Hvordan samsover dere - egentlig..?

[AnonymBruker]

Har nå samsovet med to barn mens de er/var spedbarn.

Dette skal jo være trygt om man ikke røyker, de har egen dyne, fast madrass osv. Fint i teorien, men min erfaring er at det går "etter boka" den første uka, før det sklir ut.

Praksis her er at babyen starter natta med egen minidyne ved siden av meg, litt høyt opp i senga. Når vi våkner har babyen krøpet inntil meg, og ned under min dyne. Jeg er stuptrøtt, og husker knapt om jeg har ammet i løpet av natta. Tviler sterkt på at jeg har flyttet babyen tilbake til sin forskriftmessige plass under babydyna ute på siden etter amming...

Når jeg har snakket med venninner om dette innrømmer de fleste at samsovingen sklir ut etterhvert som man begynner å slappe av/ blir trøtt nok.

Hvordan fungerer det hos dere, går det etter boka gjennom natta?

Anonymous poster hash: a8c3b...550

[AnonymBruker]

Vi har vel aldri samsovet "etter boken" egentlig. Vi har ikke byttet ut madrassen - selv om den er mykere enn en babymadrass, men ikke veldig myk. Vi røyker ikke noen av oss da. Baby lå i starten inntil meg unde armen min. Dvs. jeg ammet liggende på siden og baby sovnet, glapp taket og sov kinn-mot-pupp. Jeg hadde min nederste arm rundt hele baby, altså lå baby i min armkrok - ikke særlig etter forskriftene. Men da kunne vi begge sove og amme samtidig og jeg er zombie om natta og da ble det sånn. Baby hadde ikke egen dyne, men delte min. Hadde bare dyne fra livet og ned, mens jeg hadde fra livet og ned og i tillegg dradd godt oppover ryggen. Vi hadde deretter en periode hvor baby sov i vognbag ved siden av. Da ammet vi sittende og baby ble lagt tilbake i egen "seng". Etterhvert gikk vi igjen over til sovne i egen seng, amme liggende og bli værende i vår seng. Også da i armkrok og med felles dyne.

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

[AnonymBruker]

Ser for øvrig heller ikke helt vitsen med samsoving hvis de skal ha egen plass, egen dyne og ligge lenger opp en meg. Vi samsov/er fordi baby ønsket nærhet og da må man jo være nær tenker jeg da...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

[AnonymBruker]

Ser for øvrig heller ikke helt vitsen med samsoving hvis de skal ha egen plass, egen dyne og ligge lenger opp en meg. Vi samsov/er fordi baby ønsket nærhet og da må man jo være nær tenker jeg da...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

Akkurat det jeg tenker også, så jeg regner med at disse "reglene" ikke følges særlig lenge hos de fleste.

TS

Anonymous poster hash: a8c3b...550

[AnonymBruker]

Akkurat det jeg tenker også, så jeg regner med at disse "reglene" ikke følges særlig lenge hos de fleste.

TS

Anonymous poster hash: a8c3b...550

Det er vel og forskjell på årstidene og hvorvidt mor er frysen/varm av seg.

Jeg har behov for å pakke meg ganske godt inn på alle årstider utenom varmeste sommer, og det tror jeg hadde vært altfor varmt for babyen.

Er jo stor forskjell om man ligger med varm dyne eller ikke selv vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 8f9ce...ffb

[Nique]

De gangene vi samsover, så er det fordi vesla er kald ,etter min mening, så da ligger hun inntill meg, under min dyne. Vi har det ikke spesielt kaldt på soverommet, hun ligger på lammeskinn, og har dundyne, likevel skjer det stadig at hun er iskald på hender og føtter, og da sover hun dårlig. Da funker det dårlig med egen dyne en halv meter fra meg.

[Charlie28]

Vi har vel aldri samsovet "etter boken" egentlig. Vi har ikke byttet ut madrassen - selv om den er mykere enn en babymadrass, men ikke veldig myk. Vi røyker ikke noen av oss da. Baby lå i starten inntil meg unde armen min. Dvs. jeg ammet liggende på siden og baby sovnet, glapp taket og sov kinn-mot-pupp. Jeg hadde min nederste arm rundt hele baby, altså lå baby i min armkrok - ikke særlig etter forskriftene. Men da kunne vi begge sove og amme samtidig og jeg er zombie om natta og da ble det sånn. Baby hadde ikke egen dyne, men delte min. Hadde bare dyne fra livet og ned, mens jeg hadde fra livet og ned og i tillegg dradd godt oppover ryggen. Vi hadde deretter en periode hvor baby sov i vognbag ved siden av. Da ammet vi sittende og baby ble lagt tilbake i egen "seng". Etterhvert gikk vi igjen over til sovne i egen seng, amme liggende og bli værende i vår seng. Også da i armkrok og med felles dyne.

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

Dette hørtes veldig ut som oss..

Vi hadde egen dyne og ammemadrass i sengen, men det ble bare tull.. Gutten vår var veldig glad i kroppskontakt (mor også) så han lå i armkroken min med min dyne over. Slik gjorde vi på sykehuset også, og fikk ikke noe kjeft for det. Jeg er ikke så veldig varm heller, så virket ikke som om gutten vår ble for varm heller.

Når han ble 4 mnd begynte vi å legge han i egen seng om kvelden. Etter første nattamming (når jeg la meg) kom han oppi sengen igjen. Når han på sikt sluttet med nattammingen (bare 1 gang pr natt) la vi han tilbake i sengen. Så overgangen fra samsovingen til egen seng gikk veldig sakte og han virket trygg hele tiden.

Tror vi kommer til å gjøre det ganske likt med nestemann.. Ikke fordi det er det vi vil i utgangspunktet. Må jo si at drømmen er å ha et barn som sover i egen seng, og som kan sove i egen seng etter amming. Men, det er nok det som blir enklest på sikt

[Irja]

Jenta vår starter natta i egen seng, ved mating i 5-6 tiden sover hun mellom oss til ca 8. Egen dyne, men sklir nok litt inntil meg.. Hun er 8 Mnd nå da.

Da hun var nyfødt gjorde vi det på samme måte (bare at senga var inne hos oss)

[MsPaddington]

Jeg lar ikke babyen ligge under min dyne. Det er fordi han blir klissvåt av svette hvis han gjøre det (skjedde ved en glipp en gang - og aldri mer). Har alltid hatt han i sovepose og så har han ligget nær meg, men ikke under dynen. Ikke noe problem selv om jeg har ammet heller, - trenger jo ikke legge han inn under dynen av den grunn. Vi har en hard madrass (begge er avhengig av det) og ingen av oss røyker. Har aldri følt at det ikke har vært trygt for babyen å sove med oss. Nå samsover vi ikke lenger av den grunn at jeg etter hvert sov dårlig med han i senga.

[Gjest]

Ser for øvrig heller ikke helt vitsen med samsoving hvis de skal ha egen plass, egen dyne og ligge lenger opp en meg. Vi samsov/er fordi baby ønsket nærhet og da må man jo være nær tenker jeg da...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

For å slippe å gå og hente babyen annehver time for å amme,og for å slippe å måtte sitte ved siden av babysenga for å holde hånda/stryke på babyen hver gang den er urolig.Mye lettere og mer behagelig å gjøre det mens man selv får ligge.

[Gjest pysepusen]

Hun ligger for det meste under egen dyne, men på morgenkvisten kommer hun ofte under min.

[siebaeo]

Her veksler det mellom å sove i senga si rett ved siden av meg (som er best) og å sove ved siden av meg under egen dyne. En gang i mellom sovner jeg sånn at hun blir liggende inntil puppen. Men da våkner jeg og blir veldig redd! Er så redd for å kvele henne.. Jeg er ikke stor men puppene er ganske store og myke nå. Så jeg gjør mitt beste for å holde meg våken til hun er ferdig, og flytte henne opp til hodehøyde eller over i egen seng. Hun kjenner jo varmen, hører pusten og kjenner lukten av meg selv om jeg ikke ligger helt inntil når hun ligger høyre opp. Og ofte har jeg en hånd ved henne.

Jeg får helt angst av tanken på å våkne med henne helt klistret inntil meg (i tillegg til stiv nakke). Så jeg følger rådene så godt jeg kan.

[Sveva]

Her samsover vi nå fra litt utpå natta el morgenkvisten, da under min dyne. Har også prøvd å ha egen dyne til vesla, men det ble bare styr og jeg følte det var langt mer uoversiktlig. Hun har "ålet" seg nær meg helt fra hun var bitteliten, og ingen av oss er spesielt varme av oss, så det går helt fint.

Nå som hun er blitt så stor begynner jeg å bli klar for å få henne ut av senga HELE natten, men vi får se Ikke overraskende foretrekker hun å sove sammen med oss.

[vimsefrøken]

Jeg hadde babyene sovende i en liten vugge ved siden av min seng. Når de våknet og trengte amming tok jeg de opp i senga, ammet, la de tilbake i vugga. Fungerte helt fint. Og hadde heller ingen problemer når de da flyttet inn på eget rom, og større seng. Hendte seg at jeg sovnet fra under amminga, men da flyttet jeg barnet når jeg våknet. Men regelen var sove i egen vugge ved siden av. Ble barnet urolig var det bare å ta hånda ned i vugga og kose litt. Tror det er delvis derfor jeg alltid har hatt barn som har hatt null soveproblemer, mens jeg har sett andre venninner slite med å flytte barnet over i egen seng på eget rom, netter med gråting og stor frustrasjon. Barna har ikke lært seg å sove selv fra de var bittesmå og må brått lære det når de er større.

[AnonymBruker]

Er ikke disse "reglene" en sikkerhet da? En baby som havner under dyna eller blir liggende i en varm armkrok å puste inn karbondioksid kan jo ikke være bra? Folk hyler opp om krybbedød om noen har et langhåra lammeskinnspose men forhåndsregler ved samsoving er det ikke så nøye med????

Anonymous poster hash: a07c3...3e9

[siebaeo]

Er ikke disse "reglene" en sikkerhet da? En baby som havner under dyna eller blir liggende i en varm armkrok å puste inn karbondioksid kan jo ikke være bra? Folk hyler opp om krybbedød om noen har et langhåra lammeskinnspose men forhåndsregler ved samsoving er det ikke så nøye med????

Anonymous poster hash: a07c3...3e9

Må si meg litt enig her..

[AnonymBruker]

Må si meg litt enig her..

Ser poenget ditt, men tror egentlig ikke de som samsover er de som hyler høyest om krybbedød ditt og krybbedød datt. Tror heller at de som er så redd for krybbedød heller velger å ha baby i egen seng ved siden av/bedside crib/ammemadrass osv...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

[AnonymBruker]

For å slippe å gå og hente babyen annehver time for å amme,og for å slippe å måtte sitte ved siden av babysenga for å holde hånda/stryke på babyen hver gang den er urolig.Mye lettere og mer behagelig å gjøre det mens man selv får ligge.

Ja, dette skjønner jeg godt altså! Jeg hadde også en nattammer av rang! Men jeg antok litt for brått her at alle gjorde som oss :-P og hadde baby i seng inntil vår og derfor ikke måtte stå opp av sengen for å plukke opp til amming, stryke på, gi tilbake smokk osv :-P Vi hadde baby på vårt rom helt til han skulle avvennes, og da var det ikke lenger noen problemstilling å måtte stå opp i hytt og pine. Ser nå selvsagt, at jeg var litt for snever i uttalelsen min...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

[Gjest]

Ja, dette skjønner jeg godt altså! Jeg hadde også en nattammer av rang! Men jeg antok litt for brått her at alle gjorde som oss :-P og hadde baby i seng inntil vår og derfor ikke måtte stå opp av sengen for å plukke opp til amming, stryke på, gi tilbake smokk osv :-P Vi hadde baby på vårt rom helt til han skulle avvennes, og da var det ikke lenger noen problemstilling å måtte stå opp i hytt og pine. Ser nå selvsagt, at jeg var litt for snever i uttalelsen min...

Anonymous poster hash: bab6c...b5c

Det gjør ikke noe Hadde ikke plass til sprinkelsenga ved siden av egen seng, så den stod i fotenden

[MockingJay]

Er ikke disse "reglene" en sikkerhet da? En baby som havner under dyna eller blir liggende i en varm armkrok å puste inn karbondioksid kan jo ikke være bra? Folk hyler opp om krybbedød om noen har et langhåra lammeskinnspose men forhåndsregler ved samsoving er det ikke så nøye med????

Anonymous poster hash: a07c3...3e9

Sover som de andre her jeg. Babyen har aldri havnet under dyna, og siden vi begge er frossenpinner så nyter vi godt av det begge to. Dessuten så oser ikke armhulen min av kobondioksid.