beste fall som han ville elsket en hund.

Anonymous poster hash: d233e...788

Mannen trenger ikke ha noe ønske om å være sjef for å ha det følelsesmessige overtaket.

Men er enig at ekte kjærlighet bare oppstår når de er likestilt.

Anonymous poster hash: 20966...cc5

[AnonymBruker]

I vårt forhold bestemmer vi like mye, og ingen av oss er opptatt av å bestemme over den andre.

Anonymous poster hash: 6f520...810

[Singha]

Om jeg noen gang får dame håper jeg hun sørger for å bestemme. Det er så mye jeg ikke er flink til å ta avgjørelser om.

[AnonymBruker]

Mannen trenger ikke ha noe ønske om å være sjef for å ha det følelsesmessige overtaket.

Men er enig at ekte kjærlighet bare oppstår når de er likestilt.

Anonymous poster hash: 20966...cc5

Det trenger heller ikke en kvinne. Det eneste som skal til for å få det emosjonelle overtaket, er at man er mindre interessert (dvs ikke elsker) i partneren, enn partneren er i deg. Dette kan være bevisst eller ubevisst. Er det bevisst, dvs om man går inn for å være "sjef", bedrives det gjerne et temmelig kynisk maktmisbruk i tillegg.

Anonymous poster hash: d233e...788

[Majott]

Det er vel ingen av oss som er sjef i forhold til den andre. Hverken mannen eller jeg hadde tillatt det. Dessuten er vi gode på hver våre ting, og fordeler utfra det. Og vi er like glade i hverandre begge to, det ser vi i hverdagen. Eller jeg vet hva jeg føler for han, og får veldig mye tilbake.

Mannen min er flinkest med tekniske ting og reparasjoner, så det tar han seg av, og rister på hodet av meg. Jeg er et surrehue sånn sett. Han har dermed også et større ansvar for vedlikehold av bolig enn jeg har, ettersom han har kompetansen til det.

Jeg har ansvar for økonomien, dvs å betale regninger, kjøpe inn mat, se til at vi ikke bruker for mye osv. Tror han er glad han slipper det. Vi har begge frihet til å kjøpe det vi vil, etter at det er satt av penger til regninger, mat og hushold. Likt der for begge to. Han bruker minst like mye penger på sine ting som jeg gjør.

Jeg har ansvar for det meste inne, og han ute. Ettersom vi har mye ute, blir det omtrent likt. Vi er med både ute og inne begge to når det trengs.

Endret 16. oktober 2013 av Majott

[WinterDawn]

Jeg har verdens mest vinglete mann, og er nok ganske beslutningsdyktig selv. Det resulterer i at ved "uviktige" valg (middag f.eks.), tar jeg de aller fleste avgjørelsene, men de mellomstore og store (møbler, reiser, bil, levemåte) tar vi sammen.

Skulle jeg ha overlatt middagsplanleggingen til mannen hadde det tatt sånn ca. to timer (hver eneste dag).

Og jeg er nok mer alfa enn ham av natur, og har lederinnstinkt. Han er varm og utrolig medmenneskelig.

[Labbefrøken]

Jeg har verdens mest vinglete mann, og er nok ganske beslutningsdyktig selv. Det resulterer i at ved "uviktige" valg (middag f.eks.), tar jeg de aller fleste avgjørelsene, men de mellomstore og store (møbler, reiser, bil, levemåte) tar vi sammen.

Skulle jeg ha overlatt middagsplanleggingen til mannen hadde det tatt sånn ca. to timer (hver eneste dag).

Og jeg er nok mer alfa enn ham av natur, og har lederinnstinkt. Han er varm og utrolig medmenneskelig.

Hehe min samboer er også sånn, bare kanskje enda verre. Jeg prøver og få han til å ta styringen noen ganger på hva som helst, men det skjer sjeldent. Hvis ikke jeg tar avgjølsene blir de rett og slett ikke tatt !

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg fra slettet bruker, og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

like mye sjef begge to

Anonymous poster hash: 17382...f10

[Gjest diingo]

Hvorfor? Tror du alle menn er sjåvinister?

En mann som har behov for å føle seg som sjefen i et forhold, er ikke nødvendigvis en mann du ønsker å være i et forhold med. Just saying

Anonymous poster hash: d233e...788

For

Endret 19. oktober 2013 av diingo

[Gjest Arch]

Vi sjefer på hver våre områder.

[Majott]

For en mann å føle at han er sjefen er et grunnleggende behov for dem. Meg og kjæresten min har et slikt forhold, men i virkeligheten er det meg som er sjefen han bare ser det ikke... Selvfølgelig skal det være likestilling i et forhold, men menn liker å ta avgjørelser for å føle at han er sjefen.. så hvorfor ikke f.eks. gi han to alternativer du er fornøyd med han føler han bestemmer, men egentlig er det deg!

Sånt lureri driver ikke jeg med! Og det er det ikke behov for heller.

[Singha]

For en mann å føle at han er sjefen er et grunnleggende behov for dem.

Haha. Nei.

[AnonymBruker]

Ja, jeg.

Vi er litt vikinger, egentlig. Han er stor, barsk og brautende, jeg er mer den rolige, staute dama som bare rister litt oppgitt på hodet over alt tullet mannfolka finner på. Men til syvende og sist er det jeg som har siste ordet - sier en mann nei er det fritt frem for å overtale, kverulere og mase, men dersom jeg sier nei, og kanskje attpåtil slenger en hånd i bordet, er det ingen som tør å åpne kjeften. Hah.

Anonymous poster hash: 87341...5c1