Falt inn i spiseforstyrrelsens klør igjen..

[AnonymBruker]

Har vært normalt frisk fra den dumme spiseforstyrrelsen min i ett års tid, men nå er den tilbake igjen. Annenhverdag består kun av kaffe med lettmelk i, samt noen kopper buljong. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, jeg føler meg bare så trist og maktesløs

Anonymous poster hash: 60e90...9b4

[Gjest LonelyAngel]

Hvorfor gjør du dette her? Er det fordi du føler deg tykk?

Jeg er sikker på at du ser bra ut, og at det bare sitter i hodet Ta en telefon til fastlegen din om det ikke ordner seg.

[@Maja]

Korleis kom du deg ut av det sist? Trur det er viktig at du oppsøker hjelp frå nokon med kompetanse om spiseforstyrrelser så snart som mulig, så du kan bli frisk igjen. Spiseforstyrrelser er ikkje noko ein skal slite med aleine!

[Gjest HappyWaffle]

snakk med noen du føler forstår deg hvordan fikk du hjelp sist? kanskje det fungerer igjen?

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere!

Sist gang kom jeg meg ut av det med god hjelp fra psykologen min og at jeg fikk meg en kjæreste. Nå er forholdet mitt slutt, depresjonen og angsten gjør at jeg ikke har jobbet på lenge og jeg har ingen venner. Det med maten begynte med at jeg trengte kontroll. Det var tilfredsstillende å se vekta bli lavere og lavere. Nå er jeg tilbake der jeg startet og det kommer til å bli en jul og bursdag fra helvete nå

Anonymous poster hash: 60e90...9b4

[AnonymBruker]

Gå til legen.

Anonymous poster hash: 21a14...4af

[AnonymBruker]

Du vet du hva? Veien ut av en spiseforstyrrelse er som en berg- og dalbane for de aller fleste. Man har perioder der det går bra, og perioder der det går rett vest. Det er mer uvanlig å ikke ha tilbakefall enn å ha det, og det kan skje lenge etter man ser på seg selv som frisk.

Det viktigste nå er å akseptere at du har et tilbakefall, at det faktisk er greit. Når du aksepterer det er det lettere å komme seg på rett kjøl igjen. Du har det litt vanskelig nå, spiseforstyrrelsen har fått tak igjen, det er et tilbakefall, men helt normalt, og det går fint an å jobbe seg ut av det igjen.

Jeg hadde et tilbakefall i august. Det var utrolig mye hjelp i å ikke freake ut, men å tenke at dette er et steg på veien mot å bli helt frisk. Jeg kom meg ut av det, og fant ut hva som trigget tilbakefallet. Så nå er jeg en erfaring rikere og kan prøve å forhindre at det skjer igjen.

Det er ingen skam i å søke hjelp heller.

Anonymous poster hash: 53325...cdf

[Gjest Blondie65]

Du har tatt et veldig viktig steg på veien ut av den: erkjenne problemet. Nå er utfordringen å finne støttespillerne som kan hjelpe deg videre.

Fastlegen din er allerede nevnt - det er en god start.

Deretter er det små skritt i rett retning som teller.

Du har bekjemper en stor følelsesmessig påkjenning med det verktøyet du kjenner: kontroll over maten. Snakk med legen din om dette så du kan få nye verktøy.

Stor klem

[AnonymBruker]

Jaja... Føler med deg.

Selv hadde jeg ett tilbakefall som gikk i at jeg spiste en plate sjokolade og drakk 10 kopper kaffe hver dag i 6 uker. Jeg er ikke frisk etter to år, men har hengt mellom gode og dårlige perioder. Nå er jeg i en perioden hvor jeg spiser masse HELE tiden, og til jeg har vondt i magen, begynner å svette, og føler for å spy. Problemet nå er at jeg har lyst på noe HELE tiden, kroppen sier spis, og jeg gjør det for det er vanskelig å motstå.

Så klem til deg! Vit at du ikke er alene!

Anonymous poster hash: 34859...373

[AnonymBruker]

takk for så mange fine svar. Det hjelper å lese her inne. Stor klem til dere alle og en ekstra god klem til dere som sliter. Fastlegen skal kontaktes imorgen så bærer det rett inn i psykiatrien igjen.

Anonymous poster hash: 60e90...9b4

[AnonymBruker]

Jeg er midt inn i et tilbakefall selv. Det er så ille nå som det aldri har vært. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut Føler med deg! Si fra hvis du trenger en likesinnet å snakke med!

Anonymous poster hash: 587c0...132

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere!

Sist gang kom jeg meg ut av det med god hjelp fra psykologen min og at jeg fikk meg en kjæreste. Nå er forholdet mitt slutt, depresjonen og angsten gjør at jeg ikke har jobbet på lenge og jeg har ingen venner. Det med maten begynte med at jeg trengte kontroll. Det var tilfredsstillende å se vekta bli lavere og lavere. Nå er jeg tilbake der jeg startet og det kommer til å bli en jul og bursdag fra helvete nå

Anonymous poster hash: 60e90...9b4

Jeg også, jeg hadde spiseforstyrrelser da jeg var 13-14, nå er jeg 21 og fikk angst og depresjoner for et halvt år siden, nå sliter jeg med maten igjen i tillegg. Går veldig opp og ned for jeg hopper over det svarte hullet jeg absolutt ikke vil falle i igjen.

Jeg er her også for deg om du vil snakke!

Anonymous poster hash: 7de26...534

[Gjest Lunekjær]

Jeg er AB 132. Bare send PM trådstarter eller du 534, eller andre som vil snakke med noen som også sliter.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror den beste hjelpen dere som nå har tilbakefall kan få - i tillegg til profesjonell hjelp fra spesialister innen spiseforstyrrelser og psykolog - er samtaleterapi i grupper. Dvs at man får etablert en eller annen form for ettervern hvor man kan henvende seg dersom trangen til å bekjempe vonde følelser med kontroll av matinntaket skulle oppstå senere. Det å finne støtte i andre som har vært gjennom det samme kan være den beste hjelpen man kan få.

Jeg ønsker dere lykke til med den kampen dere nå skal gjennom, og deler ut gode klemmer til alle sammen