Når man mister selvrespekten, og slutter å leve!

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom en lengre tid vært forelsket i en mann som har holdt meg på gress. Han har behandlet meg veldig dårlig og manipulert meg utallige ganger til å bli når jeg egentlig bør dra. Nå har jeg mistet all selvrespekt etter all gangene jeg har sprunget etter han, hatt sex med han, ofret ALT for han. Nå har jeg sluttet å spise, sove, sosialisere meg, samt ta vare på meg selv. Hva gjør jeg for å komme på rett spor igjen?

Jeg prøver å spise men alt kommer opp igjen, og når jeg er sammen med andre så snakker jeg bare om han. Det er like før jeg reiser bort slik at jeg får litt avstand, men er redd for at jeg springer etter han når jeg kommer hjem igjen.

Noen som kan gi meg noen råd her?

Det er også viktig å ta med at denne fyren tar kontakt når det passer han, og jeg svarer alltid "dumme meg"! Skal jeg bare slutte å svare han?

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

[AnonymBruker]

Føles det sånn nå plutselig, eller har det vært lignende i mange år?

Anonymous poster hash: 16e0c...4a6

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å bryte helt? Hvis du er sikker på at han vet hva du vil, men likevel ikke ønsker deg? Ja, da kaster du bort livet ditt på å løpe etter han.

Anonymous poster hash: 7a72a...6d4

[AnonymBruker]

Kjære TS! Det var nesten som å lese om meg selv før!

Det er ikke enkelt å kutte ut en person når man er forelsket .

Jeg fikk hjelp av denne bloggen.Kanskje du også finner noen gode råd her:

http://www.baggagereclaim.co.uk/letting-go-of-a-relationshipthat-doesnt-exist/

Først av alt:Du MÅ slutte å svare ham.

Bytt tlf.nr,eller slett mobilnr.hans og kontakt mobilselskapet ditt slik at han ikke kan kontakte deg (nr.ditt kan sperres) Slett ham fra fbook osv...Kort sagt alle kommunikasjonskanalene dere har bør gjøres så utilgjengelige for ham som mulig.

Og tar han kontakt uansett så for all del: Ikke svar!

Følg "The no contact rule" som hun bloggeren nevnt over her kaller det.

Date andre og bruk tid på hobbyer og venner.Bestem deg for å ikke snakke mer om ham til andre.

Klarer du dette vil det bli bedre etter hvert...Men du MÅ kutte all kontakt!

Anonymous poster hash: f8f41...81a

[AnonymBruker]

Føles det sånn nå plutselig, eller har det vært lignende i mange år?

Anonymous poster hash: 16e0c...4a6

Jeg kan ikke huske jeg har hatt det slik før... Før jeg startet å date denne personen så var jeg glad i livet. Men jeg har i det siste bare tenkt på han fordi han holder meg på gress. Plutselig tar han mye kontakt, så hører jeg ingenting fra han... Han er veldig flink til å manipulere, og han har sagt mange ganger på kødd at han er sosiopat, men dette tror jeg stemmer. Han er veldig hyggelig mot folk rundt seg og er svært sjarmerende, han har kontroll på alt rundt seg og er meget egoistisk. Når han mister kontroll på meg så drar han meg inn igjen på en meget kontrollert måte jeg ikke kan beskrive, og når jeg gir av meg så soler han seg bare i glansen. Når jeg sist var med han så spurte han hvorfor jeg likte han, og jeg svarte, og han spurte mere... Det virker som han lever gjennom mine komplementer til han. Han får meg til å dyrke han! Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg er rett og slett litt skadet akkurat nå!

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

[AnonymBruker]

Kjære TS! Det var nesten som å lese om meg selv før!

Det er ikke enkelt å kutte ut en person når man er forelsket .

Jeg fikk hjelp av denne bloggen.Kanskje du også finner noen gode råd her:

http://www.baggagereclaim.co.uk/letting-go-of-a-relationshipthat-doesnt-exist/

Først av alt:Du MÅ slutte å svare ham.

Bytt tlf.nr,eller slett mobilnr.hans og kontakt mobilselskapet ditt slik at han ikke kan kontakte deg (nr.ditt kan sperres) Slett ham fra fbook osv...Kort sagt alle kommunikasjonskanalene dere har bør gjøres så utilgjengelige for ham som mulig.

Og tar han kontakt uansett så for all del: Ikke svar!

Følg "The no contact rule" som hun bloggeren nevnt over her kaller det.

Date andre og bruk tid på hobbyer og venner.Bestem deg for å ikke snakke mer om ham til andre.

Klarer du dette vil det bli bedre etter hvert...Men du MÅ kutte all kontakt!

Anonymous poster hash: f8f41...81a

Ja, men det er ikke så enkelt. Han har sagt til meg at om det er riktig tid så kan vi kanske date osv, og jeg sitter egentlig bare å venter.. Og jeg vil jo helt innerst inn ha han, men han vil ikke ha meg på det følelsesmessige planet. Men han gir meg forhåpninger hele tiden, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Det som er trist er at vi har samme vennegjengen og har mange felles interesser, så det er ikke bare å komme seg unna han. Nå er det like før jeg rømmer fra han, men er redd for at det ikke hjelper...

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

[Sandie]

Ut i fra det du skriver har du jo innsett realiteten: at han har behandlet deg dårlig og at dette nå går ut over selvfølelsen din. Da er du jo allerede kommet et godt stykke på vei til å kunne komme deg ut av denne situasjonen.

Som nevnt over her er det tvingende nødvendig å kutte all kontakt. Dette vil bli vanskelig, da jeg regner med han er snill og sjarmerende de gangene han kommer tilbake. Men du er smart og vet han egentlig bare er manipulerende. Hva er sjansen for at han denne gangen vil behandle deg bra når han ikke har gjort det tidligere? Du vet at sjansen er liten.Ha det i tankene neste gang han dukker opp.

Jeg ville kontaktet ham og sagt at du fra nå av kutter kontakten og ikke vil ha noe med ham å gjøre mer. Dette kan være et boost for selvfølelsen din,siden du da aktivt tar del i å avslutte "forholdet". Jeg vet selv hvor utrolig godt det føles å gjøre dette, og fjerne slike giftige personer fra tilværelsen.

Om han fortsetter å ta kontakt når det passer ville jeg ignorert ham helt.

Dette klarer du fint

Endret 16. oktober 2013 av Sandie

[AnonymBruker]

Ja, men det er ikke så enkelt. Han har sagt til meg at om det er riktig tid så kan vi kanske date osv, og jeg sitter egentlig bare å venter.. Og jeg vil jo helt innerst inn ha han, men han vil ikke ha meg på det følelsesmessige planet. Men han gir meg forhåpninger hele tiden, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Det som er trist er at vi har samme vennegjengen og har mange felles interesser, så det er ikke bare å komme seg unna han. Nå er det like før jeg rømmer fra han, men er redd for at det ikke hjelper...

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

uff ja.Det er en forferdelig følelse altså kjenner meg igjen..nye steder og folk kan nok hjelpe,å kanskje sette ting mer i perspektiv.

Har du prøvd å date andre?

Anonymous poster hash: f8f41...81a

[Krinoline]

Løp og kjøp boken (eller lån på biblioteket) "Hekta -på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran og Nora Skaug. Den handler om deg og om hvor skadelig et sånt forhold er.

[AnonymBruker]

Det er jo han som har oppført seg respektløst, ikke du, så hvorfor skal du miste respekten for deg selv, og ikke for ham?

Anonymous poster hash: 110c0...935

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor vanskelig dette er, var akkurat i samme situasjon selv. Er ikke sikker på hva jeg følte for han (fikk aldri sommerfugler i magen, allti fått det) men var utrolig fasinert og betatt av han. I starten var han veldig inntrissert, men etterhvert fikk jeg litt av hvert slengt i trynet. Jeg spolerte nok for meg selv, ødela veldig mye pga. fylla. Han sa helt fra starten han ikke ville ha forhold. Men vi fortsatte å møtes og snakke hver dag i 7 mnd. Håpet at han tilslutt ville endre mening... Men jeg bare pinte meg selv. Aldri innvolver deg i en som sier han ikke vil ha et forhold. Sannsynlig vil han ha et forhold, bare ikke med deg. Han holdt meg på gress. Jeg slet med sorg i 2 mnd men blir bedre for hver dag. Han holdt meg på gress, prioriterte alt annet enn meg. Nå som jeg ser tilbake er jeg glad vi brøt kontakten. Jeg ble tråkket på og selvrespekten fikk en røsk.

Dette samsvarer nok ikke helt med din nåverende situasjon. Men det bunner i det samme. Noen ganger må vi avslutte, selvom hver celle motsier. I lengden er det det beste.

Anonymous poster hash: 59618...2d8

[Nettinettet]

Det handler om å bestemme seg. Du må fortelle han at du har funnet ut at å ha han i livet ditt ikke gir deg noe lenger, og at du derfor trekker deg ut av relasjonen. Når han sier -men vi kan vel være venner, så sier du at du har nok venner egentlig. Når han begynner å mase, så gir du beskjed om at han kaster bort tiden sin, og du ønsker han lykke til. Når han fortsetter å mase så svarer du ikke.. aldri! Og etter en stund vil han forsvinne

[Steinar40]

Jeg kan ikke huske jeg har hatt det slik før... Før jeg startet å date denne personen så var jeg glad i livet. Men jeg har i det siste bare tenkt på han fordi han holder meg på gress. Plutselig tar han mye kontakt, så hører jeg ingenting fra han... Han er veldig flink til å manipulere, og han har sagt mange ganger på kødd at han er sosiopat, men dette tror jeg stemmer. Han er veldig hyggelig mot folk rundt seg og er svært sjarmerende, han har kontroll på alt rundt seg og er meget egoistisk. Når han mister kontroll på meg så drar han meg inn igjen på en meget kontrollert måte jeg ikke kan beskrive, og når jeg gir av meg så soler han seg bare i glansen. Når jeg sist var med han så spurte han hvorfor jeg likte han, og jeg svarte, og han spurte mere... Det virker som han lever gjennom mine komplementer til han. Han får meg til å dyrke han! Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg er rett og slett litt skadet akkurat nå!

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

Løsningen er veldig enkel. Og det er aldri feil. Verre når det ikke finnes noen løsning.

Og dermed trenger du ikke gå rundt å ikke vite hva du skal gjøre. Det er nemlig bare en ting å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik selv. Han var av og på hele tiden. Visste aldri hvor jeg hadde han. Tenkte hele tiden at det var feil, men likevel fortsatte jeg. Han som tok kontakt hver gang og ville at vi skulle prøve igjen. Etter tredje forsøket på å få det til å fungerte hadde jeg bestemt meg for at nå er var nok, jeg mistet meg selv. Mistet den jeg var før, jeg gikk fra å være glad og positiv til å bli negativ og mindre sosial. Jeg hadde bestemt meg for å avslutte det.

Det endte faktisk med at han tok meg i forkjøp (bombe), men denne gangen var det greit. Jeg forsto at han ikke var den "rette" i og med at han ikke ga meg energi, hvis du skjønner. Tar han kontakt nå, vet jeg at jeg ikke komme til å svare. Det ble for min del en slags avrusning, etter ett par uker fra han, så er jeg endelig "gamle meg". Kan legge til at vi ofte møter på hverandre, da vi ikke bor i den største byen i her i landet. Men livet er bra, jeg er alene. Men heller alene enn ulykkelig sammen med noen

Jeg var først litt flau over hele greia, i forhold til venner, for de advarte meg jo. Men jeg ser på det som en lærepeng, jeg vet nå hva jeg IKKE vil ha i et forhold. Anbefaler også boken til Sissel Gran som jeg ser noen andre har nevnt lenger oppe. I det lange løp komme du til å innse at han ikke var verdt alle dine tårer. Du må bare få det litt på avstand først! Ta deg selv litt i nakken, og ikke ha mer kontakt med han.

Håper det ordner seg for deg!

Anonymous poster hash: 227ba...517

[AnonymBruker]

Løp og kjøp boken (eller lån på biblioteket) "Hekta -på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran og Nora Skaug. Den handler om deg og om hvor skadelig et sånt forhold er.

Tusen takk for gode svar:) Jeg har løpt å kjøpt boken "Hekta på et håp om kjærligheten i dag" og jeg har sittet i hele dag og lest, har kommet til side 170 allerede:) Jeg må si jeg kjenner meg ganske igjen...

Uansett, nå har jeg kuttet all kontakt å reiser i morgen å kommer ikke hjem før lenge, så gleder meg til tiden framover nå.

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

[Krinoline]

Tusen takk for gode svar:) Jeg har løpt å kjøpt boken "Hekta på et håp om kjærligheten i dag" og jeg har sittet i hele dag og lest, har kommet til side 170 allerede:) Jeg må si jeg kjenner meg ganske igjen...

Uansett, nå har jeg kuttet all kontakt å reiser i morgen å kommer ikke hjem før lenge, så gleder meg til tiden framover nå.

Anonymous poster hash: 46b50...c5c

Dette er veldig, veldig bra for deg! Gi deg selv en stor premie for å være så sterk - mange av oss sliter i årevis med ambivalente menn og lever i håpet til vi er nokså ødelagt følelsesmessig, ihvertfall kraftig desillusjonerte hva kjærlighet angår. Hurra for deg!