'Kollega' har begynt å 'følge meg' hjem etter jobb

[AnonymBruker]

Hei! Har et lite problem som jeg er usikker på hvordan bør håndteres. Har en kollega der jeg jobber som følger med meg hjem hver dag jeg jobber. I starten gjorde det meg lite, da settingen var litt mer naturlig og det var en og annen gang i måneden.

Nå kommer han bort lenge før jeg er ferdig og sitter og venter på at jeg skal bli ferdig.

Jeg har ikke noe mot personen, han er en trivelig fyr, men av og til, egentlig som oftest foretrekker jeg å gå alene hjem, fremfor å gå hjem med en jeg ikke kjenner særlig.

Det jeg lurer på er:

Hvordan sier en fra på en skånsom måte?

Det her er en fyr som jeg antar sliter litt med selvtillit fra før.

Jeg er forøvrig mann selv, noe som gjør det hele enda litt merkligere.

Anonymous poster hash: 9a658...61d

[Gjest Malanthor]

Vanskelig sak. Man vil jo ikke såre vedkommende.

Kan ikke si noe annet enn at du burde prøve og formidle det så skånsomt som mulig. Type si at du liker og gå alene hjem fordi du har behov for litt tid alene, og det er den eneste tiden du egentlig får det. (hvis du har noen hjemme) eller at du simpelthen er litt sær sånn sett.

Eller så får du bare la han følge deg hjem, er mulig at han ikke har noen særlig med venner og at den sosiale kontakten han får gjennom dette betyr mye for han.

[AnonymBruker]

Kan han være forelsket (homofil) eller veldig ensom? Ville sagt det på en skånsom måte i alle fall. Men hvordan avviser man noen skånsomt? Den der var vanskelig.

Anonymous poster hash: 15964...258

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at du ikke skal rett hjem? Noen dager kan du vel ta følge med han?

Anonymous poster hash: 8200b...220

[AnonymBruker]

Oj, detet hørtes trist ut.

Jeg hadde nok faset det ut gjennom litt tid for å være grei - det er jo åpenbart at vedkommende ikke er helt på nett sosialt av ulike grunner.

Kanskje han som andre her nevner er ekstremt ensom, og samtidig mangler litt antenner = skjønner ikke at dette er litt underlig på daglig basis uten særlig naturlig grunn.

Jeg ville funnet på andre gjøremål som en unnskyldning relativt ofte - type "skal en annen vei, må bare et ærend", kanskje ankommet jobb/gått litt tidligere noen dager osv.

Bare for å fase det ut, Jeg vil tro det koster ham mye mer å få en avvisning som han ikke helt forstår, enn at du bare tar noen unnskyldninger avogtil.

Anonymous poster hash: 97524...07a

[AnonymBruker]

Du kan si: Beklager jeg har ærender i dag så vi kan ikke slå følge hjem. Eller du får be noen si til han at du er allerede gått for idag.

Anonymous poster hash: cb12b...80f

[minister-mio]

Gå et annet sted, kanskje?

[AnonymBruker]

Jeg synes du bare skal gå et helt annet sted og se hvor lenge han følger etter deg. Hvem gir seg først?

Anonymous poster hash: f45a7...7f9

[Trapp]

Kan du ikke si at du ikke skal rett hjem? Noen dager kan du vel ta følge med han?

Anonymous poster hash: 8200b...220

This. Det er slike situasjoner hvite løgner er til for.

[miaw]

Det er ingen alternative ruter du kan ta? Eller kanskje du kan begynne å sykle?

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke gå sammen hjem når dere skal samme veien? Det blir vel litt vel fjortis å tusle samme veien hjemover men med 40 meters avstand synes jeg.....

Anonymous poster hash: 4b2c0...d0f

[Majott]

Om dere skal samme vei, er det vel litt naturlig å ta følge hjem? Jeg hadde sett det som litt rart om jeg og en kollega gikk hver for oss om det var tilfellet.

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg hadde sikkert byttet jobb...

:feig:

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke gå sammen hjem når dere skal samme veien? Det blir vel litt vel fjortis å tusle samme veien hjemover men med 40 meters avstand synes jeg.....

Anonymous poster hash: 4b2c0...d0f

Om dere skal samme vei, er det vel litt naturlig å ta følge hjem? Jeg hadde sett det som litt rart om jeg og en kollega gikk hver for oss om det var tilfellet.

Han sitter jo hver dag og venter og da? Det er litt snodig og unaturlig.

Hadde dem skulle gått samme vei - på samme tid - naturlig, så er det jo en annen sak, men det virker ikke helt som om det er noe slikt i dette tilfellet til TS.

Anonymous poster hash: 53e2b...1ae

[QueenOfTheSidewalk]

Hei! Har et lite problem som jeg er usikker på hvordan bør håndteres. Har en kollega der jeg jobber som følger med meg hjem hver dag jeg jobber. I starten gjorde det meg lite, da settingen var litt mer naturlig og det var en og annen gang i måneden.

Nå kommer han bort lenge før jeg er ferdig og sitter og venter på at jeg skal bli ferdig.

Jeg har ikke noe mot personen, han er en trivelig fyr, men av og til, egentlig som oftest foretrekker jeg å gå alene hjem, fremfor å gå hjem med en jeg ikke kjenner særlig.

Det jeg lurer på er:

Hvordan sier en fra på en skånsom måte?

Det her er en fyr som jeg antar sliter litt med selvtillit fra før.

Jeg er forøvrig mann selv, noe som gjør det hele enda litt merkligere.

Anonymous poster hash: 9a658...61d

Bor dere like ved hverandre? Hvorfor kan du ikke gå med han da? Han vil bli kjent med deg og liker deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens.

Kan du ikke si at du ikke skal rett hjem? Noen dager kan du vel ta følge med han?

Anonymous poster hash: 8200b...220

Oj, detet hørtes trist ut.

Jeg hadde nok faset det ut gjennom litt tid for å være grei - det er jo åpenbart at vedkommende ikke er helt på nett sosialt av ulike grunner.

Kanskje han som andre her nevner er ekstremt ensom, og samtidig mangler litt antenner = skjønner ikke at dette er litt underlig på daglig basis uten særlig naturlig grunn.

Jeg ville funnet på andre gjøremål som en unnskyldning relativt ofte - type "skal en annen vei, må bare et ærend", kanskje ankommet jobb/gått litt tidligere noen dager osv.

Bare for å fase det ut, Jeg vil tro det koster ham mye mer å få en avvisning som han ikke helt forstår, enn at du bare tar noen unnskyldninger avogtil.

Anonymous poster hash: 97524...07a

Enkelte dager har jeg hatt ærender å gjøre. Problemet er at han da også følger og nevner at det er bra med litt ekstra luft/han får litt ekstra lengde på turen. Dette er ofte stikk motsatt vei av hjemoverveien til vedkommende.

I de tilfeller der det faktisk er motsatt vei, forsøker jeg å si hadet før jeg går, og begrunner det med at vi skal forskjellige veier. F.eks: "I dag skal jeg den veien, så du får ha god tur hjem". Enkelte ganger skiller vi lag da, men som oftest ikke. Da blir uansett hvite løgner noe vanskelig, siden jeg da ofte må følge opp med noe hvis han tusler med.

Det er ingen alternative ruter du kan ta? Eller kanskje du kan begynne å sykle?

Alternative ruter tror jeg ikke er til hjelp, men en sykkel var en god ide :-)

Hvorfor kan dere ikke gå sammen hjem når dere skal samme veien? Det blir vel litt vel fjortis å tusle samme veien hjemover men med 40 meters avstand synes jeg.....

Anonymous poster hash: 4b2c0...d0f

Om dere skal samme vei, er det vel litt naturlig å ta følge hjem? Jeg hadde sett det som litt rart om jeg og en kollega gikk hver for oss om det var tilfellet.

Jeg er enig i at det hadde vært naturlig dersom man slutter likt, og skal i samme retning. Han går en omvei når han går samme vei som meg. Dersom jeg bor rett nord for arbeidsstedet, så bor han rett øst for arbeidsstedet. I tillegg til forskjellige veier, venter han like ved arbeidsplassen min i opptil en halvtime.

Det er helt greit at vi tar samme vei enkelte dager, men jeg merker at jeg begynner å gå veldig tom for smalltalk nå, og det er jeg som må føre samtalen. Dersom jeg ikke gjør det er det tilnærmet null dialog, og da finner jeg det hele litt unaturlig

Anonymous poster hash: 8658a...3a4

[Gjest]

Han har jo en slags fiksering på deg.

Enten vil han veldig gjerne være kompis, ellers så er han forelsket i deg.

Hvor lenge har dere jobbet sammen, og hvor lenge har dette pågått?

Forsøker han å dra ut tiden, bli med deg inn, og sånt?

At han mangler sosiale antenner er jo åpenbart. Spør litt rundt om han har oppført seg slik tidligere.

Må jo bli en del prat på jobben av sånn oppførsel.

Ellers støtter jeg forslaget om sykkel, gjerne med piggdekk nå i vinter.

Mulig denne personen også begynner å sykle, men da slipper man i hvert fall å prate.

[AnonymBruker]

Veldig spesielt.

Jeg har noen kolleger som går ca samme vei hjem som meg, iallefall dersom jeg eller de går en liten omvei fra den strakeste retningen. Men vi tar kun følge dersom vi tilfeldigvis stikker på samme tid. Hadde ei kollega som var veldig klengete på meg hele dagen (og på fritiden), og hun var også typen jeg syntes mest synd på. Hun var ikke den mest populære sosialt sett på jobben, og lyktes heller ikke i arbeidet og ble sagt opp etterhvert. Men selv hun, som var klengete og masete, gikk ikke så langt som å vente ved pulten min dersom jeg sa at jeg nok ble sittende en stund til! Hun kunne dog finne på å henge seg på dersom jeg brukte unnskyldningen om at jeg måtte gjøre noen ærender.

Han er vel litt ensom og trenger noen å være sosial med, noe han kanskje ikke får nok av med de andre på jobben. Kan også være han synes det er dritkjedelig å gå hjem alene, og at det å ta følge er helt topp - og dermed tror han det er sånn for alle andre også. Jeg synes selv hjemveien er dødelig kjedelig, av en eller annen grunn så virker veien hjem dobbelt så lang som den gjør om morgenen når jeg går til jobb. Da koser jeg meg med å gå alene med musikken og tankene mine, men hjemover er så vanvittig gørr, da må jeg ringe noen og prate for å få tiden til å gå fortere imens jeg går.

Anonymous poster hash: b5013...ff3

[Gjest Keljo]

Jeg har en venn som høres ut som han du beskriver, og han har Asperger. Du må bare si det rett ut, de tar ikke hint. Men de er ofte veldig ensomme mennesker, så kanskje han synes denne hjemreisen er en trygg sosial arena som han får mye ut av.

[Miss moneypenny]

Du har ikke en kjæreste som kan komme og møte deg på jobben da, i tilfelle det skulle være sånn at han vil noe mer? Eventuelt ei venninne som kan late som? Blir litt barnslig men