Feit, lei & null motivasjon...

[AnonymBruker]

Skulle tro at når en er dritt lei av å være feit har man all motivasjon i verden til å gjøre noe med det. Noe jeg var, og gjorde noe med.

Jeg satte meg inn i kosthold, kalorier, BMR, porsjonsstørrelser, proteiner, karbohydrater, trening osv. Passet på å gjøre endringer jeg kunne leve med resten av livet slik at jeg skulle holde meg nede. Tok tilogmed pauser mellom hvert slag for at kroppen skulle få tid til å bli vant.

Jeg har vært 85kg... Tok av 10kg og holdte meg der i et års tid. Tok så av meg 5kg til og nådde 70kg. Da sverget jeg til meg selv at jeg ALDRI skulle bli 80kg igjen.

Det løftet holdte jeg, og vekta var stabil i 1,5 år, så spiste og trente jeg av meg 5kg til. Jeg var altså nede i 65-66kg, men hadde fremdeles en god mage og tykke lår, armer...

Men så skjedde det noe med bestevenninna mi, noe fantastisk stort, og jeg var og er dødsstolt av henne. Men det resulterte i masse god mat, vin og fest, og dermed var det gjort. Jeg este ut til 70kg igjen. Det er første gang jeg har gått opp igjen etter å ha slanket meg...

Men nå er jeg minst like lei av å slanke meg som jeg er av å være feit! Så jeg har null motivasjon. Jeg har virkelig gått inn for en livsstilsendring, ikke kortvarige endringer, noe som er grunnen til at det tok så lang tid å gå ned, og alikevel klarer jeg å kløne det til for meg selv:(

Så nå sitter jeg her i min selvmedlidenhet uten viljen til å i det minste komme ned på 65-66kg igjen... Hovedmålet har alltid vært 60kg. Blir så sint på meg selv fordi jeg ikke har motivasjonen eller viljestyrken til å bare gi faen i å spise...! Og jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke har motivasjon! Og jeg er enda sintere på meg selv fordi jeg sitter her å syter over det når det kun er jeg selv som kan gjøre noe med det!

Anonymous poster hash: fdfb7...d26

[AnonymBruker]

Ikke bank opp deg selv. Du er menneskelig og en del av det er å sjangle litt til siden av og til. Hopp opp på hesten igjen uten å tenke mer over det.

Anonymous poster hash: 4b055...972

[Nami]

Gratulerer! Er ikke ofte man hører om folk som klarer å gå ned i vekt på en sunn måte gjennom livsstilsendringer og som faktisk er villig til å bruke litt tid på det. Bare utifra det, så har du ihvertfall en større viljestyrke enn de fleste! Du må for all del ikke være sint på deg selv, du har all grunn til å være stolt av det du har oppnådd! Ingenting vil kunne endre på at du har klart å gå ned fra 85 kg til 65-66 kg, og du har jo ikke gått opp igjen spesielt mye av det du har klart å gå ned!

Får egentlig bare lyst til å si "Keep up the good work!", for det virker bare som du bare har hatt en liten utskeielse, det trenger ikke å bety så mye. Fortsett sånn som du gjorde før, og fokuser på all den gode sunne maten du kan spise, som får kroppen din til å føle seg bra og som gir deg den næringen du trenger. Hvis du ikke tenker på det som slanking, så er det kanskje litt lettere å håndtere? Tror det kan være lettere å overleve om du tenker på alt det du kan spise, fram for å tenke på det du ikke kan spise.

Og det ligger i menneskers natur å synes litt synd på seg selv innimellom, OG å føle seg teit for at man gjør det! Men det er lov. Så lenge du ikke gir helt opp, for du har et langt og godt liv foran deg og massevis av tid på å nå idealvekten din!

Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Gratulerer! Er ikke ofte man hører om folk som klarer å gå ned i vekt på en sunn måte gjennom livsstilsendringer og som faktisk er villig til å bruke litt tid på det. Bare utifra det, så har du ihvertfall en større viljestyrke enn de fleste! Du må for all del ikke være sint på deg selv, du har all grunn til å være stolt av det du har oppnådd! Ingenting vil kunne endre på at du har klart å gå ned fra 85 kg til 65-66 kg, og du har jo ikke gått opp igjen spesielt mye av det du har klart å gå ned!

Får egentlig bare lyst til å si "Keep up the good work!", for det virker bare som du bare har hatt en liten utskeielse, det trenger ikke å bety så mye. Fortsett sånn som du gjorde før, og fokuser på all den gode sunne maten du kan spise, som får kroppen din til å føle seg bra og som gir deg den næringen du trenger. Hvis du ikke tenker på det som slanking, så er det kanskje litt lettere å håndtere? Tror det kan være lettere å overleve om du tenker på alt det du kan spise, fram for å tenke på det du ikke kan spise.

Og det ligger i menneskers natur å synes litt synd på seg selv innimellom, OG å føle seg teit for at man gjør det! Men det er lov. Så lenge du ikke gir helt opp, for du har et langt og godt liv foran deg og massevis av tid på å nå idealvekten din!

Ønsker deg lykke til!

Takk for oppmuntring:)

Leste jo at det er dem som fortsetter å overvåke vekta og telle kalorier som holder vekta, og jeg er så LEI av å faktisk gjør disse tinga. Vet ikke om naturlig slanke faktisk bare er det av... ja, natur, eller om det faller dem mer naturlig å gjøre disse tingene. Synes det tar så mye tid, må føre mat-dagbok, telle kalorier hos greterode, føre trim, se hva som havner i minus, logge vekt og cm... Blir så lei. Tenkte at når jeg tok det så sakte så skulle det komme meg naturlig etterhvert, men den gang ei. Kanskje jeg ikke har foretatt så mye av en livsstilsendring som jeg trodde?

Ta i dag; mitt "budsjett" på 1500 kalorier er brukt opp for i dag(altså, med middag og kveldsmat som jeg ikke har spist enda, men planlagt hva er og hvor mye jeg skal spise). Pleier å ha litt slingringsmonn om noe uforutsett skulle dukke opp, men skjeier jeg ut i dag blir det bare tull. Og det blir å gå ganske lenge mellom mitt siste mellommåltid og middag fordi jeg må til byen en tur. Mer skal liksom ikke til før jeg plutselig føler jeg må sulte meg for å holde "budsjettet."

Ja, det er bare en dag, men en dag ofte blir mange dager... Sitter å gruer meg til påske og jul, redd for at jeg skal ese ut enda mer. De andre årene har jeg nesten bare spist hva jeg ville, da jeg returnerte til hverdagslivet kom de av av seg selv igjen. Men det gjorde de ikke denne gangen, da jeg feiret venninnen min...:\

Anonymous poster hash: 3fb52...31a

[Gjest Nanne70]

Kaloritelling er noe herk, og er "skyld" i at jeg har en årelang "karriere" som jojoslanker bak meg.

Er du sikker på at du behøver å telle kalorier? Det går an å passe på maten på andre måter også. Jeg er sikker på at du vet ganske nøyaktig hvilken mat du bør spise i hvor store porsjoner for å oppnå det samme som du oppnådde sist

Kan du ikke prøve å droppe veiingen og mat/trimdagbokføringen en stund, bruk heller tiden til å planlegge og lage sunn, god og velsmakende mat, og kos deg med maten, få tilbake matgleden! Stress har i alle fall ikke noen positiv innvirkning på vekta. Om du har et sunt lite ekstra mellommåltid i veska som du kan spise dersom det går lenge mellom måltidene, så er det neppe verdens undergang. Kanskje spiser du mindre til middag fordi du ikke er så sulten lenger?

Og du, ikke grue deg til jul og påske. Kos deg med julematen, kakene og godteriet, men begrens mengden, så slipper du det psykiske stresset med at du skal være "flink" og ikke spise noe av det du har lyst på.

Jeg tror mye av problemet mange sliter med, er disse stadige "utskeielsene" som jo egentlig ikke har noe i det daglige kostholdet vårt å gjøre, men det er blitt så vanlig at vi skal "unne oss noe", og det er som regel noe spiselig. Spis moderat i det daglige og spar utskeielsene til en helgedag og spesielle anledninger.

Alternativt kan du jo prøve lavkarbo Når jeg gikk på GR sist, slet jeg gjerne med at jeg var desperat sulten når jeg kom hjem fra jobb, og MÅTTE ha mat innen maks en halv time, ellers ble jeg sur. Nå kan det godt gå både 3 og 4 timer fra lunsj til middag uten at det er noe problem, fordi blodsukkeret mitt er stabilt på lavkarbo, noe jeg ikke opplevde at det var på standard lavkalori.

[Løvetanten]

Du trenger ikke gå rundt sulten om du spiser riktig mat. Ingen er bygd for å sulte over lang tid- kroppen vil rett og slett sabotere forsøket ditt. Sult=fare.

Om du vil gå ned i vekt uten å telle kalorier eller ha "matbudsjetter" så prøver du lchf. Det er bevist den aller beste måten å gå ned i vekt på en sunn måte.

http://www.kostdoktorn.se/viktnedgang/svart-ga-ner-i-vikt

I linken under er en mann som spiste 5800 kcal lavkarbomat i 3 uker. I følge kaloriberegninger skulle han ha gått opp 7,3 kilo, men gikk opp bare 1,3 kilo.

Så gjentok han eksperimentet med høykarbomat. 5800 kcal i 3 uker. Han gikk opp 7,1 kilo, altså 5 ganger mer enn på samme mengde lchf.

Deretter la han seg på en vedlikeholdsmengde av kalorier i form av lchf-mat. Han skulle altså spise sånn at han ikke gikk ned i vekt, men beholdt de 7,1 kiloene. Resultatet var at han gikk ned 2,1 kilo (hvis jeg husker rett)

http://www.kostdoktorn.se/ar-det-varre-att-overata-kolhydrater-an-lchf-mat

Det handler ikke om hvor mye du spiser, men om HVA du spiser

Endret 16. oktober 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Kaloritelling er noe herk, og er "skyld" i at jeg har en årelang "karriere" som jojoslanker bak meg.

Er du sikker på at du behøver å telle kalorier? Det går an å passe på maten på andre måter også. Jeg er sikker på at du vet ganske nøyaktig hvilken mat du bør spise i hvor store porsjoner for å oppnå det samme som du oppnådde sist

Kan du ikke prøve å droppe veiingen og mat/trimdagbokføringen en stund, bruk heller tiden til å planlegge og lage sunn, god og velsmakende mat, og kos deg med maten, få tilbake matgleden! Stress har i alle fall ikke noen positiv innvirkning på vekta. Om du har et sunt lite ekstra mellommåltid i veska som du kan spise dersom det går lenge mellom måltidene, så er det neppe verdens undergang. Kanskje spiser du mindre til middag fordi du ikke er så sulten lenger?

Og du, ikke grue deg til jul og påske. Kos deg med julematen, kakene og godteriet, men begrens mengden, så slipper du det psykiske stresset med at du skal være "flink" og ikke spise noe av det du har lyst på.

Jeg tror mye av problemet mange sliter med, er disse stadige "utskeielsene" som jo egentlig ikke har noe i det daglige kostholdet vårt å gjøre, men det er blitt så vanlig at vi skal "unne oss noe", og det er som regel noe spiselig. Spis moderat i det daglige og spar utskeielsene til en helgedag og spesielle anledninger.

Alternativt kan du jo prøve lavkarbo Når jeg gikk på GR sist, slet jeg gjerne med at jeg var desperat sulten når jeg kom hjem fra jobb, og MÅTTE ha mat innen maks en halv time, ellers ble jeg sur. Nå kan det godt gå både 3 og 4 timer fra lunsj til middag uten at det er noe problem, fordi blodsukkeret mitt er stabilt på lavkarbo, noe jeg ikke opplevde at det var på standard lavkalori.

Jeg måtte ha kaloritelling, særlig i starten. Er jo litt bedre nå, men om jeg ikke teller til en viss grad så ender det bare med at jeg regner med "litt ekstra" for å være sikker på at jeg ikke går over budsjett, og da ender det med at jeg tar i for hardt og så ender jeg opp med å ligge på 800 kalorier når jeg regner nøyere etter:P

Prøver å tenke mest på porsjonsstørrelse og riktig oppbygging(halvparten grønt, 1/4proteiner og pittelitt karbo), men tror kanskje jeg bruker kalori-tallene som en slags belønning, men kaloriene sier jo ikke noe om HVA jeg spiser. Klarer liksom ikke glede meg over mat, det er kun ork meg telling av kalorier, planlegging... ugh.

Begrense mengden har alltid vært et problem. Har vurdert å blir utreda for spiseforstyrrelser men synes liksom det er litt drøyt. Har dog minner om overspiseing helt tilbake til 8-årsalderen...:S

Lavkarbo har jeg prøvd en gang. Hvor ille kan det være, tenkte jeg. Havnet i ketose og 2 uker etterpå var jeg på legevakta... Samboeren min ble ganske sint gitt. Passer meg for karbs, men kjører ikke lavkarbo flere ganger:P Har uansett ikke så mye tro på sånne dietter der man må kutte ut hele matvaregrupper.

Du trenger ikke gå rundt sulten om du spiser riktig mat. Ingen er bygd for å sulte over lang tid- kroppen vil rett og slett sabotere forsøket ditt. Sult=fare.

Om du vil gå ned i vekt uten å telle kalorier eller ha "matbudsjetter" så prøver du lchf. Det er bevist den aller beste måten å gå ned i vekt på en sunn måte.

http://www.kostdoktorn.se/viktnedgang/svart-ga-ner-i-vikt

I linken under er en mann som spiste 5800 kcal lavkarbomat i 3 uker. I følge kaloriberegninger skulle han ha gått opp 7,3 kilo, men gikk opp bare 1,3 kilo.

Så gjentok han eksperimentet med høykarbomat. 5800 kcal i 3 uker. Han gikk opp 7,1 kilo, altså 5 ganger mer enn på samme mengde lchf.

Deretter la han seg på en vedlikeholdsmengde av kalorier i form av lchf-mat. Han skulle altså spise sånn at han ikke gikk ned i vekt, men beholdt de 7,1 kiloene. Resultatet var at han gikk ned 2,1 kilo (hvis jeg husker rett)

http://www.kostdoktorn.se/ar-det-varre-att-overata-kolhydrater-an-lchf-mat

Det handler ikke om hvor mye du spiser, men om HVA du spiser

Har alltid vært et mål for meg å ikke sulte meg. Jeg ønsket å gjøre varige endringer, og har til en viss grad gjort det, og å sulte meg er ikke en av dem:P Moren min har jojo-slanket seg så lenge jeg kan huske med alle mulige dietter, og sultet seg i tillegg. Ville ikke gjenta historien med meg selv.

Holder meg unna alle slike dietter. Stoler ikke helt på noen av dem uansett hvor mye bevis de finner for hverken det ene eller det andre. Jeg vet at jeg uansett ikke ville kunne holde en slik diett i det lange løp, hadde gått lei rett og slett. Og jeg vil gjøre endringer jeg kan leve med, det er jeg veldig fastsatt på. Selv om jeg bare delvis har lykkest så langt.

Anonymous poster hash: 3fb52...31a

[AnonymBruker]

Velg magert pålegg
Ikke ha smør på brødskiva
Kjøp dressinger på iherb uten kalorier
Ikke ha på saus på middager
Ta mindre porsjoner
Er det bursdag, så spis bare ett kakestykke
Drikk vin istedenfor øl og sprit
Drikk lettkakao
Velg frukt istedenfor sjokolade

Anonymous poster hash: d2da9...957

[Løvetanten]

Du sier at du prøvde lavkarbo. Hva spiste du da, og hva var grunnen til at du havnet på legevakta?

Ketose er jo ikke en farlig tilstand, men har du en underforliggende sykdom?

Lavkarbo er jo ikke nullkarbo. Du trenger ikke være i ketose for å ha gode effekter av karbohydratrestriksjon, for enhver reduksjon er positiv. Du skal jo ikke holde deg unna store matvaregrupper heller, tvert imot. Du kan spise alt du vil bare du passer på at karboinntaket ikke blir for høyt. Og jeg kan love deg at du blir god og mett av den typen mat.

Det du vil er å redusere inntaket- ikke nekte deg selv mat (som lavkalori-dietter gjør).

Forskingen viser helt entydig at lavfett-kosthold gir større risiko for hjertesykdom enn lavkarbo og høyere fettandel. Videre vet vi at mettet fett er bra for oss, ikke skadelig som vi trodde før. Vi vet også at fettfri kost gjør oss syke.

Du bestemmer selv

Her er et innlegg og en inspirasjonsblogg fra en tøff dame som hadde slitt med overvekt hele livet:

http://www.kostdoktorn.se/sa-lyckades-my-tappa-halva-sin-kroppsvikt

Endret 16. oktober 2013 av Løvetanten

[Gjest Nanne70]

Velg magert pålegg

Ikke ha smør på brødskiva

Kjøp dressinger på iherb uten kalorier

Ikke ha på saus på middager

Ta mindre porsjoner

Er det bursdag, så spis bare ett kakestykke

Drikk vin istedenfor øl og sprit

Drikk lettkakao

Velg frukt istedenfor sjokolade

Anonymous poster hash: d2da9...957

Dette høres bare trist ut. Hvor er de gode smakene og de sunne fettkildene?

[AnonymBruker]

Du sier at du prøvde lavkarbo. Hva spiste du da, og hva var grunnen til at du havnet på legevakta?

Ketose er jo ikke en farlig tilstand, men har du en underforliggende sykdom?

Lavkarbo er jo ikke nullkarbo. Du trenger ikke være i ketose for å ha gode effekter av karbohydratrestriksjon, for enhver reduksjon er positiv. Du skal jo ikke holde deg unna store matvaregrupper heller, tvert imot. Du kan spise alt du vil bare du passer på at karboinntaket ikke blir for høyt. Og jeg kan love deg at du blir god og mett av den typen mat.

Det du vil er å redusere inntaket- ikke nekte deg selv mat (som lavkalori-dietter gjør).

Forskingen viser helt entydig at lavfett-kosthold gir større risiko for hjertesykdom enn lavkarbo og høyere fettandel. Videre vet vi at mettet fett er bra for oss, ikke skadelig som vi trodde før. Vi vet også at fettfri kost gjør oss syke.

Du bestemmer selv

Her er et innlegg og en inspirasjonsblogg fra en tøff dame som hadde slitt med overvekt hele livet:

http://www.kostdoktorn.se/sa-lyckades-my-tappa-halva-sin-kroppsvikt

Lite karbohydrater, mye ost, smør og kjøtt. Havnet på legevakta fordi jeg fikk diare, oppkast, kaldsvettet, var blek, skalv og hadde hjertebank:P Ikke en opplevelse jeg vil ha igjen

Er ikke i tvil om det funker for mange(er vel derfor det er så populært), men helt ærlig synes jeg maten ble for feit(er ikke det ironisk?), så var ikke noe godt etter en stund heller.

Men takk uansett, er jo motiverende å lese om andres suksess selv om de valgte en anna vei:)

Har ikke talt kalorier, men prøver å holde på gode vaner, men jeg frykter at jeg spiser for lite for å være på den sikre siden av kaloribudsjettet:\ Så å telle kalorier trenger kanskje være for at jeg ikke skal spise for mye, men heller for lite så jeg sprekker. Om det gir noen mening:P

Men er så lei av å passe på å spise hverken for lite eller mye, riktig, samtidig som man må unne seg noe så man ikke sprekker... Bleh:( Vil bare bli ferdig med det, men selv om jeg kommer meg ned på målvekta så må jeg jo likevel passe på så jeg ikke går opp igjen! Det tar jo ALDRI slutt! :frown:

Går så mye energi på å passe på at jeg ikke får overskudd til skole eller hobbyer. Jeg elsker å male, men det har jeg ikke gjort på snart et år

Anonymous poster hash: 3fb52...31a

[Gjest Nanne70]

Hvis du spiste lavkarbo med hovedvekt på ost, smør og kjøtt, så forstår jeg godt at du ble lei, og det er kanskje forståelig at du ble dårlig også. Lavkarbo passer ikke for alle, og Skaldeman-varianten (som jeg tror du beskriver her), kan vel nesten beskrives som en ekstrem-variant. Det er ikke nødvendig å gå så hardt til verks for å lykkes med et lavkarbo-kosthold, og det finnes mange varianter. Jeg forstår imidlertid godt at du er skeptisk etter den opplevelsen du hadde.